Vestland: Fylke i Norge

Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1.

januar 2020. Det består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Buskerud, Innlandet og Telemark. Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.

Vestland
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadBergen
Statsforvalterens hovedseteHermansverk
StatsforvalterembeteVestland
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

33 870,73 km²
31 968,72 km²
1 902,01 km²
Befolkning651 299[a]
MålformNynorsk
NettsideNettside
FylkesordførerJon Askeland (Sp) (2019)
StatsforvalterLiv Signe Navarsete

Vestland
60°55′30″N 6°26′42″Ø

aSSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer i Leikanger, Bergen og Førde (landbruksavdelingen). Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger og Førde, med fylkesdirektøren og politisk ledelse i Bergen. Lars Sponheim var statsforvalter til 1. juni 2022 og 1. september 2022 overtok Liv Signe Navarsete embetet.

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk
Distrikter i Vestland:

██ Nordfjord

██ Sunnfjord

██ Indre Sogn

██ Ytre Sogn

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Geografi

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Jostedalsbreen er Vestlands og Norges største fastlands isbre
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Hornindalsvatnet sett fra Storehornet
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Store Skagastølstind (2405 moh.) ligger i Luster og Årdal kommune og er det høyeste fjellet i Vestland.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Folgefonna nasjonalpark

Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelen Vestlandet. Det grenser i vest til Nordsjøen, til Møre og Romsdal i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by er Bergen.

Vestland har mange store og lange fjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.

Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på 205 km, og en dybde på 1303 m på det dypeste Hardangerfjorden er nest størst. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal, 50 km2, og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø. Fylkets største øy er Osterøy330 km².

Distrikter

Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger ligger Voss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.

Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sogn, som ligger rundt Sognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover i Sunnfjord og Nordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatte Stad og Vestkapp, samt Kråkenes på Vågsøy.

Vernede områder

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Nærøyfjorden i Indre Sogn er en fjordarm av Sognefjorden, og området rundt en del av Verdensarven

Utdypende artikkel: Verneområder i Vestland

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km², som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket – Hornelen i Bremanger, Masfjordfjella i Masfjorden og Alver og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.

I Indre Sogn finner man blant annet sidefjorden Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden ble listeført av Unesco som verdensarv i 2005. Av norske verneområder ligger Bleia – Storebotnen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Grånosmyrane naturreservat og Nordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.

Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de, Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordaland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. Også Dalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i Sunnhordaland vurderes vernet som maritine områder.

Kulturmiljø

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Urnes stavkirke i Luster
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Hoddevik på ytre Stadtlandet
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Astruptunet ved Jølstravatnet
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Lærdalsøyri

Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført på Unesco sin verdensarvliste: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden (2005).

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Tyssedal kraftstasjon ved den dype, isfrie Sørfjorden

I Vestland er 30 områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:

Samfunn

Demografi

Fylkets folketall var 646 205 ved utgangen av 2022. Fylkets største by er Bergen, med 290 357 innbyggere (2. kvartal 2023); deretter følger Stord der bysenteret Leirvik har 14 507 innbyggere, Førde 10 535 innbyggere, Florø 9 015 innbyggere, Odda med 4 764 innbyggere samt Måløy med 3 291 innbyggere, alle pr. 1. januar 2023.

Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 60,2 %.

Rettsvesen

Kommunene i Vestland faller inn under Sogn og Fjordane tingrett eller Hordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse sogner igjen til Gulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete i Førde samt faste rettssaler på Nordfjordeid, i Florø og i Sogndal. Hordaland tingrett har rettssted i Bergen og på Lofthus.Kommunene i Sunnhordland hører til Haugaland og Sunnhordland tingrett med tingsteder Haugesund (i Rogaland fylke) og i Leirvik (Stord).

Historikk

Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland

Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn». Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.

Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».

Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.

Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Vestland

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Gulatinget representerer i dag starten på demokratiet i Norge.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Kong Øystein Magnusson (1088–1123). Skulpturen fra Munkeliv kloster er Norges eldste kongeportrett og har innskriften EYSTEIN REX
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Ruinene etter Selje kloster på øya Selja i Stad kommune i Nordfjord. Etableringen av bispesete på Selja i 1068 og byggingen av klosteret blir sett i sammenheng med Sunniva-legenden.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
HåkonshallenBergenhus festning er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under kong Håkon Håkonsson.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Utsnitt av miniatyrmaleri fra lovskriftet Codex Hardenbergianus, et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven 1274.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
«Scholeusstikket» fra 1581 er et prospekt fra tiden da Bergen var den største byen i Norden.
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov. I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.

