e er ein matematisk konstant og eit unikt reelt tal definert slik at arealet over x -aksen og under kurva y = 1 / x for 1 ≤ x ≤ e er nøyaktig lik 1.
Det viser seg at arealet for er . Altså har funksjonen same verdi som hellinga til tangentlinja for alle verdiar av . Meir generelt kan ein seie at berre funksjonar lik sin eigen derivert er på forma , kor er ein konstant. Funksjonen definert slik vert kalla eksponentialfunksjonen og er den inverse til den naturlege logaritmen, eller logaritmen til grunntalet . Talet er ofte definert som grunntalet til den naturlege logartimen (i dette tilfellet vert logartimen definert ved hjelp av eit integral), som grensa til ei viss følgje, eller som summen av visse rekkjer.
Talet er eit av dei viktigaste tala i matematikken, i lag med dei additive og multiplikative identitetane 0 og 1, konstanten π og den imaginære einingane . Desse fem konstantane utgjer Euleridentiteten.
Talet vert stundom kalla eulertalet etter den sveitsiske matematikaren Leonhard Euler. ( må ikkje forvekslast med —Euler–Mascheroni-konstanten, som stundom vert berre vert kalla Eulerkonstanten.)
Talet er irrasjonalt; det er ikkje eit forhold mellom heiltal, og heller ikkje transcendentalt eller rota av eit polynom med heiltal som koeffisientar. Den numeriske verdien til med tjue desimalar er
Konstanten vart først nemnd i skriftlege kjelder i 1618 i ein tabell i tilleggsnotatet til eit verk om logaritmar av John Napier. Verket inneheldt ikkje sjølve konstanten, men berre ei liste over naturlege logaritmar som vart rekna ut frå konstanten. Ein reknar med at tabellen vart skriven av William Oughtred. «Oppdaginga» av sjølve konstanten er tilskriven Jacob Bernoulli, som prøvde å finne verdien av uttrykket (som i røynda er ):
Første gongen konstanten vart brukt, då som bokstaven , var i brev frå Gottfried Leibniz til Christiaan Huygens i 1690 og 1691. Leonhard Euler starta å nytte bokstaven for konstanten i 1727, og den første publikasjonen med var Euler sin eigen Mechanica (1736). Dei neste åra nytta enkelte forskarar bokstaven , men etter kvart vart meir vanleg og til slutt standarden.
Den eksakte årsaka til at ein nytta bokstaven er ikkje kjend, men det kan ha vore fordi det er første bokstaven i ordet eksponential. Ei anna mogeleg årsak er at Euler nytta fordi det var den første vokalen etter som han alt nytta for eit anna tal.
Talet kan representerast på mange forskjellige måtar, som ei uendeleg rekkje, eit uendeleg produkt, ein kjedebrøk eller som grenseverdien til ei rekkje.
Som ein grenseverdi vert definert
Dette er den vanlegaste måten å representere konstanten på.
Ein kan òg definere som summen av følgjande uendelege rekkjer
der er fakultetet av .
kan òg definerast som det unike talet slik at
Desse forskjellige definisjonane har vorte bevist å vere ekvivalente.
Ein ikkje så vanleg måte å representere på er som kjedebrøken
som kan skildrast på den meir kompakte forma:
Denne måten å representere på inkluderer Pippengerproduktet
og Guilleraproduktet
kor den te faktoren er te-rota av produktet
er grunntalet for den naturlege logaritmen:
Vidare er irrasjonalt, og transcendentalt ifølgje Lindermann-Weierstrass-teoremet. Dette vart først bevist av Charles Hermite i 1873.
Med omsyn til Eulerformelen er
Spesialtilfellet kor er kjend som eulerlikskapen:
Dei harmoniske funksjonane kan berre representerast ved eksponensialfunksjonar.
Mange vekst- og nedbrytingsprosesser kan modellerast gjennom eksponentialfunksjonar. Eksponentialfunksjonen er viktig fordi det er den unike funksjonen som løyser differensiallikninga
er lik sin egen deriverte. Den mest generelle funksjonen som er sin egen deriverte er , kor er ein konstant.
For oppnår ein maksimum for funksjonen
Meir generelt gjev verdien maksimum for funksjonen
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article E i matematikk, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.