Vestlandet: Norsk landsdel

Frem til 1900-tallet inngikk også Agder, som nå regnes som en egen landsdel (Sørlandet), i landsdelen Vestlandet. De tre fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 92 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (281 000 innbyggere i kommunen i 2019), Stavanger (134 000), Sandnes (77 000), Ålesund (48 000) og Haugesund (37 000). Tettstedet Bergen har 257 000 innbyggere, som gjør det til Norges nest største. Stavanger/Sandnes regnes som ett tettsted med 225 000 innbyggere (tredje største i Norge).

Vestlandet
Fylker		Møre og Romsdal Vestland Rogaland
Kommuner		121
Status		Landsdel i Norge
Areal		58 582 km²
Befolkning		1361492 (2016)
Største byer		Bergen, Stavanger
Høyeste punkt		Store Skagastølstind 2 406 moh
Dypeste innsjø		Hornindalsvatnet 514 m
Største øy		Osterøy 330 km²
Største isbre		Jostedalsbreen 487 km²
Lengste elv		Driva 150 km
Lengste fjord		Sognefjorden 204 km
Vestlandet 60°53′16″N 6°43′25″Ø
Vestlandet på Commons

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land).

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamle fylkesvise inndelingen av Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len: Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Bergenhus hovedlen omfattet fra midten av 1540-årene Nord-Norge. Trondhjem ble også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjellske Norge, alt vest og nord for Langfjella. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjellske Norge.

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag. Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen. Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.

Fra 1. januar 2020 er Vestland navnet på det nye fylket bestående av tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane fylker, hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.^{[trenger referanse]}

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.^{[trenger referanse]} Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.

Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterne Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel. Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden^{[trenger referanse]} skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder fylke. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.^{[trenger referanse]}

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven. I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

 

 

 

 

Landformer og geologi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen. Viktigste jordbruksområde er i sør med Jæren som også er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag. Nord for Stad danner strandflaten de største flate områdene og med gode muligheter for jordbruk, blant annet på øyene Gossen og Smøla og på myrflatene i Fræna.

Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot østlandet kalles Langfjella og har store fjellplatåer som Hardangervidda.

På vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På vestlandet anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene. Flere innsjøer litt over havnivå er fortsettelser av fjordene og var en del av fjorden før landhevingen etter siste istid. Hornindalsvatnet er den største innsjøen på vestlandet og den dypeste i Europa. Størstedelen av Hornindalsvatnets vannmasse er under havnivå. Mofjorden var en innsjø like over havnivå der elven i 1743 grov seg gjennom eidet slik at det ble en del av Romarheimsfjorden.

• Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla)
• Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal)^{[trenger oppdatering]}
• Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal)
• Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund)

Ferskvann og is

 

Vestlandet ligger vest for Norges hovedvannskillet og elvene er generelt korte og til dels bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Vestlandets vassdrag er rike på til dels høye fosser med blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på østlandet er lavere, men med større vannføring. Flere av verdens høyeste fosser finnes på vestlandet (så mye som fem av de ti høyeste ifølge noen beregninger) og det er flere fosser med over 600 meter fall. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.

Vestlandets landformer er preget av at berggrunnens høyeste deler ligger relativt nær fjordene og Atlanterhavet. Dalene rett vest for vannskillet er som regel bratte (og betydelig brattere enn øst for vannskillet) og har form som elveeroderte V-daler. Lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse med hengende daler) og store nedbørsmengder gir gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet.

Klima

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.

Sør-Norge er dominert av Langfjella som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store nedbørmengder på vestlandet. Mest ekstremt er området ved Ålfotbreen med en årlig nedbørnormal på 5600 mm. På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.

Vegetasjon

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.

 

 

 

Første bosetning

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).

Bergen

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad. Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

 

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

 Europavei 39 går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de tre fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger.  Riksvei 13 Går nord-sør parallelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er  Europavei 134 og  Europavei 16, etterfulgt av  Europavei 136,  Riksvei 70,  Riksvei 15 og  Riksvei 5. Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.^{[trenger referanse]} Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen. Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass. Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord. De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.

Befolkningsutvikling

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.^{[trenger referanse]} Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001, prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.

Innvandring

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.

