Verdensmesterskapet i skiskyting er arrangement som kårer verdens beste skiskyttere i en rekke øvelser for menn og kvinner.
Verdensmesterskapet i skiskyting | |||
---|---|---|---|
Forkortelse | VM i skiskyting | ||
Idrett | Skiskyting | ||
Første sesong | 1958 | ||
Forbund | IBU | ||
VM i skiskyting 2024 |
Mesterskapene arrangeres av International Biathlon Union (IBU) på ulike anlegg rundt om i verden. Mesterskapene arrangeres årlig, med unntak av de år det er olympiske leker.
Det første VM ble arrangert i 1958, med en individuell øvelse og en lagkamp. I den første lagkampen ble tiden til de fire beste utøverne fra hver nasjon lagt sammen og fra VM i 1959 til VM i 1965 var det de tre beste utøvernes tider som var tellende. Under VM i 1966 ble denne formen for lagkamp erstattet med stafett. I VM i 1974 ble det arrangert sprint for første gang, jaktstart kom på programmet i VM i 1997 og fellesstart ble ny øvelse i VM i 1999. Lagkonkurranse (patruljeløp) ble arrangert fra VM i 1989 til VM i 1998, mens miksstafett og miksstafett singel (også kalt parstafett) debuterte som øvelser i henholdsvis VM i 2005 og VM i 2019.
Skiskytterriflene som ble benyttet fra 1958 til 1977 var grovkalibrede .30-06 Springfield, før overgangen til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978. I de første mesterskapene ble skyting gjennomført på fire forskjellige standplasser med variasjon på avstanden til blinkene – fra 100 til 250 meter, noe som etter hvert ble standarisert til 150 meters avstand på én standplass. Med byttet til finkaliber ble avstanden til blinkene endret til 50 meter. Fra og med 1984 fikk kvinnene sitt eget VM, og siden 1989 har begge kjønn deltatt i felles verdensmesterskap.
Tyskland, Norge, Russland/Sovjetunionen og Frankrike er de landene som har vunnet flest gullmedaljer i mesterskapene gjennom tidene. Per 2023 er Ole Einar Bjørndalen og Marte Olsbu Røiseland de mestvinnende utøverne.
Verdensmesterskapet blir arrangert i februar eller mars. Enkelte år har det vært nødvendig å arrangere deler av mesterskapet på en annen arena enn hovedarenaen, på grunn av vær- eller snøforholdene. I noen OL-sesonger ble det også arrangert VM, men bare med øvelsene som ikke inngikk i OL-programmet.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1958.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1974.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Denne øvelsen ble første gang arrangert uoffisielt på Elverum i 1965 og offisielt fra Garmisch-Partenkirchen 1966.
Medaljer utdelt fra 1958 til 1965. Tidene på normaldistansen ble lagt sammen for de fire beste fra hver nasjon i 1958, fra 1959 til 1965 var sammenlagttiden for de tre beste fra hver nasjon tellende. Ut fra dette ble det delt ut medaljer for lag.
År | Gull | Sølv | Bronse |
---|---|---|---|
1958 | Sverige | Sovjetunionen | Norge |
1959 | Sovjetunionen | Sverige | Norge |
1961 | Finland | Sovjetunionen | Sverige |
1962 | Sovjetunionen | Finland | Norge |
1963 | Sovjetunionen | Finland | Norge |
1965 | Norge | Sovjetunionen | Polen Stanisław Szczepaniak Józef Rubiś Józef Gąsienica Sobczak |
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
År | Gull | Sølv | Bronse |
---|---|---|---|
1989 | Sovjetunionen | Vest-Tyskland | Øst-Tyskland |
1990 | Øst-Tyskland | Tsjekkoslovakia | Frankrike |
1991 | Italia | Norge | Sovjetunionen |
1992 | Samveldet av uavhengige stater | Norge | Estland Aivo Udras Hillar Zahkna Urmas Kaldvee Kalju Ojaste |
1993 | Tyskland | Russland | Frankrike |
1994 | Italia | Russland | Tyskland |
1995 | Norge | Tsjekkia | Frankrike |
1996 | Belarus | Russland | Italia |
1997 | Belarus | Tyskland | Polen |
1998 | Norge | Tyskland | Russland |
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 10 km.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1988 var distansen 5 km.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1997.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1999.
Denne øvelsen ble første gang arrangert i 1984. Til og med 1991 gikk man 3 x 5 km. I 2004 ble etappelengden endret fra 7,5 km til 6 km.
Lagkonkurransen ble utført som patruljeløp med en skyting per utøver. Øvelsen ble arrangert fra 1989 til 1998.
Miksstafett ble arrangert for første gang i 2005 under verdenscupfinalene i Khanty-Mansijsk. Fra og med 2007 har øvelsen vært innlemmet i programmet under det ordinære verdensmesterskapet.
Parstafett, også kalt «singel miksstafett», ble arrangert for første gang under VM i skiskyting 2019 i Östersund.
Hvert lag består av én kvinne og én mann som går to etapper hver, annenhver gang. På hver etappe skytes det liggende og stående. Distansene er til sammen 6 km for kvinner og 7,5 km for menn, og hver nasjon kan kun stille ett lag.
År | Gull | Sølv | Bronse |
---|---|---|---|
2019 | Norge | Italia | Sverige |
2020 | Norge | Tyskland | Frankrike |
2021 | Frankrike | Norge | Sverige |
2023 | Norge | Østerrike | Italia |
2024 | Frankrike | Italia | Norge |
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1 | Norge | 93 | 82 | 72 | 247 |
2 | Tyskland | 64 | 55 | 38 | 157 |
3 | Frankrike | 45 | 38 | 47 | 130 |
4 | Sovjetunionen | 44 | 29 | 21 | 94 |
5 | Russland | 28 | 41 | 28 | 97 |
6 | Øst-Tyskland | 19 | 12 | 10 | 41 |
7 | Sverige | 18 | 19 | 31 | 68 |
8 | Italia | 12 | 12 | 15 | 39 |
9 | Finland | 10 | 10 | 16 | 36 |
10 | Ukraina | 7 | 10 | 21 | 41 |
11 | Belarus | 6 | 9 | 14 | 29 |
12 | Tsjekkia | 6 | 6 | 9 | 21 |
13 | Østerrike | 3 | 8 | 11 | 22 |
14 | Vest-Tyskland | 2 | 4 | 7 | 13 |
15 | Slovenia | 2 | 2 | 1 | 5 |
16 | Polen | 1 | 6 | 7 | 14 |
17 | USA | 1 | 4 | 1 | 6 |
18 | Canada | 1 | 2 | 1 | 4 |
Slovakia | 1 | 2 | 1 | 4 | |
20 | SUS | 1 | 1 | 0 | 2 |
21 | Bulgaria | 0 | 4 | 4 | 8 |
22 | Kina | 0 | 3 | 0 | 3 |
23 | Tsjekkoslovakia | 0 | 1 | 3 | 4 |
24 | Latvia | 0 | 1 | 2 | 3 |
25 | Romania | 0 | 1 | 0 | 1 |
26 | Kroatia | 0 | 0 | 1 | 1 |
Estland | 0 | 0 | 1 | 1 | |
RBU | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Totalt | 364 | 362 | 364 | 1086 |
|
|
Mal:Verdensmesterskap