Tim Berners-Lee: Engelsk forsker og internettpioner

Timothy John Berners-Lee (født 1955) er en britisk datainnovatør.

Han er kjent for å ha oppfunnet World Wide Web. Han er leder av World Wide Web Consortium, som står for videreutviklingen av World Wide Web.

Tim Berners-Lee
Tim Berners-Lee: Liv og virke, Å veve nettet, Se også
Tim Berners-Lee i 2014.
FødtTimothy John Berners-Lee
8. juni 1955Rediger på Wikidata (68 år)
London
BeskjeftigelseInformatiker, fysiker, programmerer, universitetslærer, webdesigner, ingeniør, oppfinner Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedThe Queen's College (19731976) (studieretning: fysikk)
Emanuel School (19691973)
FarConway Berners-Lee
MorMary Lee Woods
SøskenMike Berners-Lee
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avNational Academy of Sciences (2009–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering
Association for Computing Machinery
Royal Society (2001)
Utmerkelser
49 oppføringer
Prix Ars Electronica (1995)
W. Wallace McDowell Award (1996)
Eduard-Rhein-teknologiprisen (1998)
The MacArthur Fellows Program (1998)
Japanprisen (2001)
Millenniumprisen for teknologi (2004)
Quadriga (2005)
Charles Stark Draper-prisen (2007)
Queen Elizabeth Prize for Engineering (2013) (sammen med: Robert Kahn, Vinton Gray Cerf, Louis Pouzin, Marc Andreessen)
Kommandørridder av Order of the British Empire (2004)
Fellow of the Royal Society (2001)
UNESCO Niels Bohr-medaljen (2010)
Royal Medal (2000)
Mountbatten-medaljen (1996)
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2002) (sammen med: Robert E. Kahn, Lawrence Roberts, Vinton Gray Cerf)
EFF Pioneer Award (2000)
Kilgerran Prize (1998)
Marconi-prisen (2002)
Fellow of the Royal Society of Arts
Internet Hall of Fame (2012)
Æresdoktor ved Madrids polytekniske universitet
Æresdoktor ved Lancaster University
Turing-prisen (2016)
Obedience Award (2017)
Computer History Museum fellow (2003)
Order of Merit (2007)
Lovelace-medaljen (2006)
ACM Software System Award (1995) (for: verdensveven, sammen med: Robert Cailliau)
Albert-medaljen (2002)
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2015)
Æresdoktor ved Catalonias åpne universitet (2008)
Paul Evan Peters Award (2000)
OII Lifetime Achievement Award (2014)
Fellow of the Royal Academy of Engineering
Fellow of the British Computer Society
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved Harvard University (2011)
Axel Springer Award (2017)
Freedom of the City (2014) (av: City of London)
Honorary doctor of the Yale University (2014)
Royal Designer for Industry (2009)
IEEE Koji Kobayashi Computers and Communications Award (1997) (for: verdensveven)
Offiser av Den britiske imperieordenen (19972004)
President's Medal (2006)
Sir Frank Whittle Medal (2001)
Bodleymedaljen (2002)
IEEE Maxwell Award (2008)
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2009)
Gabor Medal and Prize (1997)

Liv og virke

Bakgrunn og tidlig karriere

Berners-Lee studerte fysikk ved The Queen's College fra 1973 til 1976. Som ung var han svært interessert i tog, og lært dermed mye om elektronikk ved å eksperimentere med modelltog.

Etter å ha fullført utdanningen, fikk han jobb som ingeniør ved telekommunikasjonsselskapet Plessey. I 1978 begynte han å jobbe for D.G Nash Ltd.

Forslag og prototype

I 1980, mens han var en uavhengig kontraktør for CERN, foreslo Berners-Lee et prosjekt basert på konseptet hypertekst, for å forenkle deling og oppdatering av informasjon mellom forskere. Med hjelp fra Robert Cailliau laget han et prototype-system kalt Enquire.

