Nord-Irland: Del av Det forente kongeriket Storbritannia og

Nord-Irland grenser i sør og vest til republikken Irland. Belfast er hovedstad i Nord-Irland. Ved folketellingen i 2021 utgjorde befolkningen 1 903 100, som utgjør rundt 3% av Storbritannias befolkning og 27% av befolkningen på øya Irland. Den nordirske forsamling (Northern Ireland Assembly), etablert ved lov i 1998, har ansvaret for en rekke delegerte politiske saker, mens andre områder er forbeholdt den britiske regjeringen. Regjeringen i Nord-Irland samarbeider med den irske regjeringen på flere områder under betingelsene i Belfastavtalen av 1998. Republikken Irland har også en rådgivende rolle i ikke-delegerte statlige saker gjennom den mellomstatelige britisk-irske regjeringskonferansen (BIIG).

Nord-Irland
Northern Ireland Tuaisceart Éireann
Innsjøen Lough Erne ligger sentralt i Nord-Irland
Grunnlagt		8. mai 1921
Hovedstad		Belfast
Areal		14 130 km²
Befolkning		1 903 100 (2021)
Bef.tetthet		131,08 innb./km²
Styreform		Selvstyrt region
Førsteminister		Michelle O’Neill
Offisielle språk		Engelsk, irsk
Avhengig av		Storbritannia
Landskode for telefon		+35348
Nord-Irland på Commons

Nord-Irland ble formelt opprettet i 1921, da Irland ble delt opp av lov av 1920 og opprettet en delegert regjering for de seks nordøstlige grevskapene (Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone). Som tilsiktet av unionister og deres støttespillere hadde til hensikt i Westminster, hadde Nord-Irland et unionistisk flertall, som ønsket å forbli i Storbritannia; de var generelt protestantiske etterkommere av kolonister fra Storbritannia. I mellomtiden var flertallet i Sør-Irland (som ble den irske fristaten i 1922), og en betydelig minoritet i Nord-Irland, irske nasjonalister (generelt katolikker) som ønsket et forent uavhengig Irland. I dag ser førstnevnte generelt på seg selv som britiske og sistnevnte generelt ser på seg selv som irske, mens en nordirsk eller ulstersk identitet hevdes av en betydelig minoritet fra alle bakgrunner.

Opprettelsen av Nord-Irland ble ledsaget av vold både til forsvar for og mot deling. Under konflikten 1920–22 (The Troubles) opplevde hovedstaden Belfast ytterliggående felles vold, hovedsakelig mellom protestantiske unionister og sivile katolske nasjonalister. Mer enn 500 ble drept og mer enn 10 000 ble flyktninger, hovedsakelig katolikker. I de neste femti årene hadde Nord-Irland en uavbrutt serie av regjeringer bestående av unionistpartier. Det var uformell gjensidig segregering av begge samfunnene, og unionistregjeringene ble anklaget for diskriminering av den irske nasjonalistiske og katolske minoriteten. På slutten av 1960-tallet ble en kampanje for å få slutt på diskriminering av katolikker og nasjonalister motarbeidet av lojalister, som så det som en republikansk front. Denne uroen utløste problemene, en tretti år lang konflikt som involverte republikanske og lojalistiske paramilitære og statlige styrker, som krevde over 3500 liv og skadet 50 000 andre. Belfastavtalen (på engelsk omtalt som «Langfredagsavtalen») fra 1998 var et stort skritt i fredsprosessen, som innebfattet paramilitær nedrustning og normalisering sikkerheten, selv om sekterisme og segregering fortsatt er store sosiale problemer, og sporadisk vold har fortsatt.

Økonomien i Nord-Irland var den mest industrialiserte i Irland på tidspunktet for delingen, men begynte snart å avta, en nedgang som ble forsterket av den politiske og sosiale uroen under voldskonflikten (The Troubles). Økonomien har vokst betydelig siden slutten av 1990-tallet. Arbeidsledigheten i Nord-Irland nådde en topp på 17,2 % i 1986, men falt tilbake til under 10 % på 2010-tallet, på samme måte som resten av Storbritannia. Kulturelle forbindelser mellom Nord-Irland, resten av Irland og resten av Storbritannia er komplekse, med Nord-Irland som deler både Irlands kultur og Storbritannias kultur. I mange idretter er det et styrende organ All-Ireland eller lag fra hele den irsk øya; det mest bemerkelsesverdige unntaket er vanlig fotball. Nord-Irland konkurrerer separat på Samveldelekene, og folk fra Nord-Irland kan konkurrere for enten Storbritannia eller Irland ved de olympiske leker.

