Covid-19: Viral luftveisinfeksjon forårsaket av SARS-CoV-2

Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019. Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien som de fleste vestlige land begynte å ta alvorlig i mars 2020 i form av strenge smitteverntiltak, i Norge 12. mars 2020. Mutasjoner av viruset førte til at sykdommen endret seg over tid, og en sykdom som var svært smittsom og alvorlig ble etter hvert enda mer smittsom men mindre alvorlig.

Koronavirussykdom (COVID-19)
Område(r)		Infeksjonsmedisin, pulmonologi, virologi, epidemiologi, akuttmedisin
Symptom(er)		Hoste, feber, respirasjonssvikt, hodepine, myalgi, utmattelse, hemoptyse, diaré, dyspné, lymfopeni, anemi, anosmi, ageusi, hypoksi, skjelving, nesetetthet, anoreksi, kvalme og brekninger, konjunktivitt, magesmerte, viral pneumoni, hjerneskade, delirium, psykose, hjernebetennelse, enanthem, utbrenthet, erektil dysfunksjon
Smittemåte		Luftsmitte, dråpesmitte, kontaktsmitte, direkte overførsel, overflatesmitte, øyeninfeksjon
Inkubasjonstid		2 dager–14 dager
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		U07.1 2019-nCoV acute respiratory disease
OMIM		301051
DiseasesDB		60833
MedlinePlus		007768
eMedicine		2500114
MeSH		C000657245

Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan. SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad i Hubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikk lungebetennelse av ukjente årsaker. 2. januar kunne 27 innlagte (av 41) smittespores til salgsbodene ved Huanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked for ye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr. Den aller første pasienten identifisert med covid-19 hadde ingen epidemiologisk tilknytning til noen andre smittede, mens den første som døde av viruset, og kona hans, var kontinuerlig i kontakt med markedet.

Det tidligst datofestede kjente tilfelle med det man senere erkjenner som symptomer, ble meldt den 1. desember 2019, og dette var i en person som verken hadde vært eksponert for markedet, eller for de noen av de øvrige 40 første innlagte. En stor gruppe kinesiske forskere fra forskjellige institusjoner hadde i en studie, som er blitt publisert i The Lancet, fremlagt detaljer om de første 41 sykehuspasienter som hadde bekreftede SARS-CoV-2-infeksjoner. Deres data viste at 13 av de 41 ikke hadde hatt noen direkte eller kjent indirekte kontakt med markedet. Dette er et signifikant tall, ifølge Daniel Lucey, en ekspert på smittsomme sykdommer. I en senere publisering rapporterte The Lancet at av de første 99 mennesker med bekreftet COVID-19 i Wuhan Jinyintan-sykehuset mellom 1. og 20. januar 2020, hadde 49 vært eksponert for markedet. Publikasjonen uttrykte imidlertid ikke noe synspunkt om hvorvidt markedet var utgangspunkt, eller bare et viktig ledd, for epidemien.

For å komme sannheten nærmest mulig var det mellom 1. og 12. januar 2020 tatt flere hundre prøver fra dyr som var på markedet. Ifølge Chinese Center for Disease Control and Prevention viste 33 av 585 prøver tatt på markedet tilknytning til coronavirus disease 2019 (COVID-19), og 31 av dem fra den del av markedet der det i særdeleshet var salg av ville dyr. Dette var en annen indikasjon på at markedet spilte en rolle, men det er omstridt om denne rollen innebærer at markedet var selve startpunktet for det hele.

Epidemien det er tale om kan uansett antas å ha en forbindelse til smittestoffer i et eller flere dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Dette og lignende markeder solgte en rekke type dyr og fisk til bruk i matlaging, og mange av disse dyrene/fiskene var både uvanlige og sjeldne.

Kinesiske forskere isolerte i desember 2019/januar 2020 et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent lik gensekvensen i SARS-CoV. ^{[trenger referanse]}

17. mars publiserte Nature en artikkel som hevder at det er svært usannsynlig at viruset er genmanipulert, men det originale SARS-viruset har kommet seg ut av virus-laboratorier før. Det kan ikke helt utelukkes at viruset har mutert i cellekulturer under studier av SARS, men det er usannsynlig.

