Austersjøen: Innhav som inneheld brakkvatn

Sjøen ligg mellom Sverige og Finland i vest, Estland, Latvia, Litauen og Russland i aust og Polen, Tyskland og Danmark i sør. Store øyar er Gotland, Öland, Bornholm, Hiiumaa, Saaremaa, Fasta Åland og Rügen.

Austersjøen
hav
Satellittbilde av Austersjøen. (Kjelde: NASA)
Land	Mal:Landdata Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Danmark
Del av	Nord-Atlanteren, verdshavet
Austersjøen 58°N 20°E / 58°N 20°E / 58; 20
Wiki Commons: Baltic Sea

Sjøen har ei flatevidd på rundt 400 000 km² og gjennomsnittleg djupne på 60 m. Det djupaste punktet er 459 m, nord for Gotland. Han er forbunde til Kattegat gjennom tre tronge sund — Øresund, Storebælt og Lillebælt. Dette hindre vassutskifting og fører til at innhaldsstoff, som salt og forureiningar, blir fanga. I sentrale delar av sjøen er saltinnhaldet 6–10 ‰. På siste halvdel av 1900-talet opplevde sjøen store utslepp av svovel og nitrogen. Desse næringsstoffa førte til algeblomstring, som igjen førte til oksygenmangel og ein daud havbotn.

Den baltiske straumen fører brakkvatn ut av Austersjøen til Skagerrak, medan ein saltare understraum fører saltvatn inn i Austersjøen.

• Baltic Environmental Atlas Arkivert 2005-12-20 ved Wayback Machine. - interaktivt kart over heile regionen
    Denne geografiartikkelen som har med Europa å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.