Nord-Irland var under den tidlige britiske okkupasjonen fra 1600-tallet det området av Irland som utviste størst motstand mot okkupasjonsmakten, og det ble derfor en styrt politikk å sende britiske, i hovedsak skotske, og protestantiske nybyggere til provinsen Ulster for å endre befolkningssammensetningen og derved redusere den lokale motstanden mot den britiske okkupasjonsmakten.

Nord-Irland som politisk enhet ble opprettet i 1921, da den til da britisk-okkuperte øya Irland ble delt i det britisk styrte Nord-Irland og det etter hvert selvstendige Sør-Irland. I motsetning til den sørlige delen av øya, som skulle bli til den irske fristaten i 1922, ønsket flertallet av befolkningen i Ulster å forbli i Storbritannia. De fleste av disse var protestantiske etterkommere av kolonister fra Skottland. Et betydelig mindretall ønsket et forent Irland uavhengig av britisk styre og de fleste av disse var katolikker.

Fra slutten av 1960-årene fulgte en tre tiår lang voldelig konflikt mellom de to samfunnsgruppene og den britiske stat. Konflikten krevde mer enn 3 500 menneskeliv. Langfredagsavtalen i 1998 var et stort skritt fremover i fredsprosessen, selv om sekterisme fremdeles er et stort samfunnsproblem.

 

Befolkningen i Nord-Irland har vokst årlig siden 1978. Befolkningen på tidspunktet for folketellingen i 2021 var 1,9 millioner, etter å ha vokst 5 % i løpet av det foregående tiåret. Befolkningen i 2011 var 1,8 millioner, en økning på 7,5 % i løpet av det foregående tiåret. Den nåværende befolkningen utgjør 2,8% av Storbritannias befolkning (67 millioner) og 27% av øya Irlands befolkning (7,03 millioner). Befolkningstettheten er 135 innbyggere / km2.

Fra folketellingen i 2021 er befolkningen i Nord-Irland nesten helt hvit (96,6%). I 2021 var 86,5 % av befolkningen født i Nord-Irland, med 4,8 % født i Storbritannia, 2,1 % født i Irland, og 6,5 % født andre steder (mer enn halvparten av dem i et annet europeisk land). I 2021 var de største ikke-hvite etniske gruppene svarte (0,6 %), indiske (0,5 %) og kinesere (0,5 %). I 2011 var 88,8% av befolkningen født i Nord-Irland, 4,5% i Storbritannia og 2,9% i Irland. 4,3 % ble født andre steder; tredoblet beløpet det var i 2001.

Identitet og statsborgerskap

I Nord-Irlands folketellinger kan respondentene velge mer enn én nasjonal identitet. I 2021:

• 42,8% identifisert seg som britiske, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
• 33,3% identifisert seg som irsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter
• 31,5 % identifisert seg som nordirsk, utelukkende eller sammen med andre nasjonale identiteter

De viktigste nasjonale identitetene gitt i de siste folketellingene var:

Religion

Ved folketellingen i 2021 identifiserte 42,3% av befolkningen seg som romersk-katolske, 37,3% som protestanter/andre kristne, 1,3% som andre religioner, mens 17,4% identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Den største av de protestantiske/andre kristne kirkesamfunnene var Presbyteriansk kirke (16,6%), den anglikanske Irlands kirke (11,5%) og Metodistkirken (2,3%). Ved folketellingen i 2011 identifiserte 41,5 % av befolkningen seg som protestanter/andre kristne, 41 % som romersk-katolske, 0,8 % som andre religioner, mens 17 % identifiserte seg uten religion eller ikke oppga en. Når det gjelder bakgrunn (det vil si religion eller religion oppfostret i), ved folketellingen i 2021 kom 45,7% av befolkningen fra katolsk bakgrunn, 43,5% fra protestantisk bakgrunn, 1,5% fra annen religiøs bakgrunn og 5,6% fra ikke-religiøs bakgrunn. Dette var første gang siden Nord-Irlands opprettelse at det var flere mennesker med katolsk bakgrunn enn protestanter. Ved folketellingen i 2011 kom 48 % fra protestantisk bakgrunn, 45 % fra katolsk bakgrunn, 0,9 % fra annen religiøs bakgrunn og 5,6 % fra ikke-religiøs bakgrunn.

I nyere folketellinger oppga respondentene sin religiøse identitet eller religiøse oppfostring som følger:

Siden undertegnelsen av Langfredagsavtalen i 1998, er Nord-Irland i stor grad selvstyrt. I henhold til avtalen kan Nord-Irland samarbeide med resten av Irland på enkelte politiske områder, mens andre felt fremdeles er forbeholdt den nasjonale regjeringen i Storbritannia. Nord-Irland sender 18 representanter til parlamentet i London.