 

Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19.

 

Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase

• Vanlige symptomer:
  • Feber
  • Hoste
  • Tretthet
  • Nedsatt smak- og luktesans

• Mindre vanlige symptomer:
  • Vondt i halsen
  • Hodepine
  • Sykdomsfølelse
  • Muskelsmerter
  • Magesmerter, diare
  • Røde eller irriterte øyne
• Alvorlige symptomer:
  • Kortpustethet
  • Tap av tale, bevegelighet eller forvirring
  • Brystsmerter
• Mulige komplikasjoner:
  • Lungebetennelse, lungesvikt
  • Sepsis
  • Blodpropp

• Mulige senfølger:
  • Tung pust, utmattelse, reduksjon i mobilitet
  • Angst, depresjon, søvnproblemer
  • Hjernesvinn i de regionene av hjernen som har sammenheng med lukt og smak

Enkelte smittede merker lite eller ingenting av symptomer. Den symptomfrie kan likevel i en viss grad spre smitte videre så lenge infeksjonen varer.

Fullvaksinerte personer rammes i sjeldnere grad av Covid-19, og i den grad de likevel rammes, får de gjerne færre og mildere symptomer.

Per mars 2022 er over 6 millioner døde på verdensbasis.

Hoveddelen av behandlingen rettes mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne, for eksempel med respirator for pasienter som ikke greier å puste på egen hånd.

Viruset muterer fort. De variantene som var mest vanlige under starten av epidemien, rammet i stor grad nedre luftveier. Omikron-familien av varianter, som er mest vanlige per mars 2022, rammer i større grad øvre luftveier og gir færre og mildere symptomer.

I begynnelsen av pandemien var isolasjon, smittesporing og karantene de beste tiltakene mot pandemien, siden det da ikke var funnet noen medisin eller vaksiner som kunne stoppe viruset da. Senere har det blitt utviklet flere effektive vaksiner mot COVID-19.

Vaksinene som ble laget mot tidligere varianter, fungerer godt også mot Omikron.

Noen av symptomene ved Covid-19 kan man også finne som bivirkninger ved vaksinering, men da mye sjeldnere og mildere.

Da COVID-19 skapte en pandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19. Verdens helseorganisasjon satte sosial distansering og håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt mot virus, men også håndsprit viste seg effektivt mot denne typen virus. For å unngå spredning ble det oppfordret til å hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for slik å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og fysisk kontakt som håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses.

Tidlig i pandemien viste undersøkelser av de som har blitt smittet at personer med blodtype O litt sjeldnere blir syke enn personer med blodtype A.

Allerede høsten 2020 begynte det å komme vaksiner mot den nye sykdommen. I august 2020 hevdet russiske myndigheter å ha en fungerende vaksine, og 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNtech.

En norsk eksperimentell studie publisert i 2022 viste ingen effekt av tran sammenlignet med placebo av vanlig plantebasert (mais) matolje med hensyn til faren for å bli smittet og utvikle sykdommen. Tran hadde heller ingen effekt mot andre luftveissykdommer.

Etablert behandling

Per august 2021 fantes det få anerkjente måter å behandle personer som ikke er immuniserte på. De minst syke pasientene ble typisk gitt oksygen gjennom nesekateter. Litt sykere pasienter ble gitt pustehjelp med BIPAP eller CPAP.

For sykeste pasienten var det aktuelt med intensiv behandling med intubasjon og respirator. Øvrig behandling var organunderstøttende behandling samt tromboseprofylakse. Det ble også gitt antibiotikaprofylakse etter behov. Man gav også noen typer steroider til de mest kritisk syke.

Det finnes ingen etablert spesifikk terapi mot Covid-19 men utprøving med antivirale og immunmodulerende legemidler foregår, i tillegg til bruk av plasma fra tidligere smittede personer.

16. juni 2020 ble det kjent at steroidet Deksametason øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene. Deksametason viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.

I mai 2021 i India ble det rapportert om alvorlige soppinfeksjoner (mucormycosis) hos mennesker som har gjennomgått Covid-19. Risikofaktorer ble tilskrevet høydose steroid-behandling, nedsatt immunforsvar og diabetes. Indiske leger anbefaler dermed tilbakeholdenhet med bruk av steroider.

