Domestisering

Domestisering skaper endringer. Domestiserte dyr, planter og organismer vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Domestiseringen skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan sees på som et tilfelle av evolusjon (nærmere bestemt selektiv utvelgelse).

De første kulturplantene har trolig blitt rekruttert fra de artene som fantes i nærheten av jegernes og sankernes boplasser. Nøyaktig når og hvor domestisering begynte, er for de fleste kulturplanters del ukjent. En vet likevel med sikkerhet at de eldste plantene har vært dyrka i mer enn 10 000 år. Blant de eldste kulturplantene er bygg, hvete, ris, durra, lin, hamp, vindrue, te og eple. Eksempler på yngre kulturplanter er kaffe, ananas, sukkerbete og tomat.

Stedet der dyrking og foredling begynte, må en trolig søke der arten lever naturlig i dag. Noen områder kan skilles ut som særlig betydningsfulle leverandører av kulturplanter: Midtøsten, Sentral-Asia, India, Sørøst-Asia, nordlige Kina, Øst-Afrika, middelhavsområdet, Mellom-Amerika og Peru.

Ved foredling har de fleste kulturvekster fjerna seg mye fra utgangspunktet. De fleste vil ikke kunne konkurrere i naturlige økosystemer.

Kulturplanter som hører naturlig hjemme i nordeuropeisk flora er for eksempel kål, raps, beter, persille, dill, karve, kløver og lin. I dag dyrkes et stort antall innførte kulturvekster på friland i Norge, og dessuten mange arter i drivhus.

Den tiltakende globaliseringa av jordbruksproduksjonen har ført til at bønder mange steder har skifta ut lokale kulturplanter med importerte arter med antatt større avling. Flytting av arter innebærer en risiko bl.a. for spredning av sjukdommer. I dag kommer det alt overveiende av verdens matproduksjon fra kun et tjuetall arter. På den andre siden tas stadig nye arter i bruk – ikke minst for medisinske formål.

Domestisering og temming er ikke det samme, selv om domestiserte dyr benevnes ofte som tamdyr. Selv om en har funnet mange ulikheter på ville og domestiserte dyr har en ikke oppdaget at opprinnelige egenskaper har blitt borte på veien. I nesten alle tilfeller har ulikheten i adferd mellom vill og domestisert type vært kvantitative, og kan best forklares med endringer i responsterskelen (Price, 1999).

En regel som pleier å gå igjen innen domestisering av dyr er livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder. Også hjernens størrelse blir berørt, og domestiserte dyr vil etterhvert få mindre hjerner enn deres ville forfedre.

Domestiseringssyndromet

Da Charles Darwin arbeidet med evolusjonsteorien i sin tid, undret han seg på hvorfor husdyr hadde så mange fellestrekk, uavhengig av art og tam atferd. Som kjent får husdyr gjerne en annen farge, andre tegninger, annen ansiktsform, hengeører eller endringer i ørebrusken, mindre tenner, endret størrelse og/eller mindre hjerne med mer enn sine ville forfedre. Dette kalles gjerne domestiseringssyndromet blant forskere og har til nå vært svært vanskelig å forklare. Det har vært forsket på såvel enkelte endringer som alle. Nå mener noen forskere at de kan ha funnet løsningen på fenomenet. De hevder at så å si alle endringene kan spores tilbake til noen celler i den tidlige utviklingen av et virveldyrfoster i livmoren, nemlig den såkalte nevrallisten. Nevrallisten er et cellelag med migrerende multipotente stamceller som former seg mellom det som skal bli huden og sentralnervesystemet, mens fosteret fortsatt er et embryo. Foreløpig er imidlertid dette bare en hypotese. Mer forsking må til for å få den endelig bekreftet.

Forsøk gjort på 1950-tallet og framover, i tidligere Sovjetunionen og senere i Russland, med sølvrev viser at ting som ansiktsform, pigmentering av pelsen og endringer i binyrene er egenskaper som forandrer seg i overgangen fra vill til tam. Forsøket pågikk i mer enn 50 år. Målet var å gjøre sølvreven til et husdyr. De tammeste og mest medgjørlige dyrene ble valgt ut i hver generasjon og paret med hverandre. Det førte fram til en tammere rev som fikk et mer hundelignende utseende. Årsaken til endringene kan skyldes den selektive utvelgelsesprosessen, i det mennesket kan ha valgt ut individer med defekter eller feil i arvematerialet.

Tegn på domestisering

Domestisering av dyr var et viktig steg i utviklingen av menneskelige sivilisasjoner. Det essensielle med domestisering er å endre dyras atferd og kroppsform, slik at resultatet tilfredsstiller spesielle behov. Selve domestiseringen tar imidlertid lang tid. Av og til kan det derfor være vanskelig for arkeologer å identifisere om beinrester og lignende stammer fra et domestisert dyr eller ikke. Blant de viktigste tegnene på domestisering er:

• morfologiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
• demografiske forskjeller mellom tamme og ville dyr av samme art
• forskjeller i utbredelsessmønsteret
• forskjeller i gravfunn og begravelsesmønstrene
• forskjeller i dietten mellom tamme og ville dyr av samme art

Tidslinje for domestisering av dyr

Hunden var trolig det første ville dyret som ble domestisert, men nøyaktig når vet man ikke med sikkerhet. Prosessen har imidlertid trolig startet tidligere enn før antatt, kanskje alt for cirka 40 000 år siden. Hunden er derfor det eneste dyret som har blitt domestisert under den perioden for jegere og samlere i menneskenes kulturelle utvikling (Brisbin og Risch, 1997). At et internasjonalt team av forskere nylig avdekket restene av en hund som kan dateres 31 700 år tilbake i tid, støtter teorien om tidligere domestisering. På Kypros er det funnet arkeologiske bevis som indikerer at domestiseringsprosessen av villkatten kan ha startet alt for omkring 10 000 år siden.

Elefanter har aldri blitt domestiserte og står derfor ikke på listen, til tross for at det ofte refereres til domestiserte elefanter i litteraturen. Elefanter bærer heller ingen tegn på domestisering, siden generasjonene er for lange til at noen kan drive seriøs selektiv utvelgelse med disse enorme pattedyrene. Arbeidselefanter blir kun delvis temmet og lever i fangenskap, der de på den harde måten må lære å etterleve menneskelige kommandoer av sosialøkonomiske årsaker.

• Tamdyr
• Temming
• Tilpasning (biologi), knyttet til evolusjonsteori og artenes tilpasning til nye og endrede omgivelser

• (en) Domesticated animals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons