Skruegeit: Pattedyrart

Skruegeit eller markor (Capra falconeri; pasjto مرغومی marǧūmi; persisk/urdu مارخور‎) er ein stor villgeitart som lever i nordaustlege Afghanistan, nordlege og sentrale Pakistan, Kashmir, sørlege Tadsjikistan og sørlege Usbekistan.

Skruegeit
Hann
Hann
Hogeit med avkom.
Hogeit med avkom.
Utbreiing og status
Status i verda: NT Nær trugaUtbreiinga av Skruegeit
Utbreiinga av Skruegeit
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Pattedyr Mammalia
Overorden: Paraxonia
Orden: Klauvdyr Artiodactyla
Familie: Kvegdyr Bovidae
Underfamilie: Caprinae
Slekt: Capra
Art: Skruegeit C. falconeri
Vitskapleg namn
Capra falconeri
Wagner, 1839

Skruegeit er nasjonaldyret til Pakistan.

Arten var rekna som nær truga av IUCN fram til 2015, då han blei omkategorisert til den mindre alvorlege nær truga etter at tala på ville dyr voks.

Skildring

Skruegeita har ei skulderhøgd på 65-115 cm, den største maksimumshøgda på ein art i slekta Capra. Hannar er noko større enn hoer. Lengda ligg på 132-186 cm og vekta på 32-110 kg. Sibirsteinbukkar kan bli både lengre og tyngre.

Dyra har lange spiralsnodde horn. Hannar har opptil 160 cm lange horn medan hoene har horn på opptil 25 cm. Pelsfargen er lysebrun til svart. Berre bukken har lang man, «pelsbukser» og kraftige fargeteikningar.

Levevis

Skruegeit lever i skog ved foten av fjellparti. Dyra held helst til i krattskog med artar som eik (Quercus ilex), furu (Pinus gerardiana) og einer (Juniperus macropoda). Vaksne geiter og ungane deira lever i flokkar på rundt ni dyr. Bukkar lever som regel åleine.

Paringstida er om vinteren. Då slost hannar mot kvarandre ved å stanga og vikla horna sine smaan for deretter å prøva å kasta einannan i bakken. Fostertida er 135–170 days. Geitene får vanlegvis ein eller to ungar, men kan ein sjeldan gong få tre. Tidleg på året kan hannar og hoer leva i same området, på opne grassletter og lier i skogen. Om sommaren blir hannane verande i skogen medan hoene gjerne klatrar til høgare berg.

Skruegeit er dagaktiv med mest aktivitet tidleg om morgonen og seint på ettermiddagen. Om våren og sommaren et dei mest gras, og om vinteren et dei meir lauv frå tre, tidvis ved å stå på bakbeina for å nå høge greiner. Varsellyden til geitene minner mykje om mekringa til tamgeit.

Kjelder

Tags:

AfghanistanKashmirNasjonaldyrPakistanPasjtoPersiskTadsjikistanUrduUsbekistan

🔥 Trending searches on Wiki Nynorsk:

Melodi Grand Prix 2024GazastripaPannemerke i hinduismenInformasjonskapselOkeanosIvan KramskojRalph FiennesHomerIver LegangerHaitiFlorvåg IFTwitterBergen kommuneSigmaGåsPaul HaslingerNeville ChamberlainMarte GerhardsenVolda kommuneSongen Trans-Europe ExpressTom Petty and the HeartbreakersVang kommuneBieEurovision Song Contest 2024Iransk historieTidslinje over norsk historiePål Gunnar MikkelsplassSamveldet av uavhengige statarIsraelProfessor emeritusBilly SwanHondurasSolveig GulbrandsenMorfofonologiChamps-ÉlyséesComputer Entertainment Rating OrganizationApeHjalmar ChristensenPatogen soppPiktararRasmus HanssonMogopSvastikaMegareksiOrTyrkiaStikkelsbærTradisjonell brytingBirmingham CityNordahl GriegABBAGribbarEksportKrysantemumEuropaCharles III av StorbritanniaBrystbeinReisekisteIltalehtiOdinHenrik IbsenMicrosoft WindowsSambaThere Is Nothing Left to LoseBeat av King CrimsonKarl DönitzRódosHolmenkollenKreklingOperasjonaliseringZZ TopKari AmbleBeltegrader i judoRing of FireKnut den mektige🡆 More