Vestlandet består av tre av landets elleve fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke	Adm. senter	Største by	Innbyggere (2014)	Areal (km²)
Vestland  Vestland	Bergen	Bergen	631 594	33 864,28 km²
	Sogndal
Rogaland   Rogaland	Stavanger	Stavanger	473 525	9 376,63
Møre og Romsdal   Møre og Romsdal	Molde	Ålesund	266 858	15 099,65
Totalt		Bergen	1 371 961	58 532,14 km²

FylkeskommunenVestland består fra 1. januar 2020 av sammenslått Hordaland og Sogn og Fjordane.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002 og folketall 1. januar 2018.

 

• Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
• Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

 

 

 

 

 

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):

• Bergen – 269 548 (Bergen)
• Stavanger/Sandnes – 234 757 (Stavanger 135 514, Sandnes 65 966, Sola 23 076, Randaberg 10 201)
• Ålesund – 55 386 (Ålesund 46 310, Sula 9 076)
• Haugesund – 46 359 (Haugesund 37 008, Karmøy 9 351)
• Askøy – 24 280 (Askøy)
• Molde – 21 854 (Molde)
• Kristiansund – 18 103 (Kristiansund)
• Osøyro – 14 621 (Bjørnafjorden)
• Leirvik – 14 507 (Stord)
• Bryne – 13 151 (Time 11 131, Klepp 2 020)
• Knarrevik/Straume – 12 194 (Øygarden)
• Ålgård/Figgjo – 11 876 (Gjesdal 9 658, Sandnes 2 218)
• Kopervik – 11 690 (Karmøy)
• Egersund – 11 629 (Eigersund)
• Førde – 10 535 (Sunnfjord)
• Arna - 9 895 (Bergen)
• Kleppe/Verdalen – 9 859 (Klepp)
• Florø – 9 015 (Kinn)
• Åkrehamn – 7 955 (Karmøy)
• Kvernaland – 7 824 (Klepp 4 323, Time 3 461, Sandnes 40)
• Ørsta – 7 568 (Ørsta)
• Jørpeland – 7 534 (Strand)
• Nærbø – 7 515 (Hå)
• Volda – 7 033 (Volda)
• Vossevangen – 6 965 (Voss)
• Hommersåk – 6 729 (Sandnes)
• Knarvik – 6 590 (Alver)
• Ulsteinvik – 6 164 (Ulstein)
• Odda – 4 764 (Ullensvang)
• Sykkylven – 4 413 (Sykkylven)
• Sogndalsfjøra – 4 324 (Sogndal)
• Nordstrand – 4 316 (Giske)
• Sauda – 4 134 (Sauda)
• Sunndalsøra – 4 110 (Sunndal)
• Førdesfjorden – 3 973 (Tysvær)
• Ågotnes – 3 643 (Øygarden)
• Fosnavåg – 3 524 (Herøy)
• Hareid – 3 502 (Hareid)
• Tau – 3 458 (Strand)
• Sagvåg – 3 454 (Stord)
• Frekhaug – 3 419 (Alver)
• Varhaug - 3 381 (Hå)
• Skudeneshavn – 3 332 (Karmøy)
• Måløy – 3 291 (Kinn)
• Nordfjordeid – 3 129 (Stad)
• Svortland – 3 111 (Bømlo)
• Øvre Årdal – 3 082 (Årdal)

