Lillehammer: Kommune i Innlandet fylke i Norge

Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til nord

Lillehammer
Lillehammer sett fra Vingnes. Fremst sees bebyggelsen ved Vingnes og den gamle brua over til byen. Hoppanlegget Lysgårdsbakkene i Lillehammer Olympiapark fra 1994 ses oppe til venstre.
Land		Norge
Fylke		Innlandet
Status		kommune
Innbyggernavn		lillehamring
Grunnlagt		1. januar 1838
Adm. senter		Lillehammer
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		478,16 km² 450,92 km² 27,24 km²
Befolkning		28 560 (2023)
Bef.tetthet		63,34 innb./km²
Antall husholdninger		14 213
Høyde o.h.		162 meter
Kommunenr.		3405
Høyeste topp		Nevelfjell (1091,5 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Hans Olav Sundfør (H) (2023)
Varaordfører		Jytte Sonne (KrF) (2023)
Lillehammer 61°06′53″N 10°28′03″Ø
Lillehammer på Commons

Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».

De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg.

Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 263 innbyggere per 2023. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti.

• Søre Ål
• Nordre Ål
• Sentrum og Nybu
• Vårsetergrenda og Røyslimoen
• Vingnes
• Jørstadmoen og Fåberg
• Rudsbygd
• Saksumdal
• Vingrom
• Nordseter
• Busmoen

Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes.

I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken.

Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar.

Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Ingunn Trosholmen (AP) er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2015 for perioden 2015-2019. Ap samarbeider med Venstre og SV.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Lillehammer.

Kommunestyrevalget 2023

• Høgskolen i Innlandet (HiNN)
• Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi
• Cyberingeniørskolen – (tidligere Forsvarets ingeniørhøgskole)
• Lillehammer videregående skole, Sør og Nord. Tidligere også Mesna videregående skole, men denne ble nedlagt fra 01.01.2016.
• Norges Toppidrettsgymnas.

Idrettslag i kommunen

Utdypende artikkel: Idrettslag i Lillehammer

• Faaberg Idrettslag
• Lillehammer Ishockeyklubb, Fjordkraftligaen
• Lillehammer Fotballklubb, 3. divisjon fotball for herrer
• Lillehammer kvinnefotballklubb, 3. div.
• Lillehammer skiklub
• Lillehammer Lawn Tennisklubb
• Lillehammer Innebandyklubb
• Søre Ål Idrettslag
• Lillehammer Faaberg Håndball 09, 3. divisjon håndball for herrer, 2. divisjon håndball for kvinner
• Roterud Idrettslag
• Rudsbygd Idrettslag
• Vingar Idrettslag
• Rinna Idrettslag
• Vingrom Idrettslag
• Mjøsa Pikes
• Lillehammer Frisbee

Vinter-OL 1994

Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994

Vinter-OL for ungdom 2016

Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016

Arrangement

• Birkebeinerrennet arrangeres hvert år i mars.
• Ingalåmi arrangeres hvert år i mars.
• Birkebeinerrittet arrangeres hvert år i august.
• Birkebeinerløpet arrangeres hvert år i september.
• Et landsdekkende Russetreff på Birkebeineren skistadion hvert år i mai.
• World cup hopp i Lysgårdsbakken.
• World cup nordiske grener i Lysgårdsbakken og på Birkebeineren skistadion.
• Baldus cup, håndball, arrangeres hvert år i april.
• Lillehammer cup (inne fotball)
• World cup i aking
• VM i parabob
• Europa cup i skeleton

 

 

 

 

Tusenårsted

Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted.

Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park ligger. I 1868 ble nåtidens plassering vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var og er hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen. Den første torgdagen var i 1907.

Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik.

Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjonalt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der.

I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby.

Festivaler

• Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene (mai/juni)
• DølaJazz (oktober)
• Amandusfestivalen (uka før palmesøndag)
• Teaterdagene (september)
• Kulturnatt (desember)

Severdigheter

• Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
• Kulturhuset Banken
• Lillehammer kunstmuseum
• Lillehammer Olympiapark, med Håkons Hall, Kristins Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Kanthaugen freestyleanlegg og Hunderfossen bob- og akebane
• Maihaugen med friluftsmuseum, håndverksamling, Maihaugsalen, Postmuseet m.m.
• Mesna kultursti
• Fåberg kultursti med bl.a. helleristningene ved Drotten
• Norges Olympiske Museum
• Norsk Kjøretøyhistorisk Museum
• Svarga, Marcello Haugens hjem
• Lillehammer kirke, innviet i 1882
• Hunderfossen familiepark
• Lilleputthammer opplevelsespark. Miniatyrmodell av Storgata i Lillehammer slik den var på 1930-tallet
• Fabrikken – senter for kreative næringer
• Galleri Zink
• Skulpturstopp: Kunstverket «Menneske i Moderskipet» av Antony Gormley i Jernbaneparken

 

Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse.

Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger:

• Cyberforsvaret
• Cyberingeniørskolen tilhørende Forsvarets høgskole
• Seksjon for dokumentasjonsforvaltning og arkiv (DA)
• Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)

Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer.

I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett.

 

• Lars Olsen Skrefsrud (1840–1910), misjonær og språkforsker, Santalmisjonens grunnlegger
• Carl Lumholtz (1851–1922), oppdagelsesreisende, etnograf, forfatter
• Anders Sandvig (1862–1950), grunnlegger av Maihaugen
• Marcello Haugen (1878–1967), «synsk» naturlege
• Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og nobelprisvinner bosatt på Bjerkebæk fra 1919
• Anne Stine Ingstad (1918–1997), arkeolog og forsker
• Odd Grythe (1918–1995), underholder og fjernsynsmann (NRK)
• Jakob Weidemann (1923–2001), billedkunstner, bosatt på gården Ringsveen fra 1968
• Aase Nordmo Løvberg (1923–2013), operasangerinne
• Håkon Brusveen (1927–2021), skiløper og olympisk mester (1960)
• Sigbjørn Johnsen (1950–) politiker (Ap) og fylkesmann i Hedmark, født på Lillehammer
• Olemic Thommessen (1956–), politiker (H), stortingspresident 2013–2018
• Åsne Seierstad (1970–), forfatter og journalist
• Atle Antonsen (1969–), komiker og skuespiller
• Ingrid Olava (1981–), artist og skuespiller
• Kristine Grændsen (1992–), skuespiller og komiker.

 

Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden.

•   Autrans
•   Hayward
•   Hørsholm
•   Düsseldorf
•   Oberhof
•   Leksand
•   Oulainen
•   Minakami
•   Shiozawa
•   Sarajevo

• Offisielt nettsted  
• (en) Lillehammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Lillehammer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Lillehammer» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Lillehammer - Statistisk sentralbyrå
• (no) Lillehammer turistinformasjon
• (no) Fåberg og Lillehammer historielag
• (no) Mennesket i moderskipet, Skulpturstopp
• (no) Turforslag til Lillehammer-Rondane på DNT og NRKs nettsted ut.no
• (no) Kultur i Lillehammer på kart fra Kulturnett.no
• (no) Lillehammer 1827-1927. Bokhylla.no

Nyheter

• (no) Gudbrandsdalen Dagningen

Historie

• (no) Historiske bilder fra Lillehammer 1880–1927
• (no) Bilder fra Lillehammer-OL i 1994