Nasjonalinstrument

I nokre høve er nasjonalinstrument framleis vidt utbreidde og brukte, som cuatro i Puerto Rico. For andre har instrumenta mest tyding som symbol, som med den walisiske trippelharpa. Den danske etnologen Lisbet Torp har kome fram til at nokre nasjonalinstrumenttradisjonar, som finsk kantele, er påfunne, med intellektuelle og nasjonalistar som pådrivar for å velja visse instrument for å støtta nasjonalistiske idear. Land har ofte ikkje noko offisielt anerkjend nasjonalinstrument, men det finst unntak, som paraguayansk harpe, japansk koto og trinidadisk steelpan.

Denne lista omfattar instrument som det er blitt hevda er nasjonalinstrument av ulike kjelder. At eit instrument er med på lista tyder ikkje at det har udiskutabel status som nasjonalinstrument, berre at det er lagt fram haldbare bevis på at nokon reknar det som eit slikt. Kvar instrument har eit Hornbostel-Sachs-nummer. Dette nummeret viser korleis instrumentet blir klassifisert innan Hornbostel-Sachs-systemet (H-S), som organiserer instrument med nummer etter måten ein lagar lyd med dei på. Ein nasjon kan ha fleire ulike instrument omtalte som nasjonalinstrument. I slike høve høyrer alle instrumenta med på lista.

Nasjon	Instrument	Bilete	Skildring Døme	H-S-nummer
Afghanistan	rabab rubab		Lutt med kort hals og tre strenger	321.321-6
Albania	çiftelia gajde lahuta
Arabisk	oud		Pæreforma strengeinstrument utan tverrband	321.321-6
Argentina	bandoneón		Knappetrekkspel med boksform	412.132
Argentina	gitar		Strengeinstrument med tverrband	321.322
Armenia	duduk daduk		Fløyte med to røyrblad, vanlegvis diatonisk og med eit tonespenn på éin oktav	421.211.12
Australia, urfolk	didgeridoo didjeridu, yidaki, yiraki, magu, kanbi, ihambilbilg		Rett trompet utan fingerhol, tradisjonelt laga av ei tjukk grein eller ein trestamme, nokre gonger med bivoks kring blåseholet. Ein nyttar sirkelpusting for å spela på det.	423.121.11
Austerrike, Tsjekkia	Bock Bockpfeife		Sekkepipe av geiteskinn	422.112.2-62 + 422.221.1-621
Aserbajdsjan	balaban		Sett av sylindriske shawm-aktige instrument, med eit luftlager som ei sekkepipe	422.121-62
Baganda-folk frå Uganda	endongo		Skålforma lyre laga av firfisleskinn med strengar festa til eit trestykke sett inn i to hol på to armar	321.21
Balotsjar	suroz	—	Strengeinstrument med lang hals spelt med boge, liknande fele eller sarangi, halde vertikalt	321.322
Bangladesh	dotara		Lite strengeinstrument med klimpra metallstrenger	321.322
Basjkortostan	kurai quray		Lang open fløyte med fem fingerhol, blesen i enden	421.111.12
Basotho	lesiba		Strengeinstrument som blir blese i staden for stroke eller klomplar, med ein enkeltstreng	311.121.222
Bayern	zither Volkszither		Strengeinstrument med resonanskasse	314.122
Bhutan	dranyen dranyen, dramnyen		Sjustrenga lutt med lang hals, utan tverrband	321.321
Bolivia	charango charanga		Skålforma lutt med tverrband og vanlegvis fire-fem dobbeltstrengar, tradisjonelt laga av skjelet til ein armadillo	321.321-6
Brasil	gitar violão		Strengeinstrument med seks strengar og tverrband	321.322
Brasil	berimbau		Musikkboge med ein streng «Toque de Angola» på berimbau	311.121.221
Brasil	pandeiro		Handhalden rammetromme med metallskiver (platinelas) attached	211.311 + 112.122