Vestland består av de tre historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane), Sygnafylke (Sogn) og Hordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar. Da Harald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgard Gaular, ifølge Fagerskinna. Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet.

Gulatinget

Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle Gulatinget, slik det først ble etablert rundt år 850. Gulatingsloven var en landskapslov som delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved Eivindvik i Gulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter midten av 900-tallet kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til. Gulatingsloven ble avløst av Landsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300. Gulating lagmannsrett har i dag også sete i Bergen.

Kongssete i Bergen

Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården Alrekstad. Olav Kyrre bygget også Kristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.

Kong Øystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen på 1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv klosterNordnes i Bergen og bygget Apostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.

På Holmen ble det med tiden etablert kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker. Den gamle domkirken, Kristkirken, huset relikviene til Vestlandets skytshelgen, St Sunniva. St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål av Senja. Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til Bjørgvin, som den gang omfattet hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I Kristkirken ble også Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.

Etter slaget ved Fimreite i 1184 fikk kong Sverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. Sverresborg i Bergen var trolig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned.

Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Byloven for Bergen bygger på landsloven og Bjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av Rosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Bergen fungerte som Norgesveldets rikshovedstad fram til kong Håkon V Magnusson i 1314 gav rikets segl til prosten i Mariakirken i Oslo.

Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var også største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.

Bergenhus

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen. Bergenhus len omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter. Bergen stiftamt (opprettet i 1669), omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms). I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.

Hordaland og Sogn og Fjordane fylker

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen slo Hornindal seg sammen med Volda i Møre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.

Dannelsen av Vestland

Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner ble slått sammen under regionreformen på 2010-tallet. Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal fylke.

I intensjonsavtalen om opprettelsen av Vestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:

  • Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen.
  • Fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk.
  • Fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen.
  • Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
  • Administrasjonsspråket skal være nynorsk.

Fylkesvåpen og fylkesordførerkjede

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Fylkesordførerkjede i Vestland

Vestlands fylkesvåpen viser et fjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.

Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisere Gulatingsloven og Gulatinget, og starten på demokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland: helleristning (hjort/Vingenfeltet), steinkors, Urnesportalen, fjordhest, sild (i stim), jekt, Bryggen i Bergen, bro, vannkraft (vannturbin), hardingfele, eple, friluftsliv (skiløper), tunnel, dråpe og en QR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.[trenger referanse]

Politikk

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Erna Solberg, tidligere statsminister, er valgt inn på Stortinget fra Hordaland valgdistrikt for perioden 2021–2025. Solberg har representert Hordaland siden 1989.

Fylkestinget 2023–2027

Fylkestingsvalget i Vestland 11. september 2023 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har til sammen 33 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.

Jon Askeland (Sp) fortsetter som fylkesordfører. Stian Davies (Ap) er ny fylkesvaraordfører.

Fylkestinget 2019–2023

Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde til sammen 38 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.

Jon Askeland (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Natalia Golis (MDG) til fylkesvaraordfører.

Statsråder

Vestland hadde i perioden 2020–2021 statsrådene Erna Solberg (H), Monica Mæland (H), Knut Arild Hareide (KrF) og Sveinung Rotevatn (V). Etter regjeringsskiftet i 2021 er Marte Mjøs Persen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) statsråder fra fylket.

Stortingsvalget 2021

Fra Sogn og Fjordane valgdistrikt ble det valgt inn fire stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – én fra hver av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.

Fra Hordaland valgdistrikt ble det valgt inn seksten stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – fire fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet, to fra Fremskrittspartiet, to fra Senterpartiet, og én fra hver av Sosialistisk venstreparti, Kristelig folkeparti, Rødt og Venstre.

