Norge Under Koronapandemien: Detaljer rundt utbruddet av koronaviruset SARS-CoV-2 i Norge

Det første bekreftede smittetilfellet i Norge var en kvinne i Tromsø 26. februar 2020. I dagene etter ble det registrert nye tilfeller over hele landet, og mange tilfeller kunne spores til nordmenn som hadde vært på ferie i berørte områder i Nord-Italia og Østerrike. 11. mars omdefinerte WHO sykdomsutbruddet fra en epidemi til en pandemi, et utbrudd som er internasjonalt og ute av kontroll. Den 26. mars 2020 passerte antall bekreftede tilfeller i Norge 3 000.

Koronaviruspandemien i Norge
Kommuner med bekreftede smitte­tilfeller (rødt), og kommuner med både smittede og døde (svart) (per september 2021)
Sykdom		Covid-19
Virus		Sars-CoV-2
Lokasjon		Norge
Første tilfelle		Tromsø
Ankomstdato		26. februar 2020
Opphav		Wuhan, Hubei, Kina
Type		Luftveisinfeksjon
Bekreftede tilfeller		1 479 506 (9. mars 2023)
Døde		5 213 (9. mars 2023)
Nettside		Helsenorge.no
Norge under koronapandemien på Commons

Den 12. mars 2020 kunngjorde Norge de første nasjonale tiltakene mot koronasmitten. Solberg-regjeringa innførte da «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». Blant annet stengte landets skoler og barnehager, og det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer. Stengningen førte til en umiddelbar økning i arbeidsledighet og permitteringer, og hundretusener jobbet hjemmefra, per hjemmekontor eller hjemmeundervisning. Bruken av kollektivtrafikk og bilkjøring gikk kraftig ned.

6. april 2020 erklærte helse- og omsorgsminister Bent Høie at koronavirusepidemien var under kontroll, da tall fra Folkehelseinstituttet viste at hver koronasmittet i Norge sannsynligvis smittet i gjennomsnitt 0,7 andre personer. Utover våren og sommeren ble flere av de inngripende tiltakene fjernet, og dagliglivet gikk delvis tilbake til normalen på forsommeren. Fremdeles var det imidlertid flere store og omfattende restriksjoner, blant annet innen kultur og idrett.

Fra 15. juli 2020 gjenåpnet regjeringen grensene, slik at turister og andre utlendinger kunne komme inn i landet. Samtidig kunne nordmenn dra utenlands til flere land med lav smitte. Gjennom pandemien hadde nordmenn også tidligere kunnet dra utenlands, men dette var blitt sterkt frarådet av regjeringen og helsemyndighetene. Få flygninger og manglende reiseforsikrings-dekning gjorde også at svært få dro ut av landet i denne perioden.

Den økende trafikken over landegrensen i juli 2020 førte til en økning i antall smittetilfeller i månedsskiftet juli–august. Det var flere omfattende, lokale smitteutbrudd i blant annet Moss, Indre Østfold og Osloregionen. Økningen i smitten gjorde at regjeringen bremset gjenåpningstakten, og gjeninnførte tiltak.

Høsten 2020 og vinteren/våren 2021 gikk deler av Norge inn i en større sosial nedstengning som rammet de store byene spesielt hardt, da smittetallene igjen begynte å stige. En rekke bedrifter og servicenæringer måtte igjen holde stengt, og bred bruk av hjemmekontor ble gjeninnført. Gjennom forsommeren og sommermånedene 2021 sank imidlertid smittetallene i takt med at vaksineringen mot sars-CoV-2 skjøt fart, og lørdag 25. september 2021 klokken 16:00 gikk Norge tilbake til en normal hverdag med økt beredskap. Forventet levealder gikk ned i de fleste rike land under pandemien, unntatt i Norge og Danmark der den gikk litt opp. Den 1. desember 2021 ble en mutert variant av viruset, kjent som Omikron-varianten, påvist for første gang i Norge, noe som gjorde at ytterligere tiltak ble innført av regjeringen for å begrense smittespredning.

Norges første smittetilfelle ble rapportert 26. februar 2020 i Tromsø. Det ble opplyst at den smittede kvinnen nettopp hadde returnert fra en reise til Kina. Det første dødsfallet i Norge på grunn av Covid-19 skjedde 12. mars 2020. Den døde var en eldre pasient som var innlagt ved Oslo universitetssykehus på grunn av sykdommen.

Helsemyndighetene kartla at 695 av de første norske koronapasienter etter alt å dømme hadde bragt smitten med seg til Norge fra Østerrike, hvor smittebærerne hadde vært på skiferie.

Oslo var den byen som ble hardest rammet av epidemien, med over dobbelt så mange smittede per capita som resten av landet, 27 tilfeller på 10 000 innbyggere per 13. april 2020.

I Norge var det pr. 19. november 2023, registrert totalt 5 994 covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret. Ifølge Folkehelseinstituttets ukerapport er dette covid-19 assosierte dødsfall og inkluderer både dødsfall hvor covid-19 er angitt som underliggende og medvirkende årsak, samt «postinfeksiøs» tilstand etter Covid-19, «multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med Covid-19» og dødsfall hvor Covid-19 vaksinen er den direkte dødsårsaken.

Akkumulert overdødelighet per uke i Norge siden uke 1 2020

Økning av smittetilfeller

Fredag 7. august holdt Regjeringen en pressekonferanse der de opplyste at de bremser gjenåpning av samfunnet og strammer til for å beholde kontrollen på smittespredningen.

På to måneder, fra 8. juni, har smittetallene i norske kommuner økt med rundt 900. Regjeringen vil derfor ikke åpne for flere enn 200 personer på arrangementer, og breddeidretten blir ikke åpnet fra 1. september som planlagt. På kinoer og i konferansesaler må det fortsatt være én meters avstand. Det innføres også et nasjonalt forbud mot åpne serveringsteder med alkohol etter midnatt 7. august.

Virusmutasjon

I september 2020 oppdaget britiske forskere en mutert variant av sars-CoV-2-viruset. Viruset var antatt å være opp til 70 % mer smitsomt enn det opprinnelige viruset, men det var først i desember at viruset for alvor begynte å spre seg i sørvestlige deler av England. 27. desember ble to tilfeller av det nye viruset påvist i Norge. Begge de to individene kom fra England til Norge i desember; de to tilfellene ble oppdaget i Oslo og Kinn kommune. Ifølge Pfizer og BioNTech beskytter vaksinen deres, som ble godkjent for bruk i EU i slutten av desember, sannsynlig vis også mot det muterte viruset.

