Hodepine: Smerter i hodet

Hodepine skyldes signaler som samhandler mellom hjernen, omkringliggende nerver og blodårer. Man skiller mellom primære, sekundære, og ekstrakranielle hodepiner.

Hodepine
– hodepine er en tilstand med smerter i hodet –
Område(r)		Nevrologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		R51
ICD-9-kode		339.0 - 784.0
ICPC-2		N01
DiseasesDB		19825
MedlinePlus		003024
MeSH		D006261

Byrden hodepine gir anses å være både undervurdert og underbehandlet av det medisinske samfunnet. I motsetning til de fleste kroniske sykdommer, er mye av sykdommen assosiert med hodepineforstyrrelser blant ellers unge, sunne mennesker. Utbredelsen har en tendens til å toppe seg blant de mellom 25 og 40 år, og lidelsene avtar gjerne med alderen hos begge kjønn. Kvinner har imidlertid en tendens til å lide mer enn menn. Det er imidlertid uklart i hvilken grad hodepine har regionale forskjeller, siden nasjonale metoder for datainnsamling, diagnostiske kriterier og kulturell karakterisering kan påvirke disse dataene.

En studie i regi av Global Burden of Disease, publisert i Lancet Neurology, viser at cirka 1 milliard mennesker hadde migrene og 1,9 milliarder hadde tensjonshodepine i 2016. En undersøkelse viser at personer med lavt oksygenopptak (O₂) har over dobbelt så stor risiko for å ha problemer med hodepine. En annen studie viser at folk som har jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle demens.

Hodepine kan defineres på mange ulike måter, og det finnes trolig mer enn 400 ulike former for hodepine, fordelt på 14 hovedtyper. Derfor har noen av verdens ledende spesialister på hodepine gått sammen om å lage en egen standard for hodepinelidelser. Som sådan er altså hodepinepasienter en heterogen gruppe.

 

 

Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter at hodepine er blant de mest vanlige sykdommene i nervesystemet, og organisasjonen estimerte (8. april 2016), at omkring halvparten av alle voksne mennesker i verden har hatt hodepine minst én gang i løpet av det siste året. WHO bekrefter også, at hodepine har en tendens til å treffe befolkningen i de mest produktive årene av arbeidskarrieren, fra sent i tenårene til tidlig i femtiårene. Derfor blir tapet av skole- og arbeidstid betydelig. I Storbritannia alene, for eksempel, er migrene alene årsaken til 25 millioner tapte skole- og arbeidsdager hvert eneste år. Og WHO antar at tensjonshodepine og medikamentoverforbrukshodepine samlet utgjør et minst like stort økonomisk tap.

WHO oppgir at manglende kunnskap om hodepine innen primærhelsetjenesten, manglende bevissthet i befolkningen som følge av mangelfull helsefaglige informasjon, og mange regjeringers økonomiske innstramninger og kostnadsreduksjoner i de offentlige helsebudsjettene som hovedårsakene. I mange land er behovet for å etablere tverrfaglige hodepineklinikker i statlig regi presserende, siden diagnostiseringen i mange tilfeller tar for lang tid.

Steiner et al.^[hvem?] (2019) publiserte den 4. mars 2019, på vegne av European Headache Federation (EHF) og Lifting The Burden (LTB), en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Headache and Pain som omhandler et nytt og omfattende initiativ om dannelse av spesialiserte hodepinesentre innenfor en strukturert nasjonal hodepinetjeneste, der både standarder og kriterier for ekspertisesentre inngår.

Initiativet har som formål

• å inspirere og promotere, eller stimulere til etablering av, ekspertisesentre i hodepine;
• å definere rollen til slike sentre innenfor en optimalt strukturert og organisert nasjonal hodepinetjeneste;
• å lage kriterier som anerkjenner sånne sentre som eksemplariske for å fylle denne rollen;
• å legge grunnlaget for, og initiere og motivere, samarbeide og danne nettverk mellom sånne sentre, både nasjonalt og internasjonalt;
• og å forbedre leveransen og kvaliteten av helsetjenesten for hodepine.

