Faryngitt er ei samlenemning for betennelse i svelget bak i halsen.
Det plar å vere smertefullt, og er den vanlegaste årsaka til sår hals.
Betennelsen kan vere anten kronisk eller akutt (snøggvoren og kortvarig). Faryngitt kan føre til at mandlane blir oppblåste, slik at dei forstyrrar svelging og pusting. Faryngitt kan følgjast av hoste eller feber, særleg viss den skuldast systemisk infeksjon.
Dei fleste akutte tilfella skuldast virusinfeksjonar (40—80 %), medan resten skuldast bakterieinfeksjonar, soppinfeksjonar eller irritasjonsmiddel som til dømes miljøgifter eller kjemikaliar. Behandling av virusinfeksjon er i hovudsak symptomatisk, men bakterie- og soppinfeksjon kan behandlast med høvesvis antibiotika og antimykotika.
Ordet kjem frå det greske ordet pharynx som tydar «strupe», og etterstavinga -itis som tydar «betennelse».
Faryngitt er ein betennelse som vanlegvis skuldast øvre luftvegsinfeksjon. Den kan klassifiserast som akutt eller kronisk. Akutt faryngitt kan vere katarral, purulent eller ulcerativ, avhengig av virulensen til den utløysande agenten og immunkapasiteten til det vedkomande individet. Kronisk faryngitt er den vanlegaste øyre-nase-hals-sjukdommen og kan vere katarral, hypertrofisk eller atrofisk.
Viss betennelsen også omfattar halsbetennelse (tonsillitt) blir den gjerne kalla faryngotonsillitt. Ein annan underklassifikasjon er nasofaryngitt (vanleg forkjøling).
Storparten av tilfella skuldast overføringa av infeksiøse organismar frå nærkontakt med ein smitta person.
Desse utgjer om lag 40—80 % av alle infeksjonane og kjenneteiknar ei rekkje ulike virusinfeksjonar.
Ei rekkje bakteriar kan føre til infeksjon i halsen. Den vanlegaste er gruppe A-streptokokkar, men andre døme er Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Bordetella pertussis, Bacillus anthracis, Corynebacterium diphteriae, Neisseria gonorrhoeae, Chlamydophila pneumoniae og Mycoplasma pneumoniae.
Streptokokkhalsinfeksjon er valda av gruppe A betahemolytiske streptokokkar (GAS). Det er den vanlegaste årsaka til bakteriell faryngitt (15—30 %). Vanlege symptom er feber, sår hals og store lymfeknutar. Det er ein smittsam infeksjon som kan spreiast ved kroppskontakt med andre personar. Sikre diagnosar kan gjerast med halskultur. Antibiotika kan bidra til å minske komplikasjonar og minske rekonvalesenstida.
Fusobacterium necrophorum er til vanleg busett i halsfloraen og kan stundom føre til peritonsillære abscessar. Ved 1 av 400 tilfelle ser ein Lemierres syndrom.
Difteri er ein potensielt livstrugande øvre luftvegsinfeksjon som skuldast Corynebacterium diphtheriae, som i stor grad er utrydda i utviklingslanda sidan innføringa av barndomsvaksinering, men som fortsatt finst i den tredje verda og i aukande grad i Aust-Europa. Antibiotika er nyttig i dei tidlege stadia, men læking plar å vere veldig langsam.
Andre årsaker er sjeldne, men ofte svært dødelege, medrekna infeksjonar i det parafaryngeale rom: peritonsillær abscess, infeksjon i spatium submandibulare («Ludwigs angina») og epiglotitt («strupelokbetennelse»).
Av og til kan faryngitt skuldast soppinfeksjon av Candida albicans og føre til trøske (oral candidainfeksjon).
Faryngitt kan òg oppstå ved mekanisk, kjemisk eller termisk irritasjon, til dømes frå kald luft eller syrerefluks. Lækjemiddel som pramipeksol og antipsykotika kan føre til faryngitt.
Poeng | Sannsyn for infeksjon | Behandling |
---|---|---|
1 eller mindre | <10 % | Antibiotika og halskultur er ikkje påkravd |
2 | 11–17 % | Antibiotika basert på kultur eller RADT |
3 | 28–35 % | |
4 eller 5 | 52 % | Empirisk antibiotikabehandling |
Det kan vere vanskeleg å skille mellom virus- og bakterieinfeksjonar på grunnlag av symptoma, så ein plar å ta halsprøve for å utelukke bakterielle årsaker.
Modifiserte Centor-kriterium kan brukast for finne behandling til pasientar med faryngitt. Den er basert på 5 kliniske kriterium som kan auke sannsynet for infeksjon.
Eitt poeng er gitt for kvar av kriteria:
McIsaac-kriterium byggjer på Center:
Infectious Disease Society of America rådar imot bruk av empirisk antibiotikabehandling og seier at antibiotika berre bør brukast etter positive prøvar. Prøvar er ikkje påkravd hjå barn under 3 år sidan gruppe A-streptokokkar og revmatisk feber er sjelden, med midnre dei òg har sjuke søsken.
Behandlinga plar å vere symptomatisk. Spesifikke behandlingar er effektive ved bakterie-, sopp- og herpes simplexinfeksjonar.
Alternative behandlingar blir ofte fremja og brukt som behandling av sår hals. Dei har lite prov for effektiv verknad.
Akutt faryngitt er den vanlegaste årsaka til sår hals. Akutt faryngitt og sår hals blir diagnostisert i 1,9 millionar menneske årleg i USA.
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Faryngitt, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.