Etter at den engelske SARS-CoV-2-mutasjonen VOC-202012/01 ble påvist i Nordre Follo kommune, ble det 23. januar 2021 innført restriksjoner i denne kommunen og i ni nabokommuner. Blant annet ble alle arrangementer forbudt unntatt begravelser og bisettelser, og alle butikker unntatt matbutikker, apotek og bensinstasjoner ble stengt. Dagen etter ble det innført restriksjoner også i ytterligere 15 kommuner som grenser til de ti. Restriksjonene var litt mindre strenge enn i de ti kommunene.

Den brasilianske virusvarianten Lineage P.1 ble påvist i Årdal 12. mars 2021. Andre varianter knyttet til land, har fått tilnavn som viser til det landet mutasjonen er blitt påvist i.

Omikron-varianten, som først ble identifisert i Sør-Afrika i november ble oppdaget i Norge 1. desember 2021. Denne smittet også vaksinerte, og spredte seg svært raskt. Den 13. desember sa FHI at denne varianten ville bli den dominerende, og fra 15. desember innførte regjeringen nasjonale tiltak for å begrense smitten.

 

Allerede våren 2020 måtte norske sykehus begrense testing fordi de ikke hadde god nok tilgang på testutstyr. Over hele landet var det mangel på utstyr for å isolere viruset og virusets arveanlegg, RNA. Leverandørene var i ferd med å gå tomme. Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital oppfant og utviklet da på meget kort tid en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Testen gjorde at man kan påvise eventuell smitte raskt og sikkert, og at man ikke var avhengig av kommersielle leverandører for anskaffelse av testutstyr. Helsedirektoratet ga NTNU i oppdrag å forsyne det norske helsevesenet med covid-19-tester.

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ledet prosjektet med å utvikle den nye test-metoden, og postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ledet et team som arbeidet med selve produksjonen av den nye testen. Testen gjorde at flere kunne testes og at pasientene fikk raskere svar. Dette kom også til nytte i smittearbeidet internasjonalt. Per september 2020 var det skrevet avtaler med Danmarks Tekniske Universitet (DTU), og APS LABS, et indisk bioteknologiselskap, om å kjøpe en million covid-19-testsett fra NTNU.

 

For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars 2020 de sterkeste og mest inngripende tiltakene som noensinne hadde blitt innført i fredstid. Det ble nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet. Næringsliv og organisasjoner avlyste en rekke arrangementer, blant annet alle gudstjenester i Den norske kirke og andre trossamfunn. Partene i det årlige lønnsoppgjøret ble også enige om å utsette forhandlingene i et halvt år. De første tiltakene fra myndighetenes side ble vedtatt med hjemmel i smittevernloven.

Av smittehensyn vedtok Stortinget å begrense antallet representanter til stede i stortingssalen til 87, som etter Grunnloven § 73 er minimumstallet for å holde møter i Stortinget. Stortinget nedsatte en særskilt komité til å behandle spesielle saker vedrørende konsekvensene av pandemien. The Telegraph beskrev de norske tiltakene som vellykkede for å få ned smittetallene, men at dette ble oppnådd med store sosiale og økonomiske kostnader.

I januar 2021 la regjeringen frem et lovforslag om portforbud.

Reiseråd

 

 

• Utenriksdepartementet (UD) frarådet 25. januar 2020 reiser til Hubei-provinsen i Kina, der byen Wuhan ligger.
• Den 13. februar 2020 frarådet UD også reiser som ikke var strengt nødvendige til den kinesiske provinsen Zhejiang.
• Fra 2. mars 2020 anbefalte Folkehelseinstituttet 14 dager karantene for personer i kritiske samfunnsfunksjoner.
• Fra 3. mars 2020 frarådet Folkehelseinstituttet reiser til Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Veneto, Emilia-Romagna og Piemonte i Italia.
• Den 11. mars 2020 frarådet Folkehelseinstituttet reiser til hele Italia og til Tirol i Østerrike.
• Den 13. mars 2020 frarådet UD i tillegg reiser til Alsace og Korsika og departementene Oise og Val-d'Oise i Frankrike, til regionene Madrid, Baskerland og La Rioja i Spania, til byene Samnaun og Zermatt i Sveits og til delstatene Nordrhein-Westfalen og Bayern i Tyskland.
• Fra 14. mars 2020 frarådet Utenriksdepartementet reiser som ikke var er strengt nødvendige til alle land.
• De globale reiserådene på grunn av koronapandemien ble opphevet 1. oktober 2021.
• Mellom 25. november og 22. desember 2021 frarådet UD, på grunn av den nyoppdagende omikronvarianten av koronaviruset, reiser til Botswana, Eswatini, Lesotho, Malawi, Mosambik, Namibia, Sør-Afrika og Zimbabwe.

Grensekontroll og reiserestriksjoner

 

Bent Høie, helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering

 

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet

 

Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet

I Norge fikk helsepersonell som jobbet med pasientbehandling fra 12. mars 2020 forbud mot å forlate Norge, både på tjenestereiser og privatreiser. Samme dag ble det bestemt at alle som kom fra reiser utenom Sverige og Finland skulle settes i karantene, uavhengig om de hadde symptomer eller ikke, med tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar 2020. Det ble 14. mars 2020 kunngjort at flyplasser og havner ville bli stengt og at det ville bli innført utstrakt grensekontroll. Fra 17. mars 2020 gjaldt karantenekravet også reisende fra Sverige og Finland, men dette kravet hadde ikke tilbakevirkende kraft.

I et ekstraordinært statsråd vedtok regjeringen 15. mars 2020 av hensyn til folkehelsen å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge. Forskriften rammet i første rekke turister i Norge. EØS-borgere, som rumenske tiggere og utlendinger med oppholdstillatelse i Norge, ble ikke rammet av den nye regelen. Det ble heller ikke utlendinger som søkte asyl i Norge, eller personer som hadde et særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller av andre sterke velferdshensyn burde få bli i landet.

Avinor stengte de ni flyplassene Vardø, Berlevåg, Sørkjosen, Stokmarknes, Svolvær, Mo i Rana, Mosjøen, Førde og Sandane. Ferjeselskapene som hadde seilinger mellom Norge og Danmark, stengte de fleste av sine ruter. Også ferjene Oslo–Kiel ble innstilt fra 14. mars 2020.