 

Hodepine Norge anbefaler alle med gjentatt tilbakevendende hodepine og hodepine som går ut over ens daglige virke og gjøremål å oppsøke lege for en diagnose. Dette gjelder også dersom eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer karakteristikk.

Barn og unge som sliter med hodepine må alltid tas på alvor. Frykten for kronifisering er også reell, noe professor dr. med. Stein Knardahl stadfester i en kronikk om kroniske smerter, publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening den 20. september 2001. I mange tilfeller er årsaken til kronifisering feilbehandling, som følge av manglende og/eller feil diagnostisering og behandling over tid. Videre bidrar også medikamentelt overforbruk til kronifisering.

Barn kan ikke alltid beskrive hodepinen, slik voksne kan. Mange barn går udiagnostisert med en sykdom som uten riktig behandling kan gi alvorlige kroniske følger, som tapt skolegang, utdanning, karrière og et redusert sosialt liv. Det er en kjensgjerning, at 1–2 barn i hver skoleklasse i snitt lider av migrene. Migrene hos barn arter seg imidlertid ofte annerledes enn hos voksne. Derfor er det både viktig og riktig å oppsøke lege om barnet ofte klager over hodepine.

En vitenskapelig studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet (medisinsk journal) Cephalalgia i 2017, undersøkte forholdet mellom primære hodepiner og selvmord eller selvmordsforsøk. Forskerne innhentet data fra 48 ulike nasjoner over hele verden og intervjuet 203 leger.

Studien konkluderte med at det i snitt var ett selvmord per 1 000 000 innbyggere pro anno, uavhengig av hvilken type primærhodepine man led av. Klasehodepine og migrene utgjorde imidlertid hele 70–80 % av tilfellene. Forsøk på selvmord var ti ganger mer vanlig enn faktisk selvmord. Klasehodepine utgjorde en større risiko enn migrene. Risikoen økte dessuten når pasienten hadde en psykiatrisk historikk.

Mer enn halvparten av legene som ble intervjuet trodde det var mulig å redusere antallet selvmord og forsøk på selvmord med en mer aggressiv behandling av hodepine. Dette er sammenfallende med European Headache Federation og Lifting The Burdens initiativ om en ny og mer aggressiv struktur, spesialiserte hodepinesentre, for behandling av hodepiner. Studien konkluderer også med, at klasehodepine og migrene ikke alltid er av godartet karakter, og at disse sykdommene er årsaken til majoriteten av selvmordene.

Årsakene til hodepine kan være mange, men primære hodepiner har ingen påviselige underliggende sykdom. Spenningshodepine er en slik primær hodepine, og den dominerende årsaken til hodepine generelt. Sekundære hodepiner har en underliggende årsak, som for eksempel alkoholpåført hodepine (fyllesyke). Færre enn 1 % av dem som søker allmennlege for hodepine har en underliggende sykdom som årsak. Dette er hodepiner som i hovedsak kan inndeles som to klasser; subakutte og akutte hodepiner.^{[trenger referanse]}

Subakutte sekundære hodepiner

Under oppgis noen vanlige årsaker til subakutte sekundære hodepiner.

• akutt bihulebetennelse (akutt sinusitt)
• høyt blodtrykk (arteriell hypertensjon)
• hjernesvulst
• tinningårebetennelse (temporalarteritt eller arteritis temporalis)

Akutte sekundære hodepiner

Under oppgis noen vanlige årsaker til akutte sekundære hodepiner.

• febersykdommer og infeksjoner (for eksempel hjernehinnebetennelse, men også bihulebetennelse)
• hjerneslag og drypp
• subaraknoidal blødning (hjernehinneblødning)
• akutt grønn stær (glaukom)

 

Den internasjonale standarden for hodepiner heter International Classification of Headache Disorders (ICHD), og arbeidene med å utvikle og vedlikeholde den uføres av en egen klassifiseringskomité i den verdensomspennende organisasjonen International Headache Society (IHS). Standarden ble også implementert av WHO i International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra versjon ICD-10. Gjeldende ICHD-standard ble publisert i Cephalalgia 25. januar 2018 og heter ICHD-3. Den følger 30 år etter ICHD-1, som ble publisert første gang i 1988, og 14 år etter ICHD-2, som ble publisert i 2004. Arbeidene med den nye standarden startet alt i 2010. I 2013 lanserte klassifiseringskomitéen ICHD-3 beta, en midlertidig standard i påvente av den nye. Begrunnelsen var at det var betydelige endringer som var viktige å gjør tilgjengelig så tidlig som mulig.