Kommuner

Det er 43 kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
4601
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Bergen kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Bergen Bergen 291 940 464,71 Nøytral Hordaland Midthordland
4602
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Kinn kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Kinn Florø og Måløy 17 349 812,30 Nynorsk Sogn og Fjordane Sunnfjord/Nordfjord
4611
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Etne kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Etne Etnesjøen 4 072 735,27 Nynorsk Hordaland Sunnhordland
4612
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Sveio kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Sveio Sveio 5 742 246,14 Nynorsk Sunnhordland
4613
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Bømlo kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Bømlo Svortland 12 268 246,57 Nynorsk Sunnhordland
4614
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Stord kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Stord Leirvik 19 287 143,69 Nynorsk Sunnhordland
4615
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Fitjar kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Fitjar Fitjar 3 203 142,44 Nynorsk Sunnhordland
4616
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Tysnes kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Tysnes Uggdal 2 922 255,12 Nynorsk Sunnhordland
4617
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Kvinnherad kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Kvinnherad Rosendal 13 089 1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
4618
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Ullensvang kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Ullensvang Odda 11 017 3 236,63 Nynorsk Hardanger
4619
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Eidfjord kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Eidfjord Eidfjord 968 1 491,47 Nynorsk Hardanger
4620
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Ulvik kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Ulvik Ulvik 1 089 720,83 Nynorsk Hardanger
4621
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Voss kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Voss Vossevangen 16 471 2 041,97 Nynorsk Hardanger/Voss
4622
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Kvam kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Kvam Norheimsund 8 496 616,47 Nynorsk Hardanger
4623
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Samnanger kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Samnanger Tysse 2 502 269,07 Nynorsk Midthordland
4624
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Bjørnafjorden kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Bjørnafjorden Osøyro 26 080 517,41 Nynorsk Midthordland
4625
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Austevoll kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Austevoll Storebø 5 300 117,19 Nynorsk Midthordland
4626
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Øygarden kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Øygarden Straume 39 768 314,51 Nynorsk Midthordland
4627
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Askøy kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Askøy Kleppestø 30 145 101,10 Nøytral Midthordland
4628
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Vaksdal kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Vaksdal Dale 3 852 715,34 Nynorsk Nordhordland
4629
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Modalen kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Modalen Mo 384 411,99 Nynorsk Nordhordland
4630
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Osterøy kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Osterøy Lonevåg 8 200 255,12 Nynorsk Nordhordland
4631
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Alver kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Alver Knarvik 29 986 679,05 Nynorsk Nordhordland
4632
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Austrheim kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Austrheim Årås 2 881 57,56 Nynorsk Nordhordland
4633
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Fedje kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Fedje Fedje 519 9,27 Nynorsk Nordhordland
4634
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Masfjorden kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Masfjorden Masfjordnes 1 694 556,07 Nynorsk Nordhordland
4635
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Gulen kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Gulen Eivindvik 2 234 597,16 Nynorsk Sogn og Fjordane Ytre Sogn
4636
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Solund kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Solund Hardbakke 750 228,46 Nynorsk Ytre Sogn
4637
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Hyllestad kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Hyllestad Hyllestad 1 268 259,06 Nynorsk Ytre Sogn
4638
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Høyanger kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Høyanger Høyanger 3 879 907,95 Nynorsk Ytre Sogn
4639
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Vik kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Vik Vikøyri 2 551 833,39 Nynorsk Indre Sogn
4640
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Sogndal kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Sogndal Sogndalsfjøra 12 319 1 257,89 Nynorsk Indre Sogn
4641
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Aurland kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Aurland Aurlandsvangen 1 800 1 467,91 Nynorsk Indre Sogn
4642
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Lærdal kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Lærdal Lærdalsøyri 2 160 1 342,42 Nynorsk Indre Sogn
4643
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Årdal kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Årdal Årdalstangen 5 239 976,42 Nynorsk Indre Sogn
4644
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Luster kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Luster Gaupne 5 371 2 706,55 Nynorsk Indre Sogn
4645
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Askvoll kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Askvoll Askvoll 2 986 326,50 Nynorsk Sunnfjord
4646
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Fjaler kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Fjaler Dale 2 869 416,17 Nynorsk Sunnfjord
4647
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Sunnfjord kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Sunnfjord Førde 22 450 2 208,13 Nynorsk Sunnfjord
4648
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Bremanger kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Bremanger Svelgen 3 392 832,85 Nynorsk Nordfjord
4649
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Stad kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Stad Nordfjordeid 9 610 752,78 Nynorsk Nordfjord
4650
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Gloppen kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Gloppen Sandane 5 926 1 030,26 Nynorsk Nordfjord
4651
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Stryn kommune
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Stryn Stryn 7 271 1 377,78 Nynorsk Nordfjord
46
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Vestland
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk  Vestland Bergen 651 299 34 060,08 Nynorsk Hordaland
Sogn og Fjordane
Vestlandet

Tettsteder

Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Bryggen i Bergen
Vestland: Geografi, Samfunn, Historikk 
Detalj fra Urnes stavkirke i Luster kommune.