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr	Kart	Fylke	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Distrikt
1101		Rogaland	Eigersund   Eigersund	Egersund	432,48	Dalane
1111		Rogaland	Sokndal   Sokndal	Hauge	294,97	Dalane
1112		Rogaland	Lund (Rogaland)   Lund	Moi	408,42	Dalane
1114		Rogaland	Bjerkreim   Bjerkreim	Vikeså	650,56	Dalane
1102		Rogaland	Sandnes   Sandnes	Sandnes	304,39	Jæren
1103		Rogaland	Stavanger   Stavanger	Stavanger	71,35	Jæren
1119		Rogaland	Hå   Hå	Varhaug	257,99	Jæren
1120		Rogaland	Klepp   Klepp	Kleppe	113,49	Jæren
1121		Rogaland	Time (kommune)   Time	Bryne	183,19	Jæren
1122		Rogaland	Gjesdal   Gjesdal	Ålgård	617,95	Jæren
1124		Rogaland	Sola   Sola	Sola	68,69	Jæren
1127		Rogaland	Randaberg   Randaberg	Randaberg	24,71	Jæren
1129		Rogaland	Forsand   Forsand	Forsand	780,05	Ryfylke
1130		Rogaland	Strand (kommune)   Strand	Jørpeland	218,13	Ryfylke
1133		Rogaland	Hjelmeland   Hjelmeland	Hjelmelandsvågen	1 088,82	Ryfylke
1134		Rogaland	Suldal   Suldal	Sand	1 736,88	Ryfylke
1135		Rogaland	Sauda   Sauda	Sauda	546,31	Ryfylke
1141		Rogaland	Finnøy   Finnøy	Judaberg	104,41	Ryfylke
1142		Rogaland	Rennesøy   Rennesøy	Vikevåg	65,50	Ryfylke
1144		Rogaland	Kvitsøy   Kvitsøy	Ydstebøhavn	6,29	Ryfylke
1106		Rogaland	Haugesund   Haugesund	Haugesund	72,67	Haugalandet
1145		Rogaland	Bokn   Bokn	Føresvik	47,17	Haugalandet
1146		Rogaland	Tysvær   Tysvær	Aksdal	425,41	Haugalandet
1149		Rogaland	Karmøy   Karmøy	Kopervik	229,90	Haugalandet
1151		Rogaland	Utsira   Utsira	Utsira	6,32	Haugalandet
1160		Rogaland	Vindafjord   Vindafjord	Ølensjøen	620,59	Haugalandet
1211		Hordaland	Etne   Etne	Etnesjøen	735,27	Sunnhordland
1216		Hordaland	Sveio   Sveio	Sveio	246,14	Sunnhordland
1219		Hordaland	Bømlo   Bømlo	Svortland	246,57	Sunnhordland
1221		Hordaland	Stord   Stord	Leirvik	143,69	Sunnhordland
1222		Hordaland	Fitjar   Fitjar	Fitjar	142,44	Sunnhordland
1223		Hordaland	Tysnes   Tysnes	Uggdal	255,12	Sunnhordland
1224		Hordaland	Kvinnherad   Kvinnherad	Rosendal	1 090,72	Sunnhordland
1227		Hordaland	Jondal   Jondal	Jondal	247,07	Hardanger
1228		Hordaland	Odda   Odda	Odda	1 615,89	Hardanger
1231		Hordaland	Ullensvang   Ullensvang	Kinsarvik	1 398,52	Hardanger
1232		Hordaland	Eidfjord   Eidfjord	Eidfjord	1 491,47	Hardanger
1233		Hordaland	Ulvik   Ulvik	Ulvik	720,83	Hardanger
1234		Hordaland	Granvin   Granvin	Granvin	212,46	Hardanger
1238		Hordaland	Kvam   Kvam	Norheimsund	616,47	Hardanger
1235		Hordaland	Voss   Voss	Vossevangen	1 805,81	Voss
1242		Hordaland	Samnanger   Samnanger	Tysse	269,07	Midthordland
1241		Hordaland	[?]Bjørnefjorden	Osøyro	377,83	Midthordland
1244		Hordaland	Austevoll   Austevoll	Storebø	117,19	Midthordland
1245		Hordaland	Sund (kommune)   Sund	Skogsvåg	99,54	Midthordland
1246		Hordaland	Fjell (kommune)   Fjell	Straume	148,12	Midthordland
1247		Hordaland	Askøy   Askøy	Kleppestø	101,10	Midthordland
1259		Hordaland	Øygarden   Øygarden	Rong	66,75	Midthordland
1201		Hordaland	Bergen   Bergen	Bergen	464,71	Bergen
1251		Hordaland	Vaksdal   Vaksdal	Dale	715,34	Nordhordland
1252		Hordaland	Modalen   Modalen	Mo	411,99	Nordhordland
1253		Hordaland	Osterøy   Osterøy	Lonevåg	255,12	Nordhordland
1256		Hordaland	Meland   Meland	Frekhaug	92,58	Nordhordland
1260		Hordaland	Radøy   Radøy	Manger	111,45	Nordhordland
1263		Hordaland	Lindås   Lindås	Knarvik	474,97	Nordhordland
1264		Hordaland	Austrheim   Austrheim	Årås	57,56	Nordhordland
1265		Hordaland	Fedje  [?]	Fedje	9,27	Nordhordland
1266		Hordaland	Masfjorden   Masfjorden	Masfjordnes	556,07	Nordhordland
1411		Sogn og Fjordane	Gulen   Gulen	Eivindvik	597,21	Sogn
1412		Sogn og Fjordane	Solund   Solund	Hardbakke	228,24	Sogn
1413		Sogn og Fjordane	Hyllestad   Hyllestad	Hyllestad	258,91	Sogn