Bulgaria	gaida		Sekkepipe	422.22-62
Colombia	cuatro		Strengeinstrument med fire strenger, tverrband og hol kropp	321.322
Colombia	tiple colombiano		Lite gitaraktig instrument med tverrband og tolv strenger	321.322
Costa Rica	marimba		Xylofon-aktig instrument med kalebass-resonanskassar	111.222-4
Cuba	tres		Gitar-aktig instrument	321.322
Dagarafolk frå Ghana	gyil		Xylofonaktig kalebass med hol dekte av edderkoppsilke	111.222-4
Ecuador	rondador			421.112.11
Egypt, det gamle	harpe		Open harpe	322.12
Egypt, det gamle	sistrum		U-forma rammetromme	112.112
England	concertina			412.132
Etruria	kithara		Strengeinstrument	321.22
Finland	kantele kannel		Siter–harpe, tradisjonelt med fem strenger, no med opptil tretti, halden i fanget	314.122
Finland, særleg finlandssvenskar	fiolin		Strengeinstrument med fire strengar, spelt med boge, forma som eit timeglas Akkordar på ein fiolin	321.322
Fula	tambin sereendu, fulannu		Diagonal diatonisk fløyte	411.111.22
Galicia	gaita gaita de fole, gaita gallega		Diatonisk sekkepipe	422.211.2-62
Tyskland	waldzither tysk lutt, også nytta om luttgitar		Cittern med ni stålstrenger stemt til C, G G, C C, E E, G G	321.322
Hellas, det gamle	aulos auloi		Dobbel-shawm	422.121
Hellas, det gamle	lyre		Strengeinstrument spelt med plekter, der den frie handa stilnar strenger ein ikkje bruker. Traditsjonelt laga av eit skjelpaddeskjel.	321.21
Hellas	bouzouki		Strengeinstrument med pæreforma bol og lang hals, spelt med plekter	321.321
Guatemala	marimba		Xylofonaktig instrument med kalebass-resonanskassar, spelt på med køller, med to nivå av tangentar så ein kan spela ein full kromatisk skala.	111.222-4
Hawaii	ukulele		Strengeinstrument avleidd frå portugisisk braguinha, frå hawaiisk uku lele, 'hoppande loppe' Akkordar på ukulele	321.322
Ungarn	cimbalom czimbalom, cymbalom, cymbalum, ţambal, tsymbaly, tsimbl, santouri, santur		Kromatisk dulcimer med fire føter	314.122-4
India	sarasvati-vina vina		Semitonisk lutt med tverrband, med lang, sylindrisk form og to kalebassar	311.222
Indonesia	angklung		To bambusrøyr	112.122
Iran	tar		Strengeinstrument med seks strenger	314.122-4
Irland	harpe cruit, cláirseach		Fleirstrenga harpe med søyle framme	322.221
Irland	store irske krigssekkepiper Píob Mhór		Svært lik skotsk sekkepipe
Irland	Uilleann Pipes Píobaí Uilleann, Union Pipes		Pump blown Bagpipe
Israel	kinnor davidsharpe		Historisk instrument skildra i Bibebelen, truleg ein kithara; på moderne hebraisk viser det til fiolin	321.22
Italia	mandolin		Strengeinstrument	321.321
Japan	koto		Langt, holt strengeinstrument med tretten strenger	312.22-7
Jødisk	sjofar		Uthola horn	423.121.1
Kasakhstan	dombra		Langhalsa lutt med tverrband og rund kropp, spelt på med plekter	321.321-6
Kenya	nyatiti		3-fot-long (0,91 m) harpe av tre og geite- eller antilopeskinn, klimpra med begge hender	321.21-5
Khoikhoi	goura	—	Strengeinstrument med ein streng, blese og ikkje klimpra. Strengen er festa til ein resonator av eit kokosnøttskjel	311.121.222
Kina	guqin qin		Siter med sju opne strengar som blir spela ved å klimpra	312.22
Kina	guzheng zheng, gu-zheng		Rektangulær siter	312.22-5
Kina	pipa		Pæreforma lutt med hals, spelt ved å klimpra	321.321-5