Etter han jobbet en periode for John Poole's Image Computer Systems Ltd, kom han tilbake til CERN i 1984 som medlem. Han brukte lignende ideer som han hadde brukt i Enquire til å lage World Wide Web, den første nettleser (denne ble rett og slett bare kalt WorldWideWeb og utviklet på NeXTSTEP) og webserver httpd.

Den første nettsiden

Den første nettsiden Berners-Lee laget var info.cern.ch, og var for første gang online den 6. august 1991. Den gav en forklaring om hva World Wide Web var, og hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en webserver osv. Det var også verdens første web-bibliotek, da Berners-Lee vedlikeholdt en liste over nettsider i tillegg til hans egen.

Ingen godtgjørelse

Mens ideene til World Wide Web er enkle, kombinerte Berners-Lee dem på en måte som har muliggjort en kontinuerlig utvikling i takt med teknologiske fremskritt. Ideen ble gjort tilgjengelig gratis uten patenter og royalties (godtgjørelser). I 1994 opprettet han World Wide Web Consortium (W3C) på MIT Laboratory for Computer Science i Cambridge, Massachusetts.

Anerkjennelse

Berners-Lee ble den første i posisjonen 3Com Founders Chair ved Massachusetts Institute of Technology, og er nå en Senior Research Scientist der.

I 1997 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire, og i 2004 ble han ridderkommandør i samme orden og dermed adlet. Han har dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Berners-Lee er også tildelt Order of Merit. I 2012 hadde han en sentral rolle ved åpningen av sommer-OL i London, som en anerkjennelse av hans rolle i utviklingen av det moderne informasjonssamfunnet.

Å veve nettet

I Berners-Lees bok Weaving the Web er det flere gjennomgående tema:

  • «Det er like viktig å kunne redigere nettet som å kunne manøvrere i det.»
  • «Datamaskiner kan utføre bakgrunnsoppgaver som gjør det mulig for mennesker å arbeide i grupper.»
  • «Ethvert aspekt av internettet bør fungere som et nett fremfor en trestruktur. Viktige aktuelle unntak er domenenavnsystemet og reglene for domenenavn slik de er nedfelt av ICANN
  • «Informasjonsteknologer har både moralske og teknologiske forpliktelser.»

Se også

Referanser

Eksterne lenker


Tags:

Tim Berners-Lee Liv og virkeTim Berners-Lee Å veve nettetTim Berners-Lee Se ogsåTim Berners-Lee ReferanserTim Berners-Lee Eksterne lenkerTim Berners-LeeStorbritanniaWorld Wide WebWorld Wide Web Consortium

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

FemfaktormodellenJan Mayen-klassenNils Ole OftebroVålerenga FotballCanadaYouTubeIslandDen rosa panteren (filmserie)Jo MarsteinKnut HamsunFlåklypa Grand PrixSarpsborgEnglandIngebjørg BratlandJerusalemEmma EllingsenListe over norske navnedagerTelenorFrank Mohn ASSolSri LankaKarl Ove KnausgårdBryllupsdagItaliensk kunstKosovokrigenCharles III av StorbritanniaDen franske revolusjonListe over Norges fiskeriministreKjennemerke for motorkjøretøy i NorgeVerdensmesterskapet i fotball for mennBunadFørste verdenskrigAnniken HauglieHammerfestMesterligaen i fotball for menn24-timersløpet i Le MansMikel ArtetaDen ortodokse kirkeRonny DeilaEritreaKristendomTesla (selskap)GaysirBørge RømmaLothepusRomaMartin HorntvethGjermund Orrego BjørndahlInvasjonen i NormandieMaria AmelieKrigen i UkrainaSvartedaudenNorges kommunerTrond-Viggo TorgersenHavørnRune FardalTysbastTV 2 DirekteWenche MyhreAndré Villas-BoasListe over norske mannsnavnMarianne Sivertsen NæssKasakhstan25. aprilArgentinaKim WigaardPåskeBjørn Arild SkjørsætherSamerUngarnJula ABListe over innsjøer i NorgeAndre verdenskrigTveitagjengenTomáš NemčíkJan Helge AndersenIngvild KjerkolOslo lufthavn (Gardermoen)🡆 More