Strilamål (rettskriving, nyn.: strilemål) er den dialekta som strilane snakkar.
Strilamål | |
---|---|
Tala på: | Vestlandet |
Kommune: | Nordhordland og Midhordland |
Klassifisering: | Vestlandske målføre |
Dei som vert kalla strilar bur på Strilelandet, som er namnet på områda omkring Bergen — hovudsakleg Nord- og Midhordland.
Analyse:
Andre kjenneteikn:
Nominativ | Akkusativ | ||
---|---|---|---|
Eintal | 1. person | Eg | Meg |
2. person | Du | Deg | |
3. person | Han ('an), Ho, Da | Han ('an), Ho/Hedne ('ne), Da | |
Fleirtal | 1. person | Me | Oss/œss |
2. person | De | Deko eller Dåke | |
3. person | Dei | Dei |
Døme: gut | Eintal | Fleirtal |
---|---|---|
Ubestemt form | Ein gut | Fleire guta' |
Bestemt form | Den gut'n | Dei gutane eller gutana |
Merknad: Einstava hannkjønnsord som endar på ein vokal får eit tillegg av ein d i bestemt form, eintal: ein sjø -> den sjødn, ein by -> den bydn, ein sko -> den skodn osb.
Døme: boksa | Eintal | Fleirtal |
---|---|---|
Ubestemt form | Ei buksa | Fleira bukse |
Bestemt form | Den bukso | Dei buks(e)na |
Merknad: På strilamål heiter det eigentleg ikkje buksa, men brok (ei brok, den brokjæ, fleire brøkje, dei brøkjena).
Døme: bok | Eintal | Fleirtal |
---|---|---|
Ubestemt form | Ei bok | Fleira bøk/bøkje |
Bestemt form | Den bokjæ | Dei bøkjena |
Merknad: I strilamålet finst det både svake og sterke hokjønnssubstantiv. Dei svake endar alltid på -a i ubestemt form, eintal. I bestemt form, eintal vil dei svake hokjønnsorda anten enda på -o eller -å, alt etter kvar på Strilelandet ein kjem frå. Kommentar: Om eit svakt hokjønnsord endar på 'å' i bestemt form er det neppe strilamål. men indre midhordlandsmål - t.d. Os eller Fusa . I strilamåla vil sterke hokjønnsord alltid enda på 'æ' medan svake alltid endar på 'o'. Dette er eit av dei sikraste kjenneteikna på strilamål og som skil det frå indre midhordlandsmål som ein finn i Os og Fusa.
For einstava, sterke hokjønnssubstantiv som endar på ein vokal, vil ordet i bestemt form, eintal få eit tillegg av ein n før endinga; ei bru -> den brunæ, ei øy -> den øynæ, ei to -> den tonæ (berghylle) osb. Dette er ein såkalla hiatushindrande lyd og gjeld berre striladialektane i Nordhordland.
Døme: hus | Eintal | Fleirtal |
---|---|---|
Ubestemt form | Eit/et hus | Fleire hus |
Bestemt form | Da huse | Dei husæ/hus(e)na |
Merknad: For alle inkjekjønnsord i bestemt form, fleirtal finst det to moglege endingar; -æ og -(e)na. Det er ofte slik at blant eldre personar nyttar ein helst -æ, og blant yngre er det helst -(e)na som er mest nytta.
Strilamålet har forøvrig sterk adjektivbøying: "sjetæ", "litæ" for hokjønn i uttrykk som "ei sjetæ skjorta" og "ei litæ jenta".
Eit anna karakteristikum for strilamåla er at ein skil mellom påstad og fråstad når ein skal skildra noko som står nært (her) eller fjernt (der borte). Dette finn ein i "Denne(Dinne)/denna/detta/den her" og "Danne/danna/datta/dan dar" (tilsvarar engelsk "This" og "That"). Dette gjeld òg for fleirtalsuttrykk: "Desse/Dessi her" og "Dasse/Dassi dar" (jfr. engelsk "These" vs. "Those"). Dette er nedarva frå norrønt mål.
œ/ø/å-lyd. I strilamålet vert gammalnorsk kort o og kort ǫ uttala som å, som ø eller ein mellomting ([ɞ] i lydskrift), avhengig av kvar i Strilalandet ein kjem frå. Døme på dette er ord som håve/høve/hɞve (hovud), såva/søva/sɞva (sova), trådl/trødl/trɞdl (troll), kål/køl/kɞl (kol) og hål/høl/hɞl (hol).
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Strilamål, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.