Det var opprinnelig meningen at ICHD-3 skulle ha referanser til neste versjon av ICD, altså ICD-11. Den var opprinnelig planlagt publisert i 2016, men det har kommet til så mye nytt at det har blitt store forsinkelser. IHS valgte derfor å publisere ICHD-3 uten disse referansene.

IHS klassifisering ICHD-3

ICHD-3 er inndelt i seksjoner; del 1 omhandler primære hodepiner; del 2 omhandler sekundære hodepiner; del 3 omhandler kranielle nevropatier (ekstrakranielle hodepiner) og andre ansiktssmerter og hodepiner. I tillegg til de tre nevnte seksjonen inneholder ICHD-3 innledningsvis en hvordan bruke klassifiseringen og selve klassifiseringen som et hierarkisk tre. Til slutt er det en appendiks, hvis formål er å lettere kunne ekskludere feil og mangler ved tidligere utgivelser.

Primære hodepiner

Primære hodepiner utgjør del 1 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppene med noen utvalgte eksempler på undergrupper eller former.

Sammenligning av primærhodelidelser

Sammenligningen under bygger på artikler av Müller & Bekkelund (2011) og Wei & Jensen (2018). Legemidlene i kolonnene «Akuttbehandling» og «Profylakse» står oppført i prioritert rekkefølge, men er på ingen måte fullstendig. Det kan også være årsaker til at leger velger en annen rekkefølge eller legemidler som ikke står oppført i den prioriterte listen.

^(a) Ispiralt betyr på samme side som.

• Eksempler på primære hodepiner
  • (1) Migrene
    • (1.1) Migrene uten aura (vanlig migrene)
    • (1.2) Migrene med aura (klassisk migrene)
    • (1.3) Kronisk migrene
  • (2) Tensjonshodepine (TTH) (også kalt stresshodepine og spenningshodepine)
  • (3) Trigeminal-autonome hodepiner (TACs)
    • (3.1) Klasehodepine (selvmordhodepine på folkemunne)
    • (3.2) Paroksysmal hemikrani
    • (3.3) SUNCT/SUNA
    • (3.4) Hemicrania continua
  • (4) Andre primære hodepiner
    • (4.5) Kulde-stimulert hodepine (iskremhodepine på folkemunne)
    • (4.9) Hypnisk hodepine (vekkerklokkehodepine på folkemunne)

Sekundære hodepiner

Sekundære hodepiner utgjør del 2 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av åtte grupper (gruppene 5–12). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er sekundær til andre lidelser (altså en påvisbar underliggende sykdom), for eksempel en tumor, blødning eller en annen skade.

• Eksempler på sekundære hodepiner
  • (5) Hodepine knyttet til hode- og/eller nakke traume
  • (6) Hodepine knyttet til kraniale eller cervikale vaskulære forstyrrelser
  • (7) Hodepine knyttet til ikke-vaskulære intrakraniale forstyrrelser
  • (8) Hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser (medikamentoverforbrukshodepine, bakrus)
  • (9) Hodepine knyttet til infeksjon (infeksjonshodepine)
  • (10) Hodepine knyttet til forstyrrelse i homeostasen (homeostasehodepine)
  • (11) Hodepine eller ansiktssmerter knyttet til sykdommer i kraniet, nakke, øyne, ører, nese, bihuler, tenner, munn eller andre ansikts- eller kraniale strukturer
  • (12) Hodepine knyttet til psykiske lidelser (psykisk hodepine)

Ekstrakranielle hodepiner

Ekstrakranielle hodepiner utgjør del 3 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av to grupper (gruppene 13–14). Dette er smertefulle kraniale nevropatier, og andre ansiktssmerter og andre hodepiner.