Fra 18. januar 2021 bestemte Regjeringen seg for innføre obligatorisk testing på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.

Den 6. oktober 2021 ble alle grenseoverganger åpnet.

Svalbard

Den 13. mars 2020 bestemte Sysselmannen på Svalbard å sette i verk strenge tiltak for å unngå koronasmitte på øygruppa. Samtlige reisende som ikke var hjemmehørende i Norden ble nektet adgang til Svalbard. Den 3. september 2020 innførte Regjeringen «cruiseforbud» på Svalbard: gjennomføring av reiselivsaktiviteter i form av cruise på Svalbard ble forbudte. Unntakene var dagscruise og cruise som ble startet og avsluttet på Svalbard med fartøy som hadde inntil 30 personer (mannskap og passasjerer) om bord og med overnatting som inngikk som en del av cruiset. Reglene skulle i første omgang vare til 1. november 2020.

Innenlandstrafikk

Den 12. mars 2020 oppfordret Helsedirektoratet til å unngå reiser med kollektivtransport så langt det lot seg gjøre. Frekvensen i kollektivtilbudet ble opprettholdt for å sikre færre reisende per avgang. Som en følge falt antall reiser i Oslo med ca. 60–65 % fra kunngjøringen 12. mars 2020, og antall avganger ble redusert med ca. 15 % fra 23. mars 2020.

En del fylker og kommuner innførte karantene for innreisende til disse fylkene og kommunene. For eksempel var det karantene for alle som reiste fra Sør-Norge til de fleste kommuner i Nord-Norge.

«Hytteforbud»

I et ekstraordinært statsråd 15. mars 2020 ble det fastsatt en forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer som ikke ligger i bostedskommunen. Mange hyttekommuner oppfordret folk om ikke å oppholde seg på sine hytter. Forbudet mot opphold på fritidseiendommer trådte ikke i kraft umiddelbart, men ble fastsatt i tilfelle folk ikke forlot sine hytter frivillig. Etter at regjeringen hadde innhentet råd fra fylkesmennene, trådte forbudet i kraft 19. mars og var da endret til å gjelde overnatting. Det ble gjort unntak for personer som var i karantene fordi de delte husstand med en person som var bekreftet smittet av sars-CoV-2-viruset. Forbudet gjaldt først til 3. april 2020, men ble den 2. april forlenget til og med 13. april. Den 13. april ble forbudet forlenget til og med 20. april 2020.

Registrering og testing av innreisende

 

I desember 2020 besluttet regjeringen at alle som reiser til Norge må registrere seg på forhånd. I januar 2021 ble det lansert et digitalt reiseregister for registrering av innreiser til Norge.

Den 2. januar 2021 ble det også innført påbud om å teste seg for covid-19 for innreisende fra land merket som røde. Testen skulle tas så fort som mulig, helst på flyplassen eller grensestasjonen, og senest ett døgn innen ankomst. Ifølge Erna Solberg ble påbudet begrunnet med økt frykt for spredning av muterte varianter av viruset, samt økt reising fra land med høyere smittenivå etter juleferien. Unntak fra påbudet gjalt barn under 12 år, personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.

Fra 25. september 2021 ble det foretatt lettelser i innreiserestriksjonene. Det ble tillatt innreise for alle EØS-borgere og personer bosatt i Storbritannia og Sveits og enkelte andre land, av FHI benevnt som «lilla land›, det vil si land utenfor EØS/Schengen som FHI vurderte kunne ha mildere restriksjoner.

Forbud mot virksomhet

Helsedirektoratet anbefalte 11. mars 2020 at arrangementer med mer enn 500 deltakere ble avlyst eller utsatt, og anbefalte kommunene å foreta en vurdering av smitterisiko ved arrangementer med mer enn 100 deltakere. Fra 12. mars 2020 ble det nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet, både innendørs og utendørs. Forbudet omfattet også alle virksomheter i serveringsbransjen (med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, som kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand), restauranter, barer, puber og uteliv, alle treningssentre, virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering og piercing, alle svømmehaller og badeland. Fra 7. mai 2020 ble det åpnet for arrangementer med inntil 50 deltagere, med minst én meters avstand mellom deltagerne.

Fra 16. mars til 27. april 2020 ble fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, psykologer, fotterapeuter og logopeder stengt. Forbudet gjaldt også virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten der det var fysisk personkontakt med mindre enn to meters avstand og med varighet over 15 minutter, som optikere og tannpleiere.

Norges kommuner vedtok en rekke lokale forskrifter for å hindre smittespredning, blant annet forbud mot russefeiring.

Stenging av skoler og barnehager

 

Bø kommune i Vesterålen stengte sine fire skoler den 9. mars 2020. De neste dagene bestemte flere kommuner å stenge skoler og barnehager, og 12. mars 2020 kunngjorde regjeringen at alle skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner i landet skulle holdes stengt fra 12. mars klokka 18:00 til og med 26. mars 2020. Den 24. mars ble stengingen forlenget til 13. april (over påske). Regjeringen påla institusjonene å gi omsorg for barn med foreldre med jobber i kritiske samfunnsfunksjoner. Det samme gjaldt for barn med særlige omsorgsbehov som ikke kunne ivaretas når barnehage, skole eller andre dagtilbud var stengt.

Den 7. april 2020 kunngjorde regjeringen at barnehager kunne gjenåpnes fra og med 20. april, og barneskoler fra første til fjerde trinn og skolefritidsordningen kunne gjenåpnes fra og med 27. april. Den 15. april 2020 lanserte Utdanningsdirektoratet konkrete råd om smittevern i barnehager og den 20. april for skoler. Den 25. mars ble det bestemt at det i 2020 ikke skulle avholdes eksamen i grunnskolen og ikke skulle avholdes skriftlig eksamen på videregående skole.

Den 21. april 2020 bestemte regjeringen at alle muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener i videregående skole skulle avlyses våren 2020.

Den 7. mai 2020 ble det kunngjort at elevene i 5.–10. klasse og videregående skoler ville kunne starte på skolen mandag 11. mai 2020.

