Naturreservat

Slike reservat kan lagast for å verna om visse artar, landformer eller økosystem og kan vera viktige for forsking og biologisk mangfald.

Naturreservat er den strengaste forma for områdevern som finst i Noreg. Mildare former for områdevern er landskapsvernområde og til ei viss grad nasjonalparkar. Freding som naturreservat skjer med heimel i Naturvernlova og på Svalbard med heimel i Svalbardmiljølova.

Per 1. januar 2006 hadde Noreg 1 753 naturreservat med eit samla areal på 3 846 km², noko som svarar til 1,2 % av arealet i Noreg. I tillegg har Svalbard 21 reservat på til saman 25 314 km², 41,5 % av arealet på øygruppa. Det største naturreservatet i Noreg ligg på Svalbard, Nordaust-Svalbard naturreservat. Dette blei oppretta 1. juli 1973 og omfattar eit areal på 55 354 315 dekar, inkludert havområda.

Naturreservata omfattar urøyvd eller tilnærma urøyvd natur, eller dei er ei spesiell naturtype av vitskapleg eller pedagogisk tyding. Eit naturreservat kan totalfredast, eller fredast for bestemte formål. Spesielt viktige våtmarksområde av internasjonal tyding kan også fredast som såkalla ramsarområde.

Naturreservat blir oppretta ved kongeleg resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmynde for dei fleste av verneområda. På Svalbard er reservata forankra i Svalbardmiljøloven, og her er det sysselmannen som er forvaltningsmynde.

• Ramsarområde (våtmarksområde med internasjonal vernestatus)
• Områdevern
• Verneområde i Noreg

• Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning)
• Naturvernlova på Lovdata
• Svalbardmiljølova på Lovdata