I mai 2021 ble det også kjent fra en gjennomgang av tilgjengelig forskning, med høy grad av sikkerhet, at plasma fra personer som nylig har gjennomgått Covid-19 ikke fungerer som behandling.

Eksperimentell behandling

Det fantes i starten på pandemien ingen medikamentell behandling for Covid-19, men det ble satt i gang forskning på flere nye og eksisterende legemidler for å se om de kunne ha effekt. Blant annet startet WHO studier på Lopinavir-Ritonavir, Hydroksyklorokin og Remdesivir. En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19.

Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19. Hydroksyklorokin, som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19. Remdesivir ble opprinnelig utviklet mot Hepatitt C-virus og Ebola. Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker. Det europeiske legemiddelverket (EMA) hadde per november 2021 godkjent Veklury (remdesivir) for bruk.

En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier. I 2022 hadde europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter samt Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert kunnskapsgrunnlaget for bruk av ivermektin til forebygging og behandling av covid-19. De konkluderer med at data ikke støtter bruk, utenom i studier.

Et større prosjekt med kliniske studier i Brasil, kalt «The Together Covid-19 Trial» sponset av blant andre Bill & Melinda Gates Foundation utfører studier med sikte på å finne eksisterende medisiner som er effektive mot Covid-19 og som kan gjenbrukes til dette formålet. Medisiner som inngår i studiene er Hydroksyklorokin, Lopnavir-Ritonavir, Ivermektin, Fluvoksamin, Metformin, Interferon-Lambda og Doxazosin. Resultatene så langt viser ingen effekt for Metformin. Studier viste heller ingen effekt for Hydroksyklorokin og Lopnavir-Ritonavir. En studie viste lovende resultater for behandling med Fluvoksamin i form av redusert behov for sykehusopphold og redusert dødelighet.

Et nytt legemiddel kalt Molnupiravir fra Merck skal høsten 2021 ha vist gode resultater i en fase 3-test, og legemiddelfirmaet skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.

Legemiddelselskapet Pfizer annonserte i november 2021 et nytt antiviralt legemiddel kalt Paxlovid som skal være 89% effektivt mot Covid-19 ifølge deres egen interimstudie. De skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.

Det forgegår studier på bruk av monoklonale antistoffer mot Covid-19, men en gjennomgang av forskningen per september 2021 sier det er for tidlig å konkludere om dette har noen effekt. Det europeiske legemiddelverket (EMA) har per november 2021 godkjent to legemiddel av denne typen for bruk i Europa: Regkirona (regdanvimab) samt Ronapreve (casirivimab / imdevimab).

Influensamedisinen Favipiravir er godkjent i India og Russland mot covid-19, mens Statens legemiddelverk "mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon rundt nytte og risiko for å anbefale bruk av favipiravir ved covid-19 infeksjon."

Kosttilskudd

En rekke næringsstoffer er viktige for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, og eventuell mangel på noen av disse kan gjøre en mer utsatt for en rekke smittsomme sykdommer, inkludert Covid-19. Det understrekes at vitamintilskudd ikke regnes som behandling, det vil si at de kan ikke kurere Covid-19, men for personer som mangler bestemte vitaminer er det en god idé å ta tilskudd.

Enkelte studier har vist at Covid-19 syke kan ha mangel på vitamin-D og at vitamin-D-tilskudd kan gi mildere forløp av sykdommen og bedre prognose. En systematisk gjennomgang av forskningen på dette området per mai 2021 viser at bevisene fortsatt er svake. Vanlige kilder til vitamin-D er kosthold som inkluderer fet fisk eller eksponering for sollys. I Norge er tilskudd i form av for eksempel fiskeoljekapsler anbefalt for folk som ikke får nok sollys til å opprettholde normale nivåer av vitamin-D. Dette er mest aktuelt i vintermånedene, og spesielt for folk som bor nord for polarsirkelen.

Enkelte tidlige studier har anslått at om lag 10-20 prosent av mennesker om har blitt smittet av Covid-19 vil oppleve senvirkninger som varer lenger enn en måned. Disse senvirkningene kan involvere mesteparten av kroppens organer. Nøyaktig virkningsmekanisme er foreløpig ikke kjent, men det eksisterer flere teorier.

