Immateriell Kultur

Immateriell kultur er dessuten brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og handlingsmønstre.

Den immaterielle kulturen har vært folkloristikkens primære forskningsfelt. I en grenseoppgang mot etnologien er det sagt^{[av hvem?]} at de to søsterfagene deler studiet av skikker, i det materielle (etnologi) og dets negasjon, det immaterielle eller åndelige (folkloristikk), mellom seg.

Når termen immateriell blir brukt i sammenstilling med andre ord, som verdier, kulturarv, rettigheter, mål, etc. viser det til ulike interesseområder eller til strategiske valg. «Immaterielle verdier» er også kommet til anvendelse som et mer dynamisk, vitalt og moderne uttrykk for det oppkonstruerte, sammensatte ordet «hjerne-kapital».

Immateriell kultur er satsningsfelt for UNESCO-konvensjonen fra 2003. Den immaterielle kulturen er i regelen lite håndfast, usynlig og flyktig, og følgelig må det ekstraordinære tiltak til for å bevare og trygge den. Ettersom den immaterielle kulturen er avhengig av menneskelig formidling eller overføring mellom generasjoner, er den allerede i utgangspunktet foranderlig. Dokumentasjonen kan gjøres ved film- og lydopptak eller ved å oversettes til andre konserverende medier som trykksaker, bøker, CD-er og DVD-er.

Ulike frivillige organisasjoner har lenge arbeidet med å opprettholde og videreføre kunnskap og ferdigheter knyttet til den immaterielle kulturarven.

Innsamlingsvirksomhet kan føre til at kunnskap som for all tid ville forsvunnet, likevel blir bevart. Dette vil særlig være tilfelle der hvor nærings- og livsformer er truet, hvor en etnisk minoritet underlegges en dominant kultur eller hvor det foregår en sterk modernisering av samfunnet. I visse tilfeller har arkivert og publisert materiale (bøker, plater og film) ført til revitalisering eller såkalte folklorismer. I den senere tid har man sett eksempler på en slik revitalisering av middelalderens stjernespill, som riktignok uten sitt opprinnelige, folkelig-burleske innhold er tatt opp igjen både som masseprosesjoner i gatene og som teaterforestillinger i barnehager og skoler.

Norsk Folkeminnelag (NFL) utgir skriftserie. Siden starten i 1920 og frem til 2021 har NFL utgitt 176 boktitler med diverse emner fra hele det immaterielle kulturfeltet, med tradisjonsspesifikke kulturytringer fra alle landets fylker og en lang rekke bygder. Dette omfatter blant annet eventyr, sagn, anekdoter, ballader, trosforestillinger, religiøse, politiske og holdningsmessige aspirasjoner, skikker, folkelig dramatikk, ritualer, værmerker og trollformler.

Norsk håndverksinstitutt, som i 1987 ble etablert på Maihaugen som «Handverksregisteret», dokumenterer tradisjoner ved help av dokumentasjonsprosjekter innen håndverk og husflid og tradisjonsoverføring til yngre generasjoner. Det dreier seg om lafteteknikker, båtbygging, smedfag og en rekke andre fag og teknikker. Instituttet har et spesielt ansvar for små og verneverdige håndverksfag.

Også Norges Husflidslag er opptatt av immateriell kultur.

• Rødliste for husflidsteknikker
• Norsk håndverksinstitutt

• Kulturrådet: immateriell kulturarv
• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Intangible Cultural Heritage of Humanity – kategori av bilder, video eller lyd på Commons