Amerika: Landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest

Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.

FN deler verdensdelen inn i fire subregioner: Nordlige Amerika, Sentrale Amerika, Karibia og Sørlige Amerika.

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.

Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507, men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.^{[trenger referanse]}

Tabellen viser CIAs estimater for 2023.

 

Selvstendige amerikanske stater:	Folketall	Areal km²	Hovedstad	Språk	Subregion
USA	339 665 118	9 525 067	Washington D.C.	Engelsk	Nordlige Amerika
Brasil	218 689 757	8 515 770	Brasília	Portugisisk	Sørlige Amerika
Mexico	129 875 529	1 964 375	Mexico by	Spansk	Sentrale Amerika
Colombia	49 336 454	1 138 910	Bogotá	Spansk	Sørlige Amerika
Argentina	46 621 847	2 780 400	Buenos Aires	Spansk	Sørlige Amerika
Canada	38 516 736	9 984 670	Ottawa	Engelsk og fransk	Nordlige Amerika
Peru	32 440 172	1 285 216	Lima	Spansk	Sørlige Amerika
Venezuela	30 518 260	912 050	Caracas	Spansk	Sørlige Amerika
Chile	18 549 457	756 102	Santiago	Spansk	Sørlige Amerika
Guatemala	17 980 803	108 889	Guatemala by	Spansk	Sentrale Amerika
Ecuador	17 483 326	283 561	Quito	Spansk	Sørlige Amerika
Bolivia	12 186 079	1 098 581	Sucre	Spansk	Sørlige Amerika
Haiti	11 470 261	27 750	Port-au-Prince	Fransk	Karibia
Cuba	10 985 974	110 860	Havanna	Spansk	Karibia
Den dominikanske republikk	10 790 744	48 670	Santo Domingo	Spansk	Karibia
Honduras	9 571 352	112 090	Tegucigalpa	Spansk	Sentrale Amerika
Paraguay	7 439 863	406 752	Asunción	Spansk	Sørlige Amerika
El Salvador	6 602 370	21 041	San Salvador	Spansk	Sentrale Amerika
Nicaragua	6 359 689	130 370	Managua	Spansk	Sentrale Amerika
Costa Rica	5 256 612	51 100	San José	Spansk	Sentrale Amerika
Panama	4 404 108	75 420	Panama by	Spansk	Sentrale Amerika
Uruguay	3 416 264	176 215	Montevideo	Spansk	Sørlige Amerika
Jamaica	2 820 982	10 991	Kingston	Engelsk	Karibia
Trinidad og Tobago	1 407 460	5 128	Port of Spain	Engelsk	Karibia
Guyana	791 739	214 969	Georgetown	Engelsk	Sørlige Amerika
Surinam	639 759	163 820	Paramaribo	Nederlandsk	Sørlige Amerika
Belize	419 137	22 966	Belmopan	Engelsk	Sentrale Amerika
Bahamas	358 508	13 880	Nassau	Engelsk	Karibia
Barbados	303 431	430	Bridgetown	Engelsk	Karibia
Saint Lucia	167 591	616	Castries	Engelsk	Karibia
Grenada	114 299	344	St. George's	Engelsk	Karibia
Antigua og Barbuda	101 489	443	Saint John's	Engelsk	Karibia
Saint Vincent og Grenadinene	100 804	389	Kingstown	Engelsk	Karibia
Dominica	74 656	751	Roseau	Engelsk	Karibia
Saint Kitts og Nevis	54 817	261	Basseterre	Engelsk	Karibia
Sum	1 035 515 447	39 948 847

Amerikas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2022:

• São Paulo, Brasil 22 430 000
• Mexico by, Mexico 22 085 000
• New York, USA 18 867 000
• Buenos Aires, Argentina 15 370 000
• Rio de Janeiro, Brasil 13 634 000
• Los Angeles, USA 12 488 000
• Bogotá, Colombia 11 344 000
• Lima, Peru 11 045 000
• Chicago, USA 8 901 000
• Santiago, Chile 6 857 000
• Houston, USA 6 603 000
• Toronto, Canada 6 313 000
• Dallas-Fort Worth, USA 6 488 000
• Belo Horizonte, Brasil 6 194 000
• Washington, D.C., USA 5 434 000 000

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:

Verdensdel	År 1950	Andel %	År 2022	Andel %	År 2100	Andel %	Trend %
Afrika	227 549 000	9,10	1 426 736 000	17,89	3 924 421 000	37,92	175,06
Amerika	330 425 000	13,22	1 037 140 000	13,00	1 095 426 000	10,58	5,62
Asia	1 379 048 000	55,18	4 722 635 000	59,22	4 674 249 000	45,16	1,02
Europa	549 722 000	21,99	743 556 000	9,32	586 515 000	5,67	21,12
Oseania	12 578 000	0,50	45 039 000	0,56	68 712 000	0,66	52,56
Verden	2 499 322 000	100	7 975 105 000	100	10 349 323 000	100	29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 

Subregioner	År 1950	Andel %	År 2022	Andel %	År 2100	Andel %	Trend %
Karibia	17 166 000	5,20	44 392 000	4,28	39 917 000	3,64	10,08
Nordlige Amerika	162 089 000	49,05	376 871 000	36,34	448 026 000	40,90	18,88
Sentrale Amerika	37 649 000	11,39	179 060 000	17,26	181 688 000	16,59	1,47
Sørlige Amerika	113 521 000	34,36	436 817 000	42,12	425 794 000	38,87	2,52
Amerika	330 425 000	100	1 037 140 000	100	1 095 426 000	100	5,62

 

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.

• Nord-Amerika
• Sør-Amerika

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)

• Sør-Amerika Sudamérica
• Nord-Amerika Norteamérica
• Sentral-Amerika Centroamérica
• Antillene Antillas

FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.

• Det nordlige Amerika
• Sentral-Amerika (inkludert Mexico) og Karibia
• Sør-Amerika

Kulturell oppdeling

Amerika deles også opp kulturelt

• Anglo-Amerika
• Latin-Amerika

• Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
• Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
• Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
• Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
• Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
• Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
• Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
• Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
• Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
• Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
• Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
• Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

 

Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet. Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo. Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

På engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

På fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

På spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

På portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

Nord-Amerika

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

 

• Kontinentet Nord-Amerika
• Kontinentet Sør-Amerika
• Subkontinentet Nord-Amerika
• Subkontinentet Mellom-Amerika
• Subkontinentet Antillene
• FN-regionen, det nordlige Amerika
• Karibia
• Anglo-Amerika
• Franco-Amerika
• Latin-Amerika
• Iberoamerika
• Hispanoamerika
• Mesoamerika

• (en) Americas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) America – galleri av bilder, video eller lyd på Commons