Thomas Stearns Eliot (26.
september">26. september 1888–4. januar 1965), kjend som T. S. Eliot, var ein amerikansk-engelsk diktar, dramatikar og litteraturkritikar. Han var viktig innan modernismen i engelsk litteratur, og er best kjend for det omfattande diktet The Waste Land. T.S. Eliot fekk Nobelprisen i litteratur i 1948 og blei tildelt den amerikanske Presidentens fridomsmedalje i 1964. Eliot var fødd i USA, men døydde i London som britisk statsborgar.
T.S. Eliot | |
Statsborgarskap | USA, Storbritannia |
Fødd | 26. september 1888 Saint Louis |
Død | 4. januar 1965 (76 år) |
Yrke | skodespelforfattar, lyrikar, essayist, litteraturkritikar, samfunnskritiker, novelleforfattar, universitetslærar, manusforfattar, songtekstforfattar, barnebokforfattar, journalist, kritikar |
Sjanger | dikt, fiksjonslitteratur |
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Bayerische Akademie der Schönen Künste, American Academy of Arts and Letters, Phi Beta Kappa, James Joyce Society |
Religion | unitarisme, anglo-catholicism |
Far | Henry Ware Eliot |
Mor | Charlotte Champe Stearns |
Ektefelle | Vivienne Haigh-Wood Eliot, Valerie Eliot |
T.S. Eliot på Commons |
T.S. Eliot var fødd i Saint Louis i den amerikanske delstaten Missouri i ein framståande familie, som son av diktaren og sosialarbeidaren Charlotte Champe, fødd Stearns, og forretningsmannen Henry Ware Eliot. Thomas Stearns Eliot, som var kalla opp etter morfaren Thomas Stearns, var den yngste av seks sysken.
Etter eit førebuande år ved Milton Academy i Massachusetts studerte Eliot ved Harvard frå 1906 til 1909. Deretter studerte han i eitt år ved Sorbonne i Paris og reiste rundt i Europa. Han blei kjend med Scofield Thayer, som seinare skulle gje ut The Waste Land, då han var ved Milton, og knytte eit livslangt vennskap med forfattaren Conrad Aiken ved Harvard. Her gjorde han seg også kjend med diktarar som Laforgue, Arthur Rimbaud og Verlaine, og las The Symbolist Movement in Literature av Arthur Symons.
I 1911 byrja Eliot på ei doktorgrad i filosofi ved Harvard, og fekk eit stipend til å vitja Merton College i Oxford i 1914. Året etter gifta han seg med engelske Vivienne Haigh-Wood, eit noko overilt ekteskap som enda med separasjon.
Etter Oxford flytta Eliot til London, der han livnærte seg gjennom å skriva bokmeldingar og halda foredrag. Han fekk ei stilling ved Lloyds Bank i 1917, men flytta til utgjevarane Faber and Gwyer i 1925. I London og Paris hadde han omgang med nyskapande kunstnarar som Wyndham Lewis og modernistiske forfattarar som Ezra Pound, James Joyce og Virginia Woolf. Eliot hadde funne heimen sin i England, og i 1927 blei han britisk statsborgar og gjekk inn i Den anglikanske kyrkja.
This is the way the world ends T. S. Eliot «The Hollow Men» (1925) |
Då Eliot fekk tilbod om ei eittårig professorstilling ved Harvard i det akademiske året 1932-33, flytta han frå Vivienne, og tok ut formell separasjon då han kom tilbake. Ho døydde i 1947 på eit sinnsjukehus. Frå 1946 til 1957 delte Eliot leilegheit med vennen John Davy Hayward, som tok vare på og arkiverte mange av skriftene hans. I 1957 gifta han seg med den 37 år yngre Esmé Valerie Fletcher, som hadde vore sekretæren hans gjennom mange år. Ekteskapet var lukkeleg, men kortvarig. Eliot hadde lenge hatt røykerelaterte helseproblem, og døydde i 1965 av lungeemfysem.
Originaltekst av T.S. Eliot ved Wikisource. |
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article T.S. Eliot, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.