Administrativ inndeling

Administrativt er Nord-Irland delt i 26 distrikter. Distriktene er fordelt på seks av ni grevskap (counties) i den tidligere irske provinsen Ulster. De seks grevskapene er:

• Grevskapet Antrim
• Grevskapet Armagh
• Grevskapet Down
• Grevskapet Fermanagh
• Grevskapet Londonderry
• Grevskapet Tyrone

 

 

 

Nord-Irland hadde tradisjonelt en industriell økonomi, særskilt med skipsbygging, tauproduksjon og tekstiler, men mest tungindustrien har siden blitt erstattet av servicenæring. I 2019 ble 53 % av brutto verdiskapning generert av tjenester, 22 % av offentlig sektor, 15 % av produksjon, 8 % av bygg og 2 % av landbruk.

Teknologi

Belfast er Storbritannias nest største knutepunkt for teknologi utenfor London, med mer enn 25 % av jobbene deres er knyttet til teknologi. Mange etablerte multinasjonale teknologiselskaper som Fujitsu, SAP Research, IBM og Microsoft har tilstedeværelse her. Det anses som et attraktivt sted å bo for tekniske fagfolk og har lave levekostnader sammenlignet med andre byer.

Turisme

I 2019 tok Nord-Irland imot 5,3 millioner turister og besøkende, som brukte over 1 milliard pund. Totalt 167 cruiseskip la til ved havner i Nord-Irland i 2019. Turisme de siste årene har vært et stort vekstområde med nøkkelattraksjoner som blant annet Giant’s Causeway og de mange festningene og slottene i regionen, med de historiske byene Belfast, Derry (Londonderry), Armagh og Enniskillen som er populære blant turister. Underholdningsarenaer som blant annet SSE Arena i Belfast (tidligere Odyssey Place), Waterfront Hall, Grand Opera House og et utendørs musikkarrangement ved Custom House Square (CHSq). Turister bruker ulike transportmidler rundt i Nord-Irland som bilutleie, guidede turer, taxiturer, elsykler, elbiler og offentlig transport.

Skipsbygging

Belfast har i dag et 81 mål stort verft som ble utviklet med hensikt for å kunne ta noen av verdens største fartøyer. Den har den største tørrdokken for skip i Europa som måler 556 ganger 93 meter og har 106 meter høye kraner, den har en relativ ideell beliggenhet mellom Atlanterhavet og Nordsjøen. Verftet kan bygge skip og fullføre vedlikeholdskontrakter som kontraktene tildelt av P&O og Cunard cruiseskip i 2022.

Jordbruk

Nord-Irland mater rundt 10 millioner mennesker selv om deres egen befolkning bare er 1,8 millioner. Den dominerende aktiviteten på gårder i Nord-Irland i 2022 var storfe og sau. 79 prosent av gårdene i Nord-Irland har noen storfe, 38 prosent har noen sauer. Over tre fjerdedeler av gårder i Nord-Irland er svært små, i 2022 var det 26 089 gårder i Nord-Irland med omtrent en million hektar dyrket land.

Dualistisk markedstilgang

Nord-Irland er i en unik posisjon der de kan selge varer til resten av Storbritannia og EU tollfritt, fri for tolldeklarasjoner, opprinnelsesregler og uten tollmessige barrierer for salg av varer til begge regioner.

Sammenligning for Nord-Irlands handel

Nedenfor er en sammenligning av varene som selges og kjøpes mellom Nord-Irland og Storbritannia, sammenlignet med varene som eksporteres og importeres mellom Nord-Irland og Irland:

• Bardon, Jonathan (1992): A History of Ulster, Belfast: Blackstaff Press, ISBN 0-85640-476-4
• Barton, Brian E. (1980): The Government of Northern Ireland, 1920–1923, Athol Books
• Bew, Paul; Gibbon, Peter; Patterson, Henry (1979): The State in Northern Ireland, 1921–72: Political Forces and Social Classes, Manchester: Manchester University Press.
• Geraghty, Tony (2000): The Irish War. Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-7117-7.
• Kee, Robert (1972–2000): The Green Flag: A History of Irish Nationalism, Penguin, ISBN 0-14-029165-2
• Lynch, Robert (2019): The Partition of Ireland: 1918–1925, Cambridge University Press, ISBN 978-1107007734
• Morton, Osborne (1994): Marine Algae of Northern Ireland, Belfast: Ulster Museum, ISBN 0-900761-28-8
• Patterson, Henry (2006): Ireland Since 1939: The Persistence of Conflict, Penguin, ISBN 978-1-84488-104-8
• Hackney, P., red. (1992): Stewart's and Corry's Flora of the North-east of Ireland, 3. utg., Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast, ISBN 0-85389-446-9(HB)

• (en) Northern Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Northern Ireland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons