Sauer: Pattedyrslekt

Hannen kalles bukk, sauebukk eller vær, hunnen søye, sau eller tikke og avkommet lam. Selve fødselen kalles lamming. Unge søyer som ikke har lammet ennå kalles gimmer, og unge værer kalles risbit. Villsau skiller seg fra tamsau gjennom sin overlegne fysikk og sine økologiske adapsjoner til bestemte biotoper i økosystemene.

Sauer
Nomenklatur
Ovis Linnaeus, 1758
Populærnavn
sauer, villsauer, saueslekten m.m.
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Klovdyr
Familie		Kvegdyr
Underfamilie		Sauer og geiter
Økologi
Antall arter:		7
Habitat:		terrestrisk, berggrunn med gressganger
Utbredelse:		Eurasia og Nord-Amerika naturlig, men utsatt i alle verdensdeler, unntatt i Antarktis
Inndelt i
se inndeling!

For andre betydninger, se: Sauer (andre betydinger)

 

 

Sauer er mellomstore drøvtyggende pattedyr, som fra naturens side er tilpasset et liv i fjellene. Det er typisk betydelig kjønnspreg mellom kjønnene, siden værene ofte blir nær dobbelt så store som søyene. Størst av alle er nominatformen av argalisau, altajargali (O. ammon ammon), der værene ofte blir opp mot 175 kg tunge og opp mot 120 cm i skulderhøyde.

Værene bærer dessuten store horn på hodet, som typisk vokser opp fra skallen og krøller bakover i ei nedovervendt bue. De fleste søyene bærer også horn, men ikke alle. Noen er også naturlig kollet. Søyenes horn er dessuten mye mindre enn værens, som imidlertid kan imidlertid kan variere ganske mye mellom både artene og individene. Lengst horn av alle sauer har også argalisau, i det horna til underarten marcopolosau (O. ammon polii) kan måle opptil 190 cm. Den enorme hornpryden er svært ettertraktet og gjør de store værene til offer for troféjakt.

Domestisering

Sau og geit har fulgt tilnærmet like evolusjonære baner fram til domestiseringen av dem. Deres ville aner er henholdsvis muflon (tamsau) og besoargeit (tamgeit), og begge linjene anses som domestiserte i Midtøsten for cirka 10 500 år siden, der deres ville aner fortsatt lever.

Genom fra 140 ville og domestiserte individer fra lokale, tradisjonelle og foredlede raser ble sekvensert av forskere, og sammenligninger av DNA-sekvenseringen førte til at det for hver av artene (sau/geit) ble oppdaget omkring 40 regioner der det domestiserte genomet skiller seg fra forfedrenes ville genom. Disse genomiske regionene inkluderer gener som er involvert i funksjonen av nervesystemet eller responsen til immunforsvaret, eller knyttet til særlige avlstrekk. Den store oppdagelsen var imidlertid at 20 av disse regionene var felles for sau og geit, men for flere av dem varierte mekanismene som lå til grunn for differensieringen mellom ville og domestiserte dyr etter arten.

 

Antallet arter har vært og er fortsatt omdiskutert. I dag regner de fleste med sju arter. En studie fra 2010 regner imidlertid med seks arter, men noen autoriteter regner med mange flere arter. Argumentene for inndeling handler blant annet om forskjeller i antallet kromosomer. Basert på antallet kromosomer og forskjeller i den geografiske distribusjonen hevdet blant annet Nadel m. fl. (1973) og Geist (1991) at det var seks arter. Men til tross for ulikt antall kromosomer kan altså disse dyra pare seg og få fertilt avkom, derfor har antallet forblitt uavklart.

Det er flere teorier omkring hvordan tamsauen oppsto. Allikevel er de fleste enige om at den oppsto fra villsau av muflontypen. Mest aktuell har Ovis aries vært, men også Ovis ammon har blitt nevnt. I det siste har det også blitt konkludert med at muflon (54 kromosomer) og urial (58 kromosomer) er to selvstendige arter, basert på forskjeller i antallet kromosomer. Rezaei et al. (2010) demonstrerte også at disse to artene danner to sterkt monofyletiske grupper.

En type muflon lever i fjellstrøkene i Lilleasia og sør i Iran. En annen på Sardinia og Korsika. Det finnes imidlertid flere, men det er knyttet usikkerhet til om man skal regne dem som egne arter eller underarter. Spesielt når antallet kromosomer differensierer. Noen kan til og med vise seg å være varianter. Typene er utvilsomt nært beslektet og skiller seg bare gjennom mindre forskjeller. For eksempel er den asiatiske muflonen noe rødere og har litt annerledes horn enn den europeiske. Noen har hevdet at den europeiske populasjonen kan være et resultat av forvillet tamsau, herunder at den asiatiske derfor må regnes som stamfar til både denne og tamsauen. Andre, eksempelvis B. Grzimek, mener at det er omvendt.

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013), med enkelte justeringer i henhold til nyere forskning, som Mori, Nerva & Lovari (2019).

• Artiodactyla, klovdyr
  • Bovidae, kvegfamilien
    • Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
      • Caprini, sauer og geiter
        • Ovis, sauer eller villsauer
          • O. ammon, argalisau
          • O. aries, tamsau
          • O. canadensis, tykkhornsau
          • O. dalli, tynnhornsau
          • O. gmelini, muflon
          • O. nivicola, snøsau
          • O. vignei, urial

• (en) Sauer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) Sauer i Encyclopedia of Life  
• (en) Sauer i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) Sauer hos Artsdatabanken  
• (sv) Sauer hos Dyntaxa  
• (en) Sauer hos Fauna Europaea  
• (en) Sauer hos ITIS  
• (en) Sauer hos NCBI  
• (en) Kategori:Ovis – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Ovis – detaljert informasjon på Wikispecies