Karantene

Personer som kom fra Hubei-provinsen i Kina ble i januar 2020 anbefalt to ukers hjemmekarantene av Helsedirektoratet . Etter hvert som covid-19-sykdommen spredte seg i Europa, ble det anbefalt karantene for folk som kom fra områder med vedvarende eller utbredt smitte. Dette gjaldt først Nord-Italia; den 7. mars 2020 ble anbefalingen utvidet til å gjelde Italia nord for Roma. Den 8. mars ble området som ble ansett for å ha vedvarende smitte utvidet til å gjelde Tirol i Østerrike. Den 12. mars 2020 innførte Helsedirektoratet en forskrift som påbød 14 dagers karantene for alle som hadde vært i utlandet, bortsett fra Sverige og Finland, med tilbakevirkende kraft til 27. februar 2020, uansett om de hadde symptomer eller ikke. Fem dager seinere ble karantenekravet omfattet til å også gjelde folk som kom fra Sverige og Finland. Den 7. mai 2020 ble karantenetiden kortet ned fra 14 til 10 dager.

Ifølge smittevernloven kan den enkelte kommune innføre tiltak for å begrense smitte, og minst 124 av landets 356 kommuner innførte egne karanteneregler. Frosta kommune innførte forbud mot å krysse kommunegrensen. Mange kommuner i Nord-Norge satte folk som kom fra fylker sør for Dovre i 14 dagers karantene. Også flere kommuner i Møre og Romsdal hadde egne karanteneregler. Regjeringen og NHO uttrykte seg negativt til at kommunene hadde egne regler, da de mente de sentrale reglene var tilstrekkelige. Den 29. mars 2020 la regjeringen, KS, NHO og LO fram en veileder der de anbefalte den enkelte kommune å ikke ha egne karanteneregler. Mange kommuner nektet likevel å oppheve sine egne restriksjoner.

Fra 15. juni 2020 ble det tillatt å reise inn i Norge uten å gå i karantene fra områder i Norden som var vurdert å ha lav smitteforekomst. Dette gjaldt da hele Danmark og Finland, men bare Gotland i Sverige. Fokehelseinstituttet oppdaterte da kartet over smittevernråd for utenlandsreiser hver fjortende dag eller oftere. Fra 10. juli 2020 ble bestemmelsen utvidet til å gjelde hele EU/EØS-området og Sveits. For å regnes som lav smitteforekomst måtte det være færre enn 20 smittede per 100 000 innebyggere og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene. Slike land ble regnet som grønne land, mens land med mer smitte ble regnet som røde land. Sverige, Danmark og Finland var delt inn i grønne og røde regioner. Fra 15. august ble fargen endret fra grønn til gul for å indikere at det også var en fare forbundet med opphold i disse landene. Karanteneplikten gjaldt ikke for de som kan dokumentere å ha hatt covid-19 de siste seks måneder. Det var fra 22. juni til 31. oktober 2020 unntak fra karantenebestemmelsene for utenlandske arbeidstakere fra Schengen- og EØS-området, og de kunne arbeide i det som ellers ville vært karanteneperioden. Etter at det ble påvist mange smittede blant disse ble det også krav om karantene også for arbeidsinnvandrere.

Den 28. desember 2020 ble karantenetiden kortet fra ti til syv dager dersom man kunne forelegge to negative tester, den første tatt innen tre dager etter ankomst og den andre tatt tidligst syv døgn etter ankomst. Dersom man ikke tok test nummer to forble karantenetiden ti dager.

Etter gjenåpningen 27. september 2021 ble karantenekravene lettet på men da Omikron-varianten ble oppdaget i Norge 1. desember 2021 gjeninnførte regjeringen 10 dagers karantene for nærkontakter til de med påvist eller mistenkt omikronsmitte.

Karantenehotell

For å begrense importsmitte innførte regjeringen 5. november 2020 en ordning med karantenehotell som gjaldt fra og med 9. november 2020. Ordningen med karantenehotell innebar ingen endringer om hvem som skulle være i innreisekarantene. Karantenetiden var da 10 døgn etter innreise. Alle som skulle i innreisekarantene måtte gjennomføre karantenen på karantenehotell (dette gjaldt også for norske statsborgere), med tre viktige unntak:

• De som var bosatt i eller eide bolig i Norge, og som oppholdt seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted
• De som kom til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og hadde en arbeids- eller oppdragsgiver som sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden
• Asylsøkere og overføringsflyktninger (disse hadde egne ordninger)

Fra 27. mai 2021 ble reglene endret slik karantenehotell ble påbudt uavhengig av reisens formål for dem som kom fra områder med mye smitte.

Den 3. juni 2021 ble reglene endret slik at det ble gjort unntak for dem som er fullvaksinert; dem som har fått 1. vaksinedose, fra tre til 15 uker etter vaksinasjonen; og dem som har testet positivt for SARS-CoV-2, med varighet inntil seks måneder etter positiv prøve.

Bruk av munnbind

Underveis i pandemien har det vært en langvarig nasjonal debatt om påbud av munnbind (medisinsk munnbind eller tøymunnbind), slik flere andre land som USA og Kina hadde innført. I Norge var ikke munnbind påbudt på landsbasis før i desember 2021; i august 2020 anbefalte helsemyndighetene å bruke munnbind ved økende smitte, i situasjoner der det ikke var mulig å holde tilstrekkelig avstand, som kollektivtrafikken i rushen i store byer.

Den 29. oktober 2020 ble munnbind påbudt på offentlige steder i Oslo. Flere andre kommuner innførte også påbud om munnbind i oktober og november 2020 på offentlige steder der det ikke var mulig å holde en avstand på minimum én meter til andre mennesker. Blant disse var Ullensaker, Lørenskog, Lillestrøm, Bærum, Drammen, Bergen, Alver og Øygarden kommuner. Trondheim kommune innførte munnbindpåbud i desember 2020.

Munnbindpåbudet på fly ble innført i mai 2020, ble opphevet 18. oktober 2021, og innført igjen i desember 2021.

Den 13. desember 2021, etter at omikron-varianten hadde spredt seg i Norge, innførte Jonas Gahr Støres regjering påbud om bruk av munnbind der det ikke er mulig å holde minst én meter avstand i butikker, kjøpesenter, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og på innendørs stasjonsområder. Påbudet om bruk av munnbind ble opphevet 12. februar 2022.

Vaksinering

Pfizer–BioNTechs COVID-19-vaksine var som første covid-19-vaksine hastegodkjent av EU-kommisjonen 21. desember 2020. Norges første vaksineleveranse ankom Ullevål sykehus for oppbevaring 26. desember 2020, og de første vaksinene ble fordelt til de syv kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Oslo. I Norge var det 67 år gamle Svein Andersen ved Ellingsrudhjemmet i Oslo som fikk den første vaksinen, satt av sykepleier Maria Golding den 27. desember 2020.

Mobilapplikasjonen Smittestopp

 

Den 16. april 2020 lanserte FHI mobilapplikasjonen Smittestopp. Den skulle gi Folkehelseinstituttet opplysninger om hvordan grupper beveger seg i samfunnet, for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning, og etter hvert skulle brukerne få et varsel om de hadde vært i nærkontakt med koronasmittede. Programvaren er blitt utsatt for omfattende kritikk, blant annet fordi kildekoden ikke er åpen og fritt tilgjengelig.

I desember 2020 lanserte FHI en ny og forbedret utgave av applikasjonen. Denne versjonen bruker teknologi utviklet av Apple og Google og består av tilfeldige, anonyme id-nøkler som deles mellom mobilenheter i samme blåtannettverk. Applikasjonen lagrer ingen posisjonsdata, i motsetning til den første versjonen. Ut ifra id-nøklene kan en bruker bli informert dersom hen har vært i kontakt med en annen bruker som i ettertid får påvist koronavirus. I august 2022 la FHI ned Smittestopp-appen.

Koronasertifikat

Den 16. april 2021 opplyste regjeringen i en pressemelding at utviklingen av et koronasertifikat var under utarbeidelse. Sertifikatet er både tilgjengelig digitalt og i papirformat og er utviklet som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett. Sertifikatet ble utprøvd fra mai 2021 og ble tatt i bruk 11. juni 2021. I tillegg til bruk ved kryssing av landegrenser ble sertifikatet også brukt for å gi tilgang til idrettsarrangementer, konserter og festivaler.

Sertifikatet er i tråd med EUs grønne sertifikat, et digitalt sertifikat som sikrer økt mobilitet på tvers av europeiske landegrenser under koronapandemien. EUs lovforslag som omhandler det grønne sertifikatet, fremlagt 17. mars 2021, omfatter et felles teknisk og juridisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av slike pass i Europa.

Ifølge en meningsmåling fra Opinion var et flertall av de spurte, omtrent 6 av 10, positive til et koronasertifikat.

Motstand mot tiltakene

I enkelte frikirkelige miljøer har det også vært motvilje mot å følge smittevernstiltakene og å ta vaksinen, noe som også har ført til smitte og dødsfall. Predikant Rune Edvardsen som selv slett med ettervirkninger etter å ha vært syk med Covid-19, gikk ut med en henstilling til andre kristne ledere om å demme opp for spredning av konspirasjonsteorier om vaksinene i kristne miljøer.

Arbeidsledighet

Oppsigelser og permisjoner førte til et tidvis svært forhøyet antall arbeidssøkende. Ved utgangen av mars var over 400 000 uten heltidsjobb, mens over 300 000 var registrert som fullstendig arbeidsløse. Dette tilsvarte rundt ti prosent av arbeidsstokken, og var en økning på 235 000. Siden 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, til og med 6. april, var det kommet inn totalt 355 700 søknader om dagpenger til NAV, hvorav 319 400 gjaldt dagpenger ved permittering. NAVs statistikk for oktober 2020 viste en nedgang i antall arbeidsledige: per 20. oktober 2020 var det 188 900 helt eller delvis arbeidsledige eller -søkende på tiltak, og 100 400 var registrert som helt arbeidsledige.

Styringsrente

12. mars senket Norges Bank styringsrenten fra 1,5 til 1 prosent. Finansdepartementet reduserte samme dag kapitalkravet til bankene ved at kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 prosent til 1,0 prosent. 20. mars senket Norges Bank styringsrenten til 0,25 prosent, og 7. mai til historiske 0 prosent. Det er første gang den norske styringsrenten ble satt så lavt.

Statlig hjelp til næringslivet

 

16. mars ble samtlige partier på Stortinget enige om en krisepakke for næringslivet:

• Permitterte skulle få full lønn i 20 dager. Staten tok regningen fra dag 3 til 20.
• De som har inntekt opp mot 3G, skal få høyere kompensasjon, opp mot 80 prosent.
• Lærlinger som mistet plassen sin, ville få en inntektssikring på nivå med det de hadde som lærlinger.
• De som måtte være hjemme med barn, og hadde nådd grensen for omsorgspenger, ville få en dobling av perioden med omsorgsperioden (for de fleste vil det si 20 dager totalt per forelder).
• Etter 17 dager ville selvstendig næringsdrivende få kompensert opp mot 80 prosent av snittinntekten de siste tre år (opp mot 6G).

Regjeringen satte av 100 milliarder kroner i låne- og garantiordninger, slik at bankene kan finansiere bedrifter som får problemer.

Samtidig ba Stortinget om at landets to private flyplasser som en midlertidig løsning kompenseres for bortfall av luftfartavgifter, samt også om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Regjeringen ble også bedt om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

19. mars var Stortingets finanskomité enige om andre del av krisepakken til næringslivet. Blant annet ble arbeidsgiveravgiften redusert med fire prosentpoeng i to måneder, noe som utgjør 10 milliarder kroner.

27. mars la regjeringen fram en ny krisepakke, tiltakspakke 3, denne gang med direkte støtte til næringslivet. Støtten er en midlertidig støtteordning til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med NHO, Virke, Finans Norge og LO og detaljene ble vedtatt i Stortinget 31. mars.

Tall presentert i juni 2021 viste at omkring 75 % av bedriften som mottok tilskudd i 2020 gikk med et overskudd som var større enn kontantstøtten. Det vil si at bedriftenne kunne ha betalt tilbake hele tilskuddet uten å gå i underskudd. For eksempel fikk Lindex AS 10,6 millioner i støtte og gikk med 20 millioner i overskudd. Voss Active (som driver blant annet med rafting) fikk 1,4 millioner kroner i støtte og gikk med 2,1 millioner i overksudd. Simen Marcussen ved Frischsenteret uttalte at kompenasjonsordningen gjorde det lønnsomt å permittere eller si opp ansatte. Professor Kalle Moene uttalte at ordningene la for stor vekt på å redde eiernes penger og for lite vekt på å holde bedriftene i gang, og han mener at kontantstøtten var for betingelsesløse og kunne vært gitt som lån i stedet.

Tall presentert i august 2021 viste at det har blitt delt ut rundt 12 milliarder kroner gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter. Over halvparten av dem som har mottatt økonomisk støtte forbedret årsresultatet sitt fra 2019 og 71 % gikk med overskudd. 384 bedrifter hadde frivillig betalt tilbake til sammen 57 millioner kroner i støtte.