1416		Sogn og Fjordane	Høyanger   Høyanger	Høyanger	905,41	Sogn
1417		Sogn og Fjordane	Vik   Vik	Vikøyri	833,33	Sogn
1418		Sogn og Fjordane	Balestrand   Balestrand	Balestrand	429,67	Sogn
1419		Sogn og Fjordane	Leikanger   Leikanger	Hermansverk	180,11	Sogn
1420		Sogn og Fjordane	Sogndal   Sogndal	Sogndalsfjøra	745,83	Sogn
1421		Sogn og Fjordane	Aurland   Aurland	Aurlandsvangen	1 467,61	Sogn
1422		Sogn og Fjordane	Lærdal   Lærdal	Lærdalsøyri	1 342,47	Sogn
1424		Sogn og Fjordane	Årdal   Årdal	Årdalstangen	976,54	Sogn
1426		Sogn og Fjordane	Luster   Luster	Gaupne	2 706,22	Sogn
1401		Sogn og Fjordane	Flora   Flora	Florø	693,30	Fjordane
1428		Sogn og Fjordane	Askvoll   Askvoll	Askvoll	326,17	Fjordane
1429		Sogn og Fjordane	Fjaler   Fjaler	Dale	416,51	Fjordane
1430		Sogn og Fjordane	Gaular   Gaular	Sande	581,82	Fjordane
1431		Sogn og Fjordane	Jølster   Jølster	Skei	670,87	Fjordane
1432		Sogn og Fjordane	Førde   Førde	Førde	585,64	Fjordane
1433		Sogn og Fjordane	Naustdal   Naustdal	Naustdal	369,29	Fjordane
1438		Sogn og Fjordane	Bremanger   Bremanger	Svelgen	832,28	Fjordane
1439		Sogn og Fjordane	Vågsøy   Vågsøy	Måløy	176,65	Fjordane
1441		Sogn og Fjordane	Selje (kommune)   Selje	Selje	226,12	Fjordane
1443		Sogn og Fjordane	Eid   Eid	Nordfjordeid	469,22	Fjordane
1444		Sogn og Fjordane	Hornindal   Hornindal	Hornindal	191,61	Fjordane
1445		Sogn og Fjordane	Gloppen   Gloppen	Sandane	1 031,00	Fjordane
1449		Sogn og Fjordane	Stryn   Stryn	Stryn	1 377,19	Fjordane
1504		Møre og Romsdal	Ålesund   Ålesund	Ålesund	98,62	Sunnmøre
1511		Møre og Romsdal	Vanylven   Vanylven	Fiskåbygd	385,20	Sunnmøre
1514		Møre og Romsdal	Sande (Møre og Romsdal)   Sande	Larsnes	93,21	Sunnmøre
1515		Møre og Romsdal	Herøy (Møre og Romsdal)   Herøy	Fosnavåg	119,51	Sunnmøre
1516		Møre og Romsdal	Ulstein   Ulstein	Ulsteinvik	97,18	Sunnmøre
1517		Møre og Romsdal	Hareid   Hareid	Hareid	82,25	Sunnmøre
1519		Møre og Romsdal	Volda   Volda	Volda	547,23	Sunnmøre
1520		Møre og Romsdal	Ørsta   Ørsta	Ørsta	804,43	Sunnmøre
1523		Møre og Romsdal	Ørskog   Ørskog	Sjøholt	132,36	Sunnmøre
1524		Møre og Romsdal	Norddal   Norddal	Valldal	943,51	Sunnmøre
1525		Møre og Romsdal	Stranda   Stranda	Stranda	865,87	Sunnmøre
1526		Møre og Romsdal	Stordal   Stordal	Stordal	247,07	Sunnmøre
1528		Møre og Romsdal	Sykkylven   Sykkylven	Sykkylven	337,78	Sunnmøre
1529		Møre og Romsdal	Skodje   Skodje	Skodje	120,03	Sunnmøre
1531		Møre og Romsdal	Sula   Sula	Langevåg	58,50	Sunnmøre
1532		Møre og Romsdal	Giske   Giske	Valderøya	40,83	Sunnmøre
1534		Møre og Romsdal	Haram   Haram	Brattvåg	261,13	Sunnmøre
1502		Møre og Romsdal	Molde   Molde	Molde	362,66	Romsdal
1535		Møre og Romsdal	Vestnes   Vestnes	Vestnes	351,98	Romsdal
1539		Møre og Romsdal	Rauma   Rauma	Åndalsnes	1 502,14	Romsdal
1543		Møre og Romsdal	Nesset   Nesset	Eidsvåg	1 046,07	Romsdal
1545		Møre og Romsdal	Midsund   Midsund	Midsund	94,65	Romsdal
1546		Møre og Romsdal	Sandøy   Sandøy	Steinshamn	21,42	Romsdal
1547		Møre og Romsdal	Aukra   Aukra	Aukra	59,07	Romsdal
1548		Møre og Romsdal	Fræna   Fræna	Elnesvågen	369,73	Romsdal
1505		Møre og Romsdal	Kristiansund   Kristiansund	Kristiansund	87,37	Nordmøre
1551		Møre og Romsdal	Eide (Møre og Romsdal)  [?]	Eide	152,10	Nordmøre
1554		Møre og Romsdal	Averøy   Averøy	Bruhagen	175,29	Nordmøre
1557		Møre og Romsdal	Gjemnes   Gjemnes	Batnfjordsøra	381,63	Nordmøre
1560		Møre og Romsdal	Tingvoll   Tingvoll	Tingvoll	336,76	Nordmøre
1563		Møre og Romsdal	Sunndal   Sunndal	Sunndalsøra	1 713,44	Nordmøre
1566		Møre og Romsdal	Surnadal   Surnadal	Skei	1 365,31	Nordmøre
1571		Møre og Romsdal	Halsa   Halsa	Liabø	300,52	Nordmøre
1573		Møre og Romsdal	Smøla   Smøla	Hopen	271,91	Nordmøre
1576		Møre og Romsdal	Aure   Aure	Aure	641,37	Nordmøre