De største tettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:

Tettsted Folketall Kommune
Bergen 267 117 Bergen
Askøy 24 110 Askøy
Leirvik 14 374 Stord
Osøyro 14 232 Bjørnafjorden
Straume 12 042 Øygarden
Førde 10 495 Sunnfjord
Arna 9 823 Bergen
Florø 8 942 Kinn
Vossevangen 6 851 Voss
Knarvik 6 481 Alver
Odda 4 731 Ullensvang
Norheimsund 4 566 Kvam
Sogndalsfjøra 4 265 Sogndal
Ågotnes 3 624 Øygarden
Sagvåg 3 417 Stord
Måløy 3 303 Kinn
Frekhaug 3 263 Alver
Nordfjordeid 3 126 Stad
Øvre Årdal 3 116 Årdal
Svortland 3 011 Bømlo
Stryn 2 646 Stryn
Espeland 2 485 Bergen
Sandane 2 482 Gloppen
Sunde/Valen 2 307 Kvinnherad
Hermansverk 2 215 Sogndal
Husnes 2 146 Kvinnherad
Søfteland 2 087 Bjørnafjorden
Høyanger 1 943 Høyanger
Torsteinsvik 1 788 Øygarden
Fitjar 1 736 Fitjar
Storebø 1 658 Austevoll
Knappskog 1 615 Øygarden
Søvik 1 604 Bjørnafjorden
Sveio 1 523 Sveio
Skulestadmoen 1 430 Voss
Lindås 1 395 Alver
Mosterhamn 1 379 Bømlo
Valestrandfossen 1 374 Osterøy
Årdalstangen 1 367 Årdal
Etne 1 315 Etne
Rubbestadneset 1 313 Bømlo
Gaupne 1 268 Luster
Naustdal 1 237 Sunnfjord
Dale 1 220 Fjaler
Viksøyri 1 190 Vik
Manger 1 148 Alver
Leknes 1 128 Alver
Lærdalsøyri 1 125 Lærdal
Dalekvam 1 118 Vaksdal
Svelgen 1 097 Bremanger
Frommereid 1 080 Askøy
Søre Øyane 1 077 Bjørnafjorden
Haga 1 066 Samnanger
Kaupanger 1 057 Sogndal
Hammarsland 1 000 Øygarden

Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda har bystatus. Se også Tettsteder i Hordaland og Tettsteder i Sogn og Fjordane.

Videregående skoler

Utdypende artikkel: Videregående skoler i Vestland

Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunale videregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.

Fylkeskommunen driver også Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og den frilynte folkehøgskolen Manger Folkehøgskule med internat og fem musikklinjer på Radøy.

Samferdsel

Jernbane

Bergensbanen forbinder Voss og Bergen med Østlandet, og har Flåmsbana sidespor til Sognefjorden. Det er ikke jernbane nord for Sognefjorden og sør for Voss (etter Hardangerbana ble nedlagt).

Flyplasser

I Vestland er det seks flyplasser med sivil rutetrafikk.

Lydopptak av dialekter i Vestland

Utdypende artikkel: Norske dialekter#Vestland

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Vestland GeografiVestland SamfunnVestland HistorikkVestland Fylkesvåpen og fylkesordførerkjedeVestland PolitikkVestland KommunerVestland TettstederVestland Videregående skolerVestland SamferdselVestland Lydopptak av dialekter i Vestland ReferanserVestland Eksterne lenkerVestlandBuskerudHordalandInnlandetKommuneMøre og RomsdalNorgeNorges fylkerRogalandSogn og FjordaneTelemark

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

TN-nettÅrsverkDNB BankJonas Gahr Støres regjeringAlexandra RotanListe over norske politiske partierVågsbunnen (Bergen)IshockeyPandaRomerriketForward FlyersSkatten på sjørøverøyaKasakhstanNorge under Sommer-OL 1996AfghanistanMargit SandemoVålerenga IshockeyFrigjøringsdagen (Norge)Leonardo da VinciAdolf HitlerLa PazSkottlandM16MaltaDesta Marie BeederKebabnorskLillehammerHolmliaKarpe (musikkgruppe)Atle PettersenRamsløkNynorskElektrisk motorStein Morten LierMachu PicchuNorges postnumreJan JönssonTommy JohansenTysklandBahaiDet britiske imperietHaugesundIngeborg HeldalAtombombene over Hiroshima og NagasakiAnne FrankVietnamkrigenTønsbergNATOOhms lovEminemSaab 39 GripenIslamRomertallAksel Lund SvindalNordlandFareskiltErik ThorstvedtPytagoras’ læresetningHenrik WergelandTezzKoreakrigenZara JönssonUlvParisAlexandra JonerListe over musikkterminologiDrapet på Birgitte TengsPetter SalstenChristofer ColumbusDocument.noSkrikABBAAdresse Malmö (2024)GullstjerneNorgeSnøhettaLarvik🡆 More