Dagens Næringsliv meldte i september 2022 at blant bedriftene som mottok støtte delte 18 % ut utbytte til eierne i 2019 (året før pandemien), i 2020 var andelen 19 % og i 2021 delt 24 % av de støttede bedriftene ut utbytte. Ifølge forsker Ole-Andreas Ervik Næss ved Norges Handelshøyshole i stor grad fungerte som overføring til bedriftseierne. For eksempel King Food, som driver Burger King, mottok i 2020 støtte fra staten på grunn av nedstengning, samme år betalte King Food 175 millioner kroner i utbytte til eieren BK Scandinavia som i sin tur er eid av familieselskapet Ring Holding i Wien. Selskapet Kappahl i Norge fikk i 2020 og 2021 et overskudd på henholdsvis 85 og 93 millioner kroner (og delt ut 125 millioner kroner i utbytte i 2021), mot 49 millioner kroner i 2019; selskapt fikk 7 millioner kroner i støtte fra den norske staten under pandemien og 35 millioner kroner fra den svenske staten. Dagens Næringsliv undersøkte 900 utenlandskeide mottakere av kompensasjon og disse betalte til sammen 3,3 milliarder kroner i utbytte til eier/morselskap i 2020 og 4,4 milliarder kroner i 2021.

Oljenæringen fikk skatteletter for å stimulere til investere noe som kostet staten rundt 30 milliarder kroner. Ifølge NRK ble skattepakken fulgt av mer innleie av ansatte fra utlandet. Kompensasjonsordningen til næringslivet forøvrig kostet 14,6 milliarder kroner.

Kultur- og idrettsliv

7. april bestemte regjeringen at frem til 15. juni vil det ikke være mulig å avholde idrett- og kulturarrangementer. 25. april kunngjorde regjeringen at arrangementer for over 500 mennesker vil være forbudt til 1. september.

Fra 15. juni ble det tillatt med arrangementer på inntil 200 personer på arrangementer eller kamper og cuper i breddeidretten for voksne.

Festivalen Tons of Rock som skulle arrangeres i 2020 måtte avlyses på grunn av koronaviruspandemien. Festivalen fikk da 37 millioner kroner i kompensasjon fra Kulturrådet som til sammen delte ut 120 millioner kroner til avlyste festivaler. Fordi festivalen hadde små utgifter i 2020 ble overskuddet etter tilskudd fra Kulturrådet 33,8 millioner kroner mot 3,3 milloner kroner i 2019. Eier av festivalen er det svenske selskapet Live Nation Nordic.

Idrett

• Etter oppfordring fra Oslo kommune ble hopprennene, kombinert, tremila og femmila i Holmenkollen 6.–8. mars avviklet uten publikum til stede i selve Holmenkollanlegget.
• Junior-VM i alpint 2020 i Narvik ble avbrutt etter seks av elleve øvelser. Dette ble bestemt av kommunelegen i Narvik 11. mars.
• NM i ishockey 2020 ble bestemt avlyst av Norges Ishockeyforbund 11. mars.
• Birkebeinerrennet 2020, Inga-låmi og de andre skirennene i Birken-festivalen ble avlyst av arrangøren 10. mars.

Helsedirektoratet innførte et forbud mot all organisert idrettsaktivitet og alle idrettsarrangementer fra 12. mars klokken 18:

• Hopprennene i Raw Air 2020, som inntil da hadde blitt avviklet uten publikum, ble avbrutt før rennet i Granåsen skisenter 12. mars.
• Finnmarksløpet i klassen over 1200 km ble avbrutt 12. mars da hundespannene kom til Levajok, der det var 200 km igjen. Det ble da heller ikke kåret norgesmester i langdistanse hundekjøring.
• Alle skirenn resten av sesongen ble avlyst, deriblant NM på ski 2020, hoppøvelsene og del to av langrennsøvelsene, og Norgesmesterskapet i alpint som skulle vært arrangert 23.–29. mars.
• EM-kvalifiseringskampen (playoff) mellom Norge og Serbia som skulle vært spilt på Ullevaal stadion 26. mars ble utsatt.
• Starten på fotballsesongen 2020 ble utsatt.
• Holmenkollstafetten, som skulle vært arrangert 9. mai, ble avlyst.
• Landsskytterstevnet 2020 som skulle vært arrangert på Elverum 7.–14. august, ble avlyst.
• TineStafetten for rundt 110 000 barn på ca. 300 skoler, som skulle vært arrangert 12. mai, ble avlyst.
• Styrkeprøven 2020 som skulle gå fra Trondheim til Oslo 19.–21. juni, ble avlyst.
• Norgesmesterskapet i fotball for menn 2020 ble avlyst.

Kultur

• Spellemannprisen 2019 – utdelingen opprinnelig planlagt 28. mars ble avlyst. Prisen ble i stedet delt ut fordelt på ulike NRK-programmer i uke 18.
• Gullruten 2020 – utdelingene opprinnelig planlagt 28. april og 9. mai ble avlyst. Blir i stedet delt ut 19. juni på Clarion Hotel Oslo.
• NM for janitsjarkorps i Trondheim ble avlyst.
• The Gathering 2020 i Vikingskipet ble avlyst.
• Norsk Militær Tattoo 2020 ble utsatt.
• Rygge Air Show 2020 ble avlyst.
• I og med forbudet mot arrangementer for over 500 mennesker, måtte festivaler og spel avlyses. Det gjelder for eksempel Tons of Rock, Øyafestivalen og Stavernfestivalen.

Uteliv

På grunn av en økning i antall smittetilfeller innførte regjeringen et nasjonalt forbud mot åpne serveringssteder med alkohol etter midnatt fra og med 8. august 2020.

Oslo

 

Oslo hadde hatt et ligende skjenkeforbud tidligere i pandemien; 15. mars måtte hovedstadens serveringssteder stenge allerede klokken 21, og fra 21. mars ble det innført full skjenkestopp. På dette tidspunktet hadde imidlertid 90 prosent av byens skjenkesteder allerede stengt på grunn av restriksjonene. 6. mai åpnet kommunen for skjenking igjen, men utestedene måtte kunne overholde avstandskrav, ha bord- og matservering og stenge for alkoholsalg senest 23.30. Kravet om matservering ble fjernet 1. juni, og Oslo gjeninnførte ordinære skjenketider fra 22. juni, men ble altså innskrenket til midnatt igjen fra 8. august.