• Eksempler på ekstrakranielle hodepiner
  • (13) Smertefulle kraniale nevropatier og andre ansiktssmerter
    • (13.1) Trigeminusnevralgier (sterke ansiktssmerter)
    • (13.2) Glossopharyngeusnevralgier (ensidige kjeve-, svelg-, eller øresmerter)
    • (13.3) Nervus intermedius-nevralgier (kort paroksystisk smerteanfall dypt i ørekanalen)
    • (13.4) Oksipitalisnevralgi (nervus occipitalis minor, major og/eller tertius)
    • (13.5) Nakke-tungesyndrom
    • (13.6) Optikusnevritt (synsnervebetennelse)
    • (13.7) Iskemisk lammelse i nervus oculomotorius (oculomotorius-lammelse, lammelse av 3. hjernenerve)
    • (13.8) Tolosa-Hunt syndrom (øyemuskellammelse med ensidige sterke smerter bak øyet)
    • (13.9) Ræders syndrom (Ræders paratrigeminalsyndrom, paratrigeminalt syndrom)
    • (13.10) Persisterende eller tilbakevendende smertefull oftalmoplegisk nevropati (oftalmoplegisk migrene)
    • (13.11) Brennende munn syndrom (munnbrann) (BMS)
    • (13.12) Persisterende idiopatisk ansiktssmerte (PIFP)
    • (13.13) Sentral nevropatisk smerte
  • (14) Andre hodepinelidelser
    • (14.1) Hodepine som ikke er klassifisert andre steder
    • (14.2) Uspesifisert hodepine

Hodepine er en nasjonal folkesykdom som mer enn 1,7 millioner nordmenn tidvis opplever, i en eller annen form.

For Norges del var tallene henholdsvis cirka 895 018 (migrene) og 1 340 876 (tensjon). Ifølge tall fra Norsk Helseinformatikk (NHI) har 8 av 10 nordmenn hatt hodepine i løpet av det siste året, og fem prosent oppgir å ha hatt hodepine én eller flere ganger i uken.

Nasjonal statistikk for hodepine

I perioden 2010–2013 registrerte NAV, at den gjennomsnittlig årlige forekomsten av legemeldt sykefravær (sykemelding) som skyldes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn 8 000 sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet 6,1:1,8. Størst fravær var det i aldersgruppen 25–34 år, fulgt av 35–44 år, 45–54 år, 16–24 år, og 55–69 år. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.

Pasientforeninger og tjenester

Hodepine Norge er en landsomfattende pasientforening for personer med ulike hodepinelidelser, stiftet 15. juni 2017, i kjølvannet av konkursen i Norges Migreneforbund i februar 2017. Foreningen ble grunnlagt av fagpersonell, med tung kompetanse i nevrologiske hodelidelser. Det har en egen chattetjeneste som er åpen for medlemmene hver torsdag, mellom kl. 20:00 og 21:00. Der kan man stille spørsmål til spesialister (leger med spesialkompetanse) i hodepine. Foreningen har eget nettsted og er representert i sosiale medier.(Kilde: Hodepine Norge)

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) er en nasjonal statlig tjeneste som er lokalisert til St. Olavs hospital ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine. NKH driver forskning og deltar i forskningsnettverk og skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine. Tjenesten er representert på sosiale medier.^{[trenger referanse]}

• Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH)
• International Headache Society (IHS)
• Hodepine Norge

• (en) Headaches – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Hodepine Norge, et landsdekkende forbund for folk med hodepine
• Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH) Arkivert 30. august 2018 hos Wayback Machine., en statlig tjeneste
• Generelt om hodepine (NevroNEL) Arkivert 6. september 2018 hos Wayback Machine., et oppslagsverk i nevrologi
• IHS Classification ICHD-3, International Headache Society (IHS)
• International Headache Society (IHS)
• Norsk Helseinformatikk AS (NHI)
• Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), utgis av NHI