24-Timersløpet I Le Mans

Løpet blir derfor gjerne omtalt som bare Le Mans.

24-timersløpet i Le Mans
Generell informasjon
Idrettsgren		Langdistanseløp, sportsvognsracing, utholdenhetsracing
Arrangør		Automobile Club de l'Ouest
Vertsby		Le Mans
Vertsland		Frankrike
Arena(er)		Circuit de la Sarthe
Nettsted		Offisielt nettsted (en)

Det første løpet ble arrangert 26. og 27. mai 1923 og det har vært holdt hvert år i juni, med unntak av 1956 (juli), 1968 (september) og 2020 (september), og har vært avlyst kun i 1936 (på grunn av økonomi) og fra 1940 til 1948 (på grunn av andre verdenskrig).

Løpet ble første gang arrangert i 1923 for å vise at bilen som fremkomstmiddel tålte store påkjenninger. Derfor ble det arrangert et 24-timers løp. Første året gjennomførte vinneren ca. 2 200 km i løpet av de 24 timene – en snittfart på ca. 92 km/t. I 1971 ble distanserrekorden satt med ca. 5 300 km – en snittfart på ca. 222 km/t.

Løpet er særlig kjent fordi størstedelen av den 13,629 km lange banen til daglig er offentlig vei.

Mest kjent er «Hunaudieres» langstrekket på baksiden av banen – ofte omtalt som «Mulsanne-raken» (Mulsanne-straight) – fordi dette er veien mellom Le Mans by og landsbyen Mulsanne. Fartsrekorden på Hunaudieres er på over 400 km/t. I dag går det noe saktere fordi denne langsiden har fått to sjikaner som skal senke farten.

 

• 1923 – André Lagache / René Leonard (Chenard & Walcker)
• 1924 – John Duff / Frank Clement (Bentley 3.0)
• 1925 – Gérard de Courcelles / André Rossignol (Lorraine-Dietrich)
• 1926 – Robert Bloch / André Rossignol (Lorraine-Dietrich)
• 1927 – John Benjafield / Sammy Davis (Bentley 3.0)
• 1928 – Woolf Barnato / Bernard Rubin (Bentley 4.4)
• 1929 – Woolf Barnato / Tim Birkin (Bentley 6.6)

• 1930 – Woolf Barnato / Glen Kidston (Bentley 6.6)
• 1931 – Earl Howe / Tim Birkin (Alfa Romeo 8C)
• 1932 – Raymond Sommer / Luigi Chinetti (Alfa Romeo 8C)
• 1933 – Raymond Sommer / Tazio Nuvolari (Alfa Romeo 8C)
• 1934 – Luigi Chinetti / Philippe Etancelin (Alfa Romeo 8C)
• 1935 – John Hindmarsh / Louis Fontes (Lagonda M45R)

• 1936 – Intet billøp

• 1937 – Jean-Pierre Wimille / Robert Benoist (Bugatti Type 57G)
• 1938 – Eugène Chaboud / Jean Trémoulet (Delahaye 135M)
• 1939 – Jean-Pierre Wimille / Pierre Veyron (Bugatti Type 57)

• 1940–1948: Ingen billøp på grunn av andre verdenskrig

• 1949 – Luigi Chinetti / Lord Selsdon (Ferrari 166MM)

• 1950 – Louis Rosier / Jean-Louis Rosier (Talbot-Lago)
• 1951 – Peter Walker / Peter Whitehead (Jaguar C-type)
• 1952 – Hermann Lang / Fritz Riess (Mercedes 300SL)
• 1953 – Tony Rolt / Duncan Hamilton (Jaguar C-type)
• 1954 – José Froilán González / Maurice Trintignant (Ferrari 375)
• 1955 – Mike Hawthorn / Ivor Bueb (Jaguar D-type)
• 1956 – Ron Flockhart / Ninian Sanderson (Jaguar D-type)
• 1957 – Ron Flockhart / Ivor Bueb (Jaguar D-type)
• 1958 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari 250TR)
• 1959 – Carroll Shelby / Roy Salvadori (Aston Martin DBR1)

• 1960 – Olivier Gendebien / Paul Frère (Ferrari TR60)
• 1961 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari TR61)
• 1962 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari 330LM)
• 1963 – Ludovico Scarfiotti / Lorenzo Bandini (Ferrari 250P)
• 1964 – Jean Guichet / Nino Vaccarella (Ferrari 275P)
• 1965 – Jochen Rindt / Masten Gregory (Ferrari 275LM)
• 1966 – Bruce McLaren / Chris Amon (Ford GT-40 Mk.II)
• 1967 – Dan Gurney / A.J. Foyt (Ford GT-40 Mk. IV)
• 1968 – Pedro Rodríguez / Lucien Bianchi (Ford GT-40)
• 1969 – Jacky Ickx / Jackie Oliver (Ford GT-40)

• 1970 – Hans Herrmann / Richard Attwood (Porsche 917K)
• 1971 – Helmut Marko / Gijs van Lennep (Porsche 917K)
• 1972 – Henri Pescarolo / Graham Hill (Matra MS670)
• 1973 – Henri Pescarolo / Gérard Larrousse (Matra MS670B)
• 1974 – Henri Pescarolo / Gérard Larrousse (Matra MS670B)
• 1975 – Jacky Ickx / Derek Bell (Mirage GR8)
• 1976 – Jacky Ickx / Gijs van Lennep (Porsche 936)
• 1977 – Jacky Ickx / Hurley Haywood / Jürgen Barth (Porsche 936)
• 1978 – Jean-Pierre Laussaud / Didier Pironi (Renault-Alpine A 442)
• 1979 – Klaus Ludwig / Bill Whittington / Don Whittington (Porsche 935)