Kina	yangqin yang ch'in, yang qin		Dulcimer	314.122-4
Korea	gayageum kayagum, kayago		siter-aktig strengeinstrument med 12 strenger	312.22-5
Kirgisistan	komuz		Lutt med tre strengar utan tverrband	321.321
Korsika	cetera ceterina, cetara		Citterninstrument	111.224-4
Kreta	lyra		Strengeinstrument med tverrband og tre strenger	321.21
Kroatia	tamburica og lijerica tamburitza		Lutt-aktig strengeingstument med lang hals	321.321
Lanna (Nord-Thailand)	pin pia	—	Siter med to-fem strenger	311.221
Laos	khene khaen		Munnspel med bambusrøyr	412.132
Latvia	kokles kūkles		Diatonisk, lutt-aktige steingeinstrument	314.122
Libanon	darbuka debakeh		Begerforma handtromme	211.261.21
Litauen	birbyne		Aerofon med enkelt eller dobbelt røyrblad, med eller utan munnstykke	422
Litauen	kanklės		Strengeinstrument	314.122
Lobifolk frå Ghana	gyil		Kalebassinstrument med treramme og hol dekte av edderkoppsilke	111.222-4
Madagaskar	valiha		Røyrforma siter	312.11
Mandinka frå Vest-Afrika	balo behlanjeh	—	Xylofon av trestykke festa på kalebassar på ei ramme	111.212 + 112.111
Maroonar frå Jamaica	abeng	—	Aerofon laga av eit kuhorn som ein bles i	423.122.2
Mexico	marimba		Xylofon-aktig instrument	111.222-4
Mongolia	morin khuur hestehovudfele, igil		Strengeinstrument med to strenger, halde mellom føtene	321.322
Montenegro	gusle		Strengeinstrument, rundt, typisk med ein streng feste til toppen av halsen med ein stemmeknagg	321.321-71
Myanmar	saung-gauk saung, burmesisk harpe		Bøygd harpe med seksten strenger, festa til harpa med raude bomullsduskar	322.11
Nepal	madal		Sylindrisk tofellstromme	211.212.1
Nederland	fele		Strengeinstrument med fire strenger, spelt med boge	321.322
Nicaragua	marimba		Xylofonaktig instrument med kalebass-resonatorar	111.222-4
Noreg	hardingfele hardangerfele		Dekorert fele med fire hovudstrenger og fire resonansstrenger under	321.322-71
Noreg	langeleik		Rektangulær siter med fem-seks strenger der ein av dei er melodistreng	314.122
Pakistan	daf dafli, dap, def, tef, defi, gaval, duf, duff, dof		Rammetromme	211.311
Paraguay	paraguayansk harpe		Diatonisk harpe med 32, 36, 38 eller 40 strenger	322.211
Peru	cajón		Treboks med eit hol i ei side	111.221
Peru	charango charanga, chillador		Gitar-aktig instrument, vanlegvis med ti strenger, laga av eit armadilloskjel	321.321-6
Filippinane	bandurria		Rondalla-klimpra khordofon med 14 strenger stemte F# B E A D G.	321.321
Polynesia	nasefløyte		Fløyte laga av eit enkelt bambusstykke med tre hol ein bles i frå nasebora, og fingerhol	421.111.22
Portugal	portugisisk gitar		Strengeinstrument med tverrband og hol kropp	321.322
Puerto Rico	cuatro puertorriqueño		Strengeinstrument med tverrband og hol kropp, avleidd frå spansk tiple og andre strengeinstrument	321.322
Romarriket	tibiae aulos (gresk namn)		Shawm med dobbelt røyrblad, spelt i par	422.122
Russland	garmon		Trekkspel Akkordar på trekkspel	412.132
Russland	balalaika		Familie av triangelforma lutt-aktige instrument	321.32
Russland	gusli		Siter-aktig instrument med mellom elleve og trettiseks strenger, stemt diatonisk	314.122
Russland	skeier		Måla treskeier brukt til perkusjon	111.141
Ryukyuøyane i Japan	sanshin		Strengeinstument med tre strenger, dekt med slangeskinn, liknar ein banjo	321.312-6
Sakha	khomus		munnharpe	121.221
Skottland	høglandssekkepipe		Sekkepipe	422.112.2-62 + 422.221.1-621
Serbia	trekkspel		Trekkspel	412.132
Serbia	frula svirala, jedinka		Fløyte i tre med seks fingerhol, blesen i enden	421.211.12
Serbia	gajda Surle		Sekkepipe	422.22-62
Serbia	gusle		Strengeinstrument, rundt Guslespel	321.321-71
Slovakia	fujara			421.211.12
Slovenia	accordion		Trekkspel	412.132
Sør-Afrika	lesiba rattle stick	—		423.121.12
Spania	gitar			321.322
Sverige	drejelire			321.322-72
Sverige	nyckelharpa			321.322-71
Svensk Estland	talharpa			321.22-71
Sveits	alpehorn			423.121.12
Trinidad og Tobago	steelpan			111.241.2
Tyrkia	saz bağlama, kopuz		Lutt med lang hals og tverrband	321.321-6
Turkmenistan	dutar			321.322
Tyva	igil		Lita fele	321.322
Tyva	khomus		Munnharpe	121.221
Tyva	morin khuur Horse-head fiddle		Stor fele	321.322
Ukraina	bandura			321.321
USA	appalachian dulcimer dulcimer, mountain dulcimer, lap dulcimer, fretted dulcimer, dulcimore, et al.			321.312-5
USA	banjo			321.312-5
Usbekistan	doira		Rund, flat tromme	211.311 + 112.113
Usbekistan	karnay		Lang messing-trompet med munnstykke	423.121.12
Venezuela	cuatro		Gitar-aktig lutt med fire strenger	321.322
Venezuela	harpe, venezuelansk		Diatonisk harpe	322.211
Vietnam	đàn bầu			321.22
Wales	crwth			321.22
Wales	harpe, trippel telyn		Harpe	322.212.1
Jugoslavia	gusle		Strengeinstrument	321.321-71
Zimbabwe	mbira thumb piano			122.12

Kjelder

Bakgrunnsstoff

African American: Conway, Cecelia (1995). African Banjo Echoes in Appalachia : A Study of Folk Traditions (1st utg.). Knoxville: University of Tennessee Press. ISBN 0-87049-893-2.
African American: Gura, Philip F.; James F. Bollman (1999). America's Instrument: The Banjo in the Nineteenth Century. University of North Carolina Press. ISBN 0-8078-2484-4.
African American: Linn, Karen (1994). That Half-Barbaric Twang: The Banjo in American Popular Culture. University of Illinois Press. ISBN 0-252-06433-X.
Argentina: Muñoz, R. (1952). Technology of the Argentina Guitar. Buenos Aires.
Argentina: Penón, Arturo; Javier García Méndez; Manuel Román; Marcelle Guertin (1988). The Bandonion: A Tango History, A Memoir of Arturo Penón (Petite histoire du bandonéon et du tango). Translated by Tim Barnard. London, Ontario: Nightwood Editions. ISBN 0-88971-111-9.
Argentina: Pinnell, Richard T.; Ricardo Zavadivker (1993). The Rioplatense Guitar. Bold Strummer Guitar Study Series: No. 3. Westport, Connecticut: Bold Strummer. ISBN 0-933224-42-7.
Arab: Bilezikjian, John (2006). Hal Leonard Oud Method. Hal Leonard Corporation. ISBN 0-634-07786-4.
Armenia: Nercessian, Andy (2001). The Duduk and National Identity in Armenia. Scarecrow Press. ISBN 0-8108-4075-8.
Australia: Schellberg, Dirk (1994). Didgeridoo: Ritual Origins and Playing Techniques. Binkey Kok. ISBN 90-74597-13-0.
Australia: Moyle, A. (1981). «The Australian Didjeridu: A Late Musical Intrusion». World Archaeology 12 (3): 321–331. doi:10.1080/00438243.1981.9979807.
Baganda (Uganda): Makubuya, James Kika (1995). Endongo: The Role and Significance of the Baganda Bowl Lyre of Uganda. Los Angeles: University of California.