Stortingsvalget 2017

Ved Stortingsvalget 2017 var det 960 950 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 763 467 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 79,4 %. Det ble avgitt 758 800 godkjente stemmer, 4 667 blanke stemmer og 1 516 stemmer som ble forkastet. Høyre ble største part med 27,6 % og Ap nest størst med 22,6 %.:

Stortingsvalget 2013

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Høyre ble største parti med 28,9 % av stemmene, Ap ble nest størst med 24,5 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:

•  
  Erna Solberg (H), partileder fra Bergen
•  
  Knut Arild Hareide (KrF), partileder fra Bømlo
•  
  Liv Signe Navarsete (Sp), partileder fra Lærdal
•  
  Audun Lysbakken (SV), partileder fra Bergen
•  
  Bent Høie (H), nestleder fra Stavanger
•  
  Ketil Solvik-Olsen (Frp), nestleder fra Bryne
•  
  Terje Breivik (V), nestleder fra Ulvik

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

Lokalpolitikk

• Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).^{[trenger referanse]}
• Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
• Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
• Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
• Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

• Helle, Grepstad, Lillehammer, Tryti (red.) Vestlandets historie. Bd. 1-3 Vigmostad Bjørke 2007-10 ISBN 9788241904004
• Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
• Hveding, Vidkunn (1992). Vannkraft i Norge. Trondheim: NTH, Institutt for vassbygging. ISBN 8275980186. 

• Vestlandsrådet
• Turistinformasjon for hele Vestlandet
• Visit Vestlandet.no