• 1980 – Jean Rondeau / Jean-Pierre Jaussaud (Rondeau M379B)
• 1981 – Jacky Ickx / Derek Bell (Porsche 936)
• 1982 – Jacky Ickx / Derek Bell (Porsche 956)
• 1983 – Vern Schuppan / Al Holbert / Hurley Haywood (Porsche 956)
• 1984 – Klaus Ludwig / Henri Pescarolo (Joest-Porsche 956)
• 1985 – Klaus Ludwig / Paolo Barilla/ John Winter (Joest-Porsche 956)
• 1986 – Derek Bell / Hans-Joachim Stuck / Al Holbert (Porsche 962C)
• 1987 – Derek Bell / Hans-Joachim Stuck / Al Holbert (Porsche 962C)
• 1988 – Jan Lammers / Johnny Dumfries / Andy Wallace (Jaguar XJR-9LM)
• 1989 – Jochen Mass / Manuel Reuter / Stanley Dickens (Sauber-Mercedes)

• 1990 – John Nielsen / Price Cobb / Martin Brundle (Jaguar XJR-12)
• 1991 – Volker Weidler / Johnny Herbert / Bertrand Gachot (Mazda 787B)
• 1992 – Derek Warwick / Yannick Dalmas / Mark Blundell (Peugeot 905)
• 1993 – Gary Brabham / Christophe Bouchut / Eric Hélary (Peugeot 905)
• 1994 – Yannick Dalmas / Hurley Haywood / Mauro Baldi (Dauer-Porsche 962LM)
• 1995 – Yannick Dalmas / JJ Lehto / Masanori Sekiya (McLaren F1 GTR BMW-V12)
• 1996 – Manuel Reuter / Davy Jones / Alexander Wurz (TWR-Porsche)
• 1997 – Michele Alboreto / Stefan Johansson / Tom Kristensen (TWR-Porsche)
• 1998 – Laurent Aiello / Allan McNish / Stéphane Ortelli (Porsche 911 GT-1)
• 1999 – Pierluigi Martini / Yannick Dalmas / Joachim Winkelhock (BMW V12 LMR)

• 2000 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
• 2001 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
• 2002 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
• 2003 – Tom Kristensen / Rinaldo Capello / Guy Smith (Bentley Speed 8 GT)
• 2004 – Seiji Ara / Tom Kristensen / Rinaldo Capello (Audi R8 LMP)
• 2005 – JJ Lehto / Marco Werner / Tom Kristensen (Audi R10 TDI)
• 2006 – Frank Biela / Emanuele Pirro / Marco Werner (Audi R10 TDI)
• 2007 – Frank Biela / Emanuele Pirro / Marco Werner (Audi R10 TDI)
• 2008 – Tom Kristensen / Allan McNish / Rinaldo Capello (Audi R10 TDI)
• 2009 – Marc Gené / Alexander Wurz / David Brabham (Peugeot 908 HDi FAP)

• 2010 – Mike Rockenfeller / Timo Bernhard / Romain Dumas (Audi R15 TDi plus)
• 2011 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Tréluyer (Audi R18 TDi)
• 2012 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Tréluyer (Audi R18 e-tron quattro)
• 2013 – Tom Kristensen / Allan McNish / Loïc Duval (Audi R18 e-tron quattro)
• 2014 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Treluyer (Audi R18 e-tron quattro)
• 2015 – Nico Hülkenberg / Earl Bamber / Nick Tandy (Porsche 919 Hybrid)
• 2016 – Romain Dumas / Neel Jani / Marc Lieb (Porsche 919 Hybrid)
• 2017 - Timo Bernhard / Earl Bamber / Brendon Hartley (Porsche 919 Hybrid)
• 2018 - Fernando Alonso / Sébastien Buemi / Kazuki Nakajima (Toyota TS050 Hybrid)
• 2019 - Fernando Alonso / Sébastien Buemi / Kazuki Nakajima (Toyota TS050 Hybrid)
• 2020 -

24-timersløpet på Le Mans har tre ganger vært «hovedpersonen» i filmer:

I 1971 kom Le Mans som ble laget av Steve McQueen. Filmen har lite handling utenom bilkjøringen, men den er til gjengjeld spektakulær. Filmet delvis under løpet i 1970, og delvis etter.

I 2003 kom Michel Valliant, en filmatisering av tegneserien ved samme navn. Filmen gikk rett på DVD i Norge. Filmingen er gjort under løpet i 2002, der produsentene fikk lov til å filme hvis de utvidet pitlane. Derfor er det fra 2002 50 plasser i løpet, ikke bare 48 som tidligere. I tillegg måtte sjåførene som skulle være med å filme under løpet, kvalifisere seg på vanlig måte. Bilene som kjøres av hovedpersonene er Courage C60 (Valliant), og Panoz LM (Leader).

I 2019 kom filmen Ford v Ferrari med Matt Damon og Christian Bale i hovedrollene. Filmen handler om Fords kamp mot Ferrari i 1966-utgaven av Le Mans, hvor Ford entret Le Mans med GT40 utviklet i hovedsak av Carroll Shelby (spilt av Damon) og Ken Miles (spilt av Bale).

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) 24 Hours of Le Mans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) 24 Heures du Mans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Automobile Club L'Ouest – arrangørene av løpet