Samferdsel

Data fra Google, Apple og TomTom viser at biltrafikken i Norge som helhet falt med minst 50 % fra 1. oktober til 23. november 2020. I fylkene Innlandet og Vestland var nedgangen nesten 70 %. Antall reisende med kollektivtransport gikk ned med 30 til 40 % i samme periode, og antall kollektivreiser var i november minst 30 % under november 2019. Internettrafikken fra virksomhetene falt med rundt 50 % i 2020. Ifølge Apples tall økte biltrafikken med over 700 % i Nordland og Møre og Romsdal i sommerferien 2020 sammenlignet med 2019.

Sommeren 2020 var det mindre trafikk enn i 2019 på en del av de nasjonale turistveiene, særlig Gaularfjellet (40 % nedgang) og Aurlandsfjellet (25 %) samt Lofoten og Geiranger-Trollstigen (15 % nedgang). Rondaneveien, Valdresflya og Ryfylke hadde 10 % oppgang. Endringen skyldes hovedsakelig at det i 2020 ikke var utenlandske turister samtidig som mange nordmenn var på bilferie i Norge.

Helsevesen

Helsevesenet ble 25. februar satt i beredskap i tilfelle opp mot 25 prosent av befolkningen skulle bli smittet. Regjeringen vedtok 28. februar forskrift for å hindre mangel på medisiner og utstyr, 6. mars kom ny forskrift som la restriksjoner salg og eksport av utstyr og legemidler. Helsepersonell fikk 1. mars anbefalt 14 dager karantene etter reise i land med utbredt smitte. Regjeringen ga 6. mars fullmakter til å rekvirere hoteller og andre bygg for isolering av smittede.

Flere helseforetak og kommuner annonserte i løpet av mars i tradisjonelle og sosiale medier for å etterlyse helsepersonell til å kunne håndtere en langvarig krise. Helsemyndighetene nedsatte nasjonal krisestab for å koordinere håndteringen av utbruddet; krisestaben består av representanter for blant annet Folkehelseinstituttet, helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, i tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet.

Det ble tidlig klart at pandemien gjorde at det ble en global mangel på tilstrekkelig smittevernutstyr. Helseforetak gikk derfor til det ukonvensjonelle skritt å invitere til dugnad for å skaffe mer utstyr. Sykehusansatte gikk tidlig ut med at mangelen på tilfredsstillende utstyr gjorde dem redde for å pådra seg smitte. Mangelen på tilstrekkelig smittevernutstyr har vært en konstant utfordring under hele pandemien.

Politi og rettsvesen

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland varsler at brudd av karantenebestemmelsene er alvorlig og en prioritert oppgave for politiet. Riksadvokaten fastsatte i et rundskriv til politiet og påtalemyndigheten 16. mars 2020 retningslinjer vedrørende reaksjoner ved brudd på karanteneregler. Brudd på forbudet mot store ansamlinger og brudd på reglene om stenging av møteplasser vil normalt kunne medføre en bot på 20 000 kroner, subsidiært 15 dager i fengsel. Personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune kan ilegges en bot på normalt 15 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.

Domstoladministrasjonen anbefalte at domstolene reduserte sin virksomhet til kun de mest nødvendige oppgavene hvor en utsettelse av saken ville medføre betydelige negative konsekvenser for opprettholdelse av lov og orden og/eller rettssikkerhet, samt ved fare for liv og helse. Norges Høyesterett utsatte alle muntlige forhandlinger. Kriminalomsorgen stengte alle sine anstalter for besøk til innsatte.

Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet fullmakt til midlertidig å ansette inntil 400 polititjenestemenn for å styrke bemanningen.

Forsvaret

Forsvaret meldte tidlig i mars at de var parate til å hjelpe sivilsamfunnet, og militærøvelsen Cold Response ble avbrutt og avlyst 11. mars, dagen før selve feltøvelsen skulle starte. Dette ble gjort for å frigjøre personell og kapasiteter.

Da Heimevernet bisto politiet med å sikre grenseoverganger, var det for første gang siden unionsoppløsningen i 1905 at norske soldater voktet grensen mot Sverige.

I januar 2021 ble den den internasjonale militærøvelsen Joint Viking, som skulle starte i mars, avlyst av Regjeringen.

Den 13. desember 2021 besluttet regjeringen at Forsvaret skulle støtte det sivile samfunnet i arbeidet med vaksinering av befolkningen. Totalt stilte Forsvaret med 160 personer i hele landet, fordelt på ti mobile vaksinasjonsteam.

Eksempler på bistander til sivilsamfunnet

• Den 15. mars ble Forsvarets rammeavtale med sivile flyselskaper iverksatt for å evakuere personer fra Svalbard til fastlandet.
• Per 7. april hadde Forsvaret iverksatt 13 bistandsanmodninger fra sivilsamfunnet. 11 av dem pågår fortsatt, mens 2 av dem er avsluttet. Forsvaret har blant annet bidratt med telt til flere sykehus. Disse blir benyttet som en del av akuttmottaket.
• Forsvaret støtter Avinor med utlån av militære flyoperative flater ved Stavanger lufthavn, Sola.
• En liaisonoffiser fra Forsvarets operative hovedkvarter støttet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra og med 26. mars.
• En sykepleier fra KNM Harald Haarfagre støttet Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Stavanger fram til 2. april.
• To personer fra Forsvarets operative hovedkvarter gav liaisonstøtte til Helse Nord i Bodø.
• 19. januar 2021 ble soldater fra Sanitetsbataljonen og Garden satt inn ved Svinesund for å bistå med koronatesting.

Forsvarets koronatilpasninger

• Et av Hans Majestet Kongens Gardes kompanier ble flyttet til Heistadmoen for å for å spre avdelingene mer enn det lar seg gjøre på Huseby.
• Regjeringen fastsatte en midlertidig forskrift for å sikre at Forsvaret kunne forflytte seg uhindret i Norge for å gjennomføre ordre eller oppdrag knyttet til operasjoner, beredskap, krisehåndtering eller styrkeproduksjon.
• Aprilinntaket av vernepliktige gikk som normalt, med en del tilpasninger som troppevis inndeling i teltleirer på blant annet KNM Harald Haarfagre og Terningmoen. 1 200 rekrutter ble testet for koronavirus, hvorav 99,8 % av testene var negative. To rekrutter testet positivt. Ved Gardens innrykk på Terningmoen i slutten av april ble rundt 300 rekrutter testet. Ingen av disse testet positivt.
• Per juli 2020 hadde koronapandemien kostet Forsvaret 196 millioner kroner, der de generelle smitteverntiltakene har stått for den største kostnadsposten.

