Alan Turing: Britisk informatikar, matematikar og ingeniør

juni">23. juni 1912–7. juni 1954) var ein britisk matematikar og logikar.

Alan Turing
Fødd	Alan Mathison Turing 23. juni 1912 Maida Vale, Warrington Lodge
Død	7. juni 1954 Wilmslow
Nasjonalitet	Storbritannia
Område	Kryptoanalyse, datateknikk, matematikk, logikk, kryptografi
Yrke	informatikar, matematikar, universitetslærar, kryptograf, logikar, statistikar, maratonløpar, AI-forsker
Institusjonar	Victoria University of Manchester Government Communications Headquarters University of Cambridge National Physical Laboratory
Alma mater	King's College Princeton University Sherborne School Hazlehurst Community Primary School
Doktorgradsrettleiar	Alonzo Church
Sambuar	Christopher Morcom
Medlem	Royal Society

Turing er sett på som grunnleggaren av teoretisk datavitskap, spesielt på grunn av Church-turing tesen, og gjorde mykje arbeid med å formalisere kva det vil seie at noko er kalkulerbart med ein algoritme. Til dette brukte han det matematiske konseptet som seinare blei kjent som ein turingmaskin.

Under andre verdskrigen jobba Turing som kodeknekkar og var leiar for gruppa som knekte Enigma-koden ved Bletchley Park i England.

Turingtesten var ein test Turing fann på for å sjå om ein maskin kunne utvise menneskeleg intelligens. Testen, som berre reiknar intelligens på åtferdsnivået, er svært omdiskutert.^{[treng kjelde]}

Etter krigen blei Turing dømd for homofili, som på den tida var straffbart i Storbritannia. Han mista tryggleiksklareringa si og blei tvungen til å ta hormonbehandling. Han døydde kort tid etterpå, mest truleg for eiga hand.

Denne matteartikkelen som har med data å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.