Bayern: Alpenfolklorismus, Volksmusik, Bayern-Pop. Niederbayerische Blätter für Volksmusik; Nr. 7 (på tysk). Dingolfing: Wälischmiller'sche Buchdruckerei. 1986.
Brasil: Crowdy, Denis (2001). «Hybridity and Segregation in the Guitar Cultures of Brazil». I Andy Bennett; Kevin Dawe. Guitar Cultures. Oxford, New York: Berg. ISBN 1-85973-429-4.
Brasil: Gregory, Jonathan (2007). A Comprehensive Guide to Brazilian Pandeiro. Booksurge. ISBN 978-1-4196-7284-2.
Khina: Gao, Ming (1980). The Lute: Gao Ming's Pipa Ji (Pi pa ji). Translations from the Oriental Classics. Translated by Jean Mulligan. New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-04760-6.
Kina: Myers, John (1992). The Way of the Pipa: Structure and Imagery in Chinese Lute Music. Kent, Ohio: Kent State University Press. ISBN 0-87338-455-5.
Finland: Rahkonen, Carl John (1989). The Kantele Traditions of Finland. Indiana University.
Det gamle Hellas: Schlesinger, Kathleen; J.F. Mountford (1970). The Greek Aulos. Groningen: Bouma's Boekhuis. ISBN 90-6088-027-7.
Guatemala: Armas Lara, Marcial (1964). El renacimiento de la danza guatemalteca y el origen de la marimba. José de Pineda Ibarra (på spansk). Guatemala, Centro Editorial: Ministerio de Educación Pública.
Guatemala: Chenoweth, Vida (1964). The Marimbas of Guatemala. Lexington: University of Kentucky Press.
Guatemala: Pellicer, Sergio Navarrete (2005). Maya Achi Marimba Music in Guatemala. Temple University Press. ISBN 1-59213-292-8.
Hawaii: Beloff, Jim (1997). The Ukulele: A Visual History. Emeryville, California: Miller Freeman Books. ISBN 0-87930-454-5.
India: Annapoorna, L. (1996). Veena Tradition in Indian Music. Kanishka. ISBN 81-7391-140-1.
Irland: Armstrong, Robert Bruce (1970). The Irish and Highland Harps. Introduction by Seóirse Bodley. New York: Praeger Publishers. ISBN 0-7165-0073-6.
Irland: Clark, Nora Joan (2003). The Story of the Irish Harp: Its History and Influence. North Creek Press. ISBN 0-9724202-0-7.
Irland: Rimmer, Joan (1969). The Irish Harp. Cork: Mercier Press for the Cultural Relations Committee. ISBN 0-85342-151-X.
Japan: Adriaansz, Willem (1973). The Kumiuta and Danmono Traditions of Japanese Koto Music. Los Angeles: University of California. ISBN 0-520-01785-4.
Japan: Johnson, Henry (2004). The Koto: A Traditional Instrument in Contemporary Japan. Hotei. ISBN 90-74822-63-0.
Japan: Kubota, Hideki (1986). Yakumogoto no shirabe: Shinwa to sono kokoro (八雲琴の調べ : 神話とその心 / 窪田英樹) (på japansk). Ōsaka-shi: Tōhō Shuppan. ISBN 4-88591-144-3.
Japan: Wade, Bonnie C. (1976). Tegotomono: Music for the Japanese Koto. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 0-8371-8908-X.
Latvia: Niles, Christina Jaremko (1980). The Baltic Folk Zithers: An Ethnological and Structural Analysis (M.A.). UCLA.
Litauen: Niles, Christina Jaremko (1980). The Baltic Folk Zithers: An Ethnological and Structural Analysis (M.A.). UCLA.
Mexico: Kaptain, Laurence (1992). The Wood That Sings: The Marimba in Chiapas, Mexico. Everett, Pennsylvania: HoneyRock. ISBN 0-9634060-0-0.
Mexico: Solís, Ted (1983). The Marimba in Mexico City: Contemporary Contexts of a Traditional Regional Ensemble (Ph. D.). University of Illinois at Urbana-Champaign.