Med «alvorlig forløp» menes ethvert tilfelle av sykdommen som resulterer i innleggelse på sykehus. Sykehusinnleggelse vil typisk først være aktuelt når symptomer som pustevansker opptrer. Pustevansker innebærer en traumatisk opplevelse for den det gjelder.

Per 30. juli 2021 var det i Norge 4702 innlagte per 137127 bekreftet smittede, noe som gir en øvre grense for risiko for alvorlig forløp på 3,4 % for smittede, den reelle risikoen er sannsynligvis noe lavere pga. mørketall. Det samsvarer godt med det globale tallet som er 3-4 %.

Aldersfordeling for pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, for perioden 2. mars 2020 – 15. august 2021. Den grafiske fremstillingen er befolkningsjustert, slik at den skal gi et bedre bilde av relativ risiko for aldersgruppene.

Det ble bestemt at sykehjemsbeboere som ble smittet av Covid-19 skulle behandles på institusjonen og ikke legges inn på sykehus, slik at andelen eldre er lavere en den ellers ville vært. Personer under 18 år synes i stor grad å ikke bli syke.

Tallene viser tydelig at sykdommen også rammer unge voksne. Dette står i kontrast til den utbredte misoppfatningen at det er kun eldre som rammes av «korona», noe som slettes ikke er tilfelle.

Per 15. august 2021 var det 905 intensivpasienter per 4771 innlagte, en andel på 19%, og dødsfall for intensivpasienter var 171 eller 19%. Denne lave dødsraten er takket være kontroll på smitteutbredelsen i Norge. I land som ikke har kontroll med smittespredningen vil dødsratene som følge av manglende intensivkapasitet være mange ganger høyere.

Sannsynligheten for alvorlig sykdom eller død er avhengig av hvilken variant av Sars-CoV-2 man er smittet av.

Sannsynligheten for å dø av sykdommen øker markant med alderen og dobles for omtrent hvert åttende år. Dette er en av grunnene til høyere dødelighet i rike land (med en eldre befolkning) enn fattigere land. For en tilfeldig utvalgt person i Uganda er dødeligheten en tidel sammenlignet med Japan eller Italia, ifølge The Economists beregninger. Røyking og overvekt øker også sannsynligheten for å dø dersom man blir smittet.

Tall fra Nord-Italia i første halvdel av 2020 viste at dødeligheten av sykdommen øker dersom sykehuskapasiteten, spesielt på intensiv avdelingene, overskrides. De fleste land hadde i 2020 ikke kapasitet til å håndtere en pandemi av økonomiske grunner, man var derfor avhengig av landsdekkende sosial distansering og karantene-tiltak for å holde smittetrykket i populasjonen lavt og dermed håndterbart for sykehusene.

I Norge hadde vi per 30. juli 2021 ifølge tall fra FHI, 799 døde per 137127 bekreftet smittede som gir en dødelighet på 0.58%. Dette er betydelig lavere en hva som er rapportert som global dødelighet på 2.13% basert på tall fra samme dato fra Johns Hopkins universitetet. I februar 2022 ble opp til 29475 smittede rapportert inn på en dag (07.02.22). Da smittetallene falt i mars økte dødstallene. I mars 2022 hadde Norge hatt nesten 1,4 millioner smittede og litt over 2300 døde, (426 døde pr million) mens USA da hadde over 3000 døde per million og Peru over 6200.

Dødeligheten er som tidligere nevnt sterkt aldersbetinget.

Covid-19 assosierte dødsfall i Norge, etter kjønn og aldersgruppe per 30. juli 2021. Tallene er ikke befolkningsjusterte. Kilde: FHI.

Tallene viser at menn har en større risiko for å dø. Grunnen til den store kjønnsforskjellen i dødsfall i aldersgruppen over 90 år, skyldes sannsynligvis at det finnes langt flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen.

• (en) COVID-19 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Nytt koronavirus – fakta, råd og tiltak». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 29. februar 2020. 
• (no) «Fakta om nytt koronavirus». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 29. februar 2020. 
• (no) «Reiseråd». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 29. februar 2020.