Mauritius: Afrikansk land i Indiahavet

Landet har en befolkning på 1,29 millioner. I tillegg til hovedøya Mauritius tilhører også St. Brandonøyene, Rodrigues og Agalegaøyene republikken Mauritius. Mauritius er sammen med Réunion en del av Maskarenene.

Før den europeiske oppdagelsen på 1500-tallet var øya ubebodd. Som følge av den franske koloniseringen kom de to første befolkningsgruppene til øya: Kreolene er etterkommerne etter afrikanske slaver og er katolsk kristne og snakker créole, et kreolspråk basert på fransk. Franco-mauritiens («fransk-mauritiere») er etterkommerne etter de franske plantasjeeierne. De er også katolske, og snakker et mer standardisert fransk. Etter årelang utvandring til Sør-Afrika, Frankrike og England utgjør de nå kun noen få tusen mennesker.

Etter at slavene ble frigjort i 1833, måtte ny arbeidskraft hentes inn. Kontraktsarbeidere fra India ble da hentet inn, og de utgjør i dag to tredjedeler av befolkningen.

Per 1. juli 2013 hadde Mauritius en folkemengde på 1 295 789. Av disse bodde 1 257 121 på øya Mauritius, 38 379 på Rodrigues og 289 på andre øyer. Befolkningsveksten fra 2012 til 2013 var på 0,3 %.

Språk

Engelsk er offisielt språk. Befolkningen snakker i dag først og fremst créole. Folketellingen i 2011 viste at 86,5 % benyttet créole som hjemmespråk. Flere indiske språk er i dag i bruk, det viktigste er bhojpuri, som tales av 5,2 % av befolkningen. Av indiske språk tales det også hindi, tamil og telugu. Fransk benyttes av 4,1 %. Mindre grupper benytter også engelsk og kinesisk som hjemmespråk.

Religion

Den største gruppen, 48 %, er hinduer. 32,7 % er kristne, med Den katolske kirke som det største kirkesamfunn. 17,3 % av befolkningen tilhører islam.

Øya har vært kjent av araberne siden 900-tallet, portugiserne kom som første europeere til øya i 1505. Nederlenderne koloniserte øya i 1638, og de kalte opp øya etter prins Maurits av Nassau. Nederlenderne dro fra øya noen tiår senere. På 1700-tallet var øya under fransk kontroll. Etter Mauritius-offensiven ble øya britisk i 1810, og britene beholdt kontrollen fram til uavhengigheten i 1968. Mauritius har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati, og er i dag blant Afrikas rikeste land.

 

Fra uavhengigheten i 1968 har landet utviklet seg fra en fattig landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker til en mer diversifisert økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. Den tidligere dominerende sukkerindustrien står nå for rundt 25 % av eksportinntektene. Landet har et bruttonasjonalprodukt på $16,8 milliarder (2005). Regnet som per capita gjør dette Mauritius til det nest rikeste landet i Afrika.

Turisme

Attraksjoner:

• Dyphavsfiske av sverdfisk og andre eksotiske arter. Det finnes båter i mange størrelser og prisklasser som tilbyr fisketurer.
• Snorkling er en populær aktivitet siden vannet er klart som glass.
• Casela Nature & Leisure Park: Den har 142 fuglearter i alle farger, men også kjempeskilpadder, tigre, kenguruer m.m. Besøkende kan klappe og berøre mange dyr.
• Mauritius Sugar Museum: Øyas 400-årige sukkerindustrihistorie blir fortalt.
• Den fargede jorden i Chamarel: Dette naturfenomenet har antageligvis oppstått på grunn av vulkansk aktivitet.
• Vanilla Crocodile & Tortoise Park: Banantrær, bambus, palmer og mer enn 1000 Nil-krokodiller.
• Undervannsgåing, mini-ubåt, undervannsscooter.

• ESSEC Business School

Høytider og helligdager

Landet har 15 offentlige fridager. Disse er en blanding av merkedager, nasjonale minnedager og helligdager som stammer fra ulike religiøse og kulturelle tradisjoner.

Første og andre nyttårsdag er offentlige fridager. Avskaffelsen av slaveriet markeres med offentlig fridag 1. februar. 12. mars er uavhengighets- og republikkdagen. Landet fikk sin selvstendighet denne dagen i 1968. 1. mai, arbeidernes dag, er også offentlig fridag. 2. november markerer kontraktsarbeidernes ankomst.

En rekke andre offentlige fridager stammer fra tradisjonene til landets befolkning. Flere indiske høytider markeres og er offentlige fridager. Det gjelder hindufeiringen Thaipoosam Cavadee som er utbredt blant tamiler, shivanatten (kalt Maha Shivaratree), ugadi (kalt Ugaadi) som er første dag i måneden chaitra og nyttårsdag, Ganesh Chaturthi til ære for Ganesha og den hinduistiske lysfesten divali. Kinesisk nyttår feires som vårfest. De kristne høytidene allehelgensdag og første juledag er offentlige fridager. Det er også en offentlig fridag i forbindelse med id al-fitr, den muslimske høytiden som markerer slutten på fastemåneden ramadan.

Urbanitet

Den største byen er hovedstaden Port Louis som ligger på nordvestkysten av øya. Sørover fra hovedstaden og opp på Wilhelmsplatået (Plaines Wilhelm) finnes en rekke andre byer som etterhvert har vokst sammen til en eneste tettbebyggelse, hva vi på norsk ville kalt et tettsted. De største av disse byene er, sortert etter innbyggerantall, Beau Bassin/Rose Hill, Vascoas-Phoenix, Curepipe og Quatre Bornes. Sammen med de øvrige mindre byenhetene på platået, og de byene i distriktet Pamplemousse nordøst for hovedstaden som også er vokst sammen med hovedstaden, utgjør denne bybebyggelsen over 900 000, to tredeler av landets innbyggere.

Menneskerettigheter

Mauritius har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Aapravasi Ghat – bygningsrester fra de første fremmedarbeidere
• Le Morne Brabant – slavenes historie

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2014 – Tradisjonell mauritisk Sega
• 2016 – Bhojpuri folkesanger i Mauritius, Geet-Gawai

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 83. ISBN 8251607450. 

• Board of Investment, Mauritius Arkivert 22. mai 2007 hos Wayback Machine. (offisielt nettsted)
• Mauritius' regjering (offisielt nettsted)
• Mauritius' turistkontor (offisielt nettsted)
• Entry on Mauritius Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine. i CIA World Factbook
• Været på Mauritius
• (no) Statistikk og andre data om Mauritius i FN-sambandets nettsted Globalis.no