Heimevernet

2020

Den 14. mars ble Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 mobilisert på Oslo Lufthavn, og 24. mars ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 mobilisert for å støtte politiet med utvidet grensekontroll. Soldatene ble gitt begrenset politimyndighet. Oppdraget ble avsluttet 7. april.

Den 17. mars ble 300 soldater fra Heimevernet (Heimevernsdistriktene 05, 12, 14, 16 og 17) satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland for å støtte politiet med grensekontroll.

Bistanden fra HV-02 til Oslo Lufthavn ble avsluttet 7. april. 4. mai avsluttet HV 01 sin bistand til politiet med grensekontroll. 5. mai avluttet HV 16 sin bistand på riksgrensen på Bjørnfjell. HV 05 avsluttet sin bistand HV 05 avsluttet sin bistand på 37 grenseoverganger 15. juni.

Utover høsten 2020 valgte flere Heimevernsdistrikt å utsette planlagte øvelser på grunn av høyt smittetrykk i samfunnet.

Den 9. november 2020 ble Heimevernet igjen satt inn til å støtte ved grensen mot Sverige på grunn av regjeringens innstramminger i forbindelse med pandemien. Det var Heimevernsdistrikt 05, 12, 14 og 16 som bisto sivile myndigheter.

2021

Den 5. januar 2021 ble HV-17 igjen satt inn for å bistå med grensekontroll mot Finland på forespørsel fra Politiet i Finnmark.

Den 18. januar ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 satt inn ved grensestasjonen ved Svinesund for å bistå i forbindelse med koronatesting.

Den 5. oktober avsluttet Heimevernet sin bistand til politiet med vakthold på grenseovergangene.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret ble mobilisert ved Stavanger lufthavn, Sola, Tromsø lufthavn, Langnes og Tananger IPS fergeterminal i Sola. De bidro med å gi informasjon både til norske statsborgere som må i karantene, og til utenlandske passasjerer.

Den 23. mars var Sivilforsvaret i 24 innsatser i forbindelse med koronavirusepidemien. Sivilforsvaret bisto blant annet med telt, lys og varme i forbindelse med prøvetaking, og med støtte til politi og toll i forbindelse med grensekontroll.

Den 20. april ble Sivilforsvarets mobile renseenheter satt inn i arbeidet med å rense ambulanser ved flere Oslo-sykehus.

Den 6. november ble det meldt at alle øvelser i Vestland fylke ble kansellert ut 2020.

I forbindelse med at Regjeringen innførte nye nasjonale smitteverntiltak 9. november, bisto Sivilforsvaret politiet med grensekontroll på flere norske flyplasser. I den forbindelse har Sivilforsvaret, i den innledende fasen, bistått politiet med grensekontroll på flyplassene på Gardermoen, i Stavanger og Bergen. Sivilforsvaret ivaretar midlertidig den kommunale tilstedeværelsen på karantenehotellene.

Den 2. januar 2021 bisto Sivilforsvaret på Sandefjord lufthavn, Torp i forbindelse med obligatorisk testing reisende som kommer til Norge.

Regjeringen Solberg foreslo 18. mars 2020 en ny fullmaktslov, koronaloven, for å kunne gi forskrifter som skulle kunne utfylle, supplere eller fravike gjeldende lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, nemlig å hindre smittespredning. Loven skulle ha en virketid på seks måneder, og alle forskrifter skulle gis med begrenset virketid. Ved første gangs behandling ble det i Stortinget 21. mars 2020 vedtatt at loven skulle ha én måneds varighet og være begrenset til nærmere bestemte saksområder. Loven ble vedtatt 24. mars 2020, i samsvar med Grunnloven § 76. Den trådte i kraft 27. mars 2020.

Europakommisjonen innførte 14. mars eksportrestriksjoner på medisinske munnbind og annet beskyttelsesutstyr til land utenfor EU. Den 19. mars gjorde Europakommisjonen det klart at eksportforbudet ikke var ment å gjelde EØS/EFTA-land.

Innen EUs mekanisme for beskyttelse av sivilbefolkningen ble et team av norske og rumenske leger sendt til Milano og Bergamo for å bistå den lokale italienske staben i å bekjempe spredningen i begynnelsen av april 2020.

•  
  Plakat med informasjon til reisende om korona­virus
•  
  De ulike fasene av COVID-19-epidemien i Norge
•  
  Informasjon fra Helse­direktoratet om grense­passeringer
•  
  Generell informasjon fra Folke­helse­instituttet om koronaviruset
•  
  Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
•  
  Informasjons­plakat fra Helse­direktoratet om smitte­begrensning
•  
  Offisiell plakat fra Helse­direktoratet om forebygging av smitte
•  
  Tomme varehyller i en norsk daglig­vare­butikk etter hamstring
•  
  En rekke stengte butikker på et kjøpe­senter
•  
  Separering som skal beskytte sjåfør på buss i Trondheim
•  
  Anti­bakterielle våt­servietter tilbys ved kort­automaten i butikk i Trondheim for å redusere smitte­faren
•  
  Skillelinjer for å oppnå en meter avstand mellom personer i en daglig­vare­forretning
•  
  Avstand mellom kunder i restauranten Ladekaia.
•  
  Kirkenes gudstjenester ble arrangert digitalt istedenfor ved fysisk oppmøte.
•  
  Inne i Operahuset i Oslo med krav om munnbind.

•  
  Råd fra 12. september 2020
•  
  Råd fra 5. september 2020
•  
  Råd fra 29. august 2020
•  
  Råd fra 22. august 2020
•  
  Råd fra 15. august 2020
•  
  Råd fra 8. august 2020
•  
  Råd fra 1. august 2020
•  
  Råd fra 25. juli 2020
•  
  Råd fra 15. juli 2020
•  
  Råd fra 25. juni 2020

• Koronakommisjonen (2021). Myndighetenes håndtering av koronapandemien (PDF). regjeringen.no. 
• Espen Rostrup Nakstad (2021). Kode rød : Kampen for det vakre. Gyldendal. ISBN 9788205547759. 

• (en) COVID-19 pandemic in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

Lovgivning og vedtak ifm. koronaviruspandemien

• Anvendelse av fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven, jf. § 1-5 nr. 2
• Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smitteoppsporing
• Forskrift om tiltak for å sikre forsyningen av legemidler m.m. som følge av utbruddet av koronaviruset
• Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften)
• Forskrift om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen