Holmlia-Drapet: Norsk 15-åring drept på Holmlia i Oslo i 2001

januar">26. januar 2001 på Holmlia i Oslo hvor 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) ble drept. Drapet ble utført med kniv.

Benjamin Labaran Hermansen
Benjaminprisens byste utstilt i foajeen til Kuben videregående skole.
Født		29. mai 1985
Død		26. januar 2001 Drap

Drapet skjedde like før midnatt fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen, som hadde norsk mor og ghanesisk far, sto og pratet med en kamerat utenfor nærbutikken da to unge menn kom ut av en bil og begynte å løpe mot dem. De to kameratene prøvde å stikke av, men Hermansen ble innhentet og drept. Ole Nicolai Kvisler og en 17-årig jente, som var hans kjæreste, ble pågrepet samme natt, mens Joe Erling Jahr ble pågrepet i Danmark den 1. februar og utlevert noen dager senere. Alle tre tilhørte den nynazistiske grupperingen Boot Boys.

Jahr, Kvisler og den 17-årige jenta ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet. Lagmannsretten fant det helt klart at drapet skjedde helt uprovosert, og at årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept alene var hans hudfarge. Jahr og Kvisler anket dommen til lagmannsretten, men fikk ytterligere to år der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 18 og 17 år ble dermed gjeldende for Jahr og Kvisler. Den 17-årige jenta ble dømt for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter – den skjerpende omstendighet er i dette tilfellet at retten fant det bevist at forbrytelsen var rasistisk motivert. Straffen på tre års fengsel var seks måneder høyere enn aktors påstand.^{[trenger referanse]} Hun anket ikke tingrettsdommen videre i rettssystemet.

De tre medvirkende hadde et par måneder tidligere (november 2000) vært involvert i en grov knivstikking av en mann av pakistansk opphav. De ble arrestert og slapp ut av varetekt neste dag.

At et rasistisk motivert drap på en ung gutt kunne skje i Norge kom som et sjokk på mange. Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; 40 000 mennesker deltok i den nærmest spontane markeringen 1. februar 2001.

Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001. Da ble sangen «Song to Benjamin» presentert for andre gang (første gang var for ungdommene i nærmiljøet). Sangen ble senere spilt inn i studio med artister som Noora Noor og Briskeby. 1. november 2002 ble det avduket en byste av Hermansen på stedet der han ble drept, med teksten «Glem ikke». Ideen kom fra vennene hans på Holmlia. Påtroppende Ap-leder Jens Stoltenberg, utdanningsminister Kristin Clemet og biskop Gunnar Stålsett var blant de frammøtte ved minnestunden.

26. januar 2011, på dagen ti år etter etter drapet, gikk over 5 000 mennesker i fakkeltog fra Youngstorget. Statsminister Jens Stoltenberg holdt tale.

Anne Bitsch utgav i 2021 boka Brorskapet - En historie om drapet på Benjamin Hermansen.

Benjaminprisen

 

I 2002 ble det opprettet en egen pris til minne om Hermansen. Den fikk navnet Benjaminprisen. Den blir utdelt hvert år i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen. Prisen gis til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.

Benjaminrommet på Deichman Holmlia

29. oktober 2021 åpnet Deichman bibliotek på Holmlia et rom til minne om Benjamin Hermansen. Rommet fikk navnet Benjaminrommet, og er et formidlingsrom hvor ungdom kan danne grunnlag for samtaler og aktiviteter knyttet til antirasisme, inkludering og samfunnsengasjement.

Michael Jacksons «Invincible»

Michael Jackson og holmliagutten Omer Bhatti var gode venner. Bhatti var samtidig en av Benjamins venner. På Jacksons musikkalbum Invincible står det på omslaget, ved siden av en rose:

 This album is dedicated to Benjamin ‘Benny’ Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin … we love you … may you rest in peace. 

Karpe Diems «Kunsten å være inder»

I Karpe Diem-låten «Kunsten å være inder» refererer de til Benjamin:

 Så før jeg slutter la meg si enda en ting til,
drep meg for fargen min og skap en Benjamin til. 

Karpe Diem – «Kunsten å være inder»

Nico & Vinz' «Go loud»

I Nico & Vinz-låten «Go loud» refererer de til Benjamin.

 Trust me I have seen some things.
They can't stop me now that I'm in.
Young aspiring mulatto, rest in peace Benjamin. 

Nico & Vinz – «Go loud»

Weltzin-testamentet

Clara Dorothea Weltzin (1925–2007) testamenterte 250 000 norske kroner til Ole Nicolai Kvisler, noe som skapte store overskrifter i norsk presse, og det var også tvil om lovligheten av dette.

Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, arbeidet som lærer ved Lusetjern skole i Oslo. Etter drapet engasjerte hun seg med arbeid mot rasisme, nynazisme og diskriminering. Hun tok også aktiv del i arbeidet med Benjamins minnefond. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 1. mars 2019. Hun døde 22. mai 2019 etter et kort tids sykeleie.

• Arve Beheim Karlsen – en lignende sak i 1999

• Anne Bitsch Brorskapet - en historie om drapet på Benjamin Hermansen Gyldendal 2021 ISBN 9788205531147

• Benjamins minnefond