Mongolia: Marsh, Peter K. (2004). Horse-Head Fiddle and the Cosmopolitan Reimagination of Mongolia. Routledge. ISBN 0-203-00551-1.
Mongolia: Santaro, Mikhail (2005). Strings That Conquered the World: Morin Khuur, the Mongolian Horse-head Fiddle. Admon. ISBN 99929-0-376-7.
Noreg: Een, Andrea Ruth (1977). Comparison of Melodic Variants in the Hardingfele Repertoire of Norway. University of Illinois at Urbana-Champaign.
Noreg: Goertzen, Chris (1997). Fiddling for Norway: Revival and Identity. University of Chicago Press. ISBN 0-226-30049-8.
Noreg: Hopkins, Pandora (1986). Aural Thinking in Norway: Performance and Communication With the Hardingfele. Foreword by Jan-Petter Blom. Appendix by Magne Myhren. New York: Human Sciences Press. ISBN 0-89885-253-6.
Portugal: Cabral, Pedro Caldeira (1999). The Portuguese Guitar. Lisbon.
Sardinia: Bentzon, Andreas Fridolin Weis (1969). The Launeddas: A Sardinian Folk-music Instrument. University of Michigan. Akademisk forlag.
Skottland: Cannon, Roderick David (2002). The Highland Bagpipe and Its Music. John Donald. ISBN 0-85976-549-0.
Skottland: Donaldson, William (2000). The Highland Pipe and Scottish Society, 1750-1950: Transmission, Change and the Concept of Tradition. East Linton, East Lothian, Scotland: Tuckwell Press. ISBN 1-86232-075-6.
Skottland: MacNeill, Seumas; Frank Richardson (1987). Piobaireachd and Its Interpretation: Classical Music of the Highland Bagpipe. Donald. ISBN 0-85976-176-2.
Skottland: Manson, Wiliam Laird (1901). The Highland Bagpipe: Its History, Literature, and Music. Harvard University. A. Gardner. ISBN 0-7158-1213-0.
Spania: Schirmer, G. (1986). Spanish Guitar Music: Guitar Solo. Hal Leonard. ISBN 0-7935-3583-2.
Spania: Gupta, Rahul (2001). The Symphony Spanish Guitar Book. Gyan Sagar Publication. ISBN 81-7685-015-2.
Sverige: Ling, Jan (1979). Nyckelharpan: studier i ett folkligt musikinstrument (på svensk). Prisma.
Sveits: Bachmann-Geiser, Brigitte (1999). Das Alphorn : vom Lock- zum Rockinstrument (på tysk). Bern: P. Haupt. ISBN 3-258-05640-4.
Trinidad og Tobago: Adams, Norman Darway; Austin O Agho (2005). Stories in Steel: The True Account of the Invention of the Steelpan. Morvant, Trinidad: Jhullian Graphics. ISBN 976-8194-50-2.
Trinidad and Tobago: Hayward, Rachel (1993). The Steelpan Handbook. Piper Publications.
Wales: Andersson, Otto Emanuel (1973). The Bowed-Harp: A Study in the History of Early Musical Instruments. Additional footnotes by Kathleen Schlesinger. New York: AMS Press. ISBN 0-404-56503-4.
Wales: Ellis, Osian (1991). The Story of the Harp in Wales. Cardiff: University of Wales. ISBN 0-7083-1104-0.
Zimbabwe: Berliner, Paul (1981). The Soul of Mbira: Music and Traditions of the Shona People of Zimbabwe. Berkeley, California: University of California Press. ISBN 0-226-04379-7.
Zimbabwe: Brenner, Klaus-Peter (1997). Chipendani und Mbira: Musikinstrumente, nicht-begriffliche Mathematik und die Evolution der harmonischen Progressionen in der Musik der Shona in Zimbabwe. Abhandlungen der Akademie der Wissenschaften in Göttingen, Philologisch-Historische Klasse: 3. Folge, Nr. 221 (på tysk). Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3-525-82372-X.

This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Nasjonalinstrument, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.

Nasjonalinstrument

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Tags:

🔥 Trending searches on Wiki Nynorsk: