Det greske alfabetet er alfabetet som brukes til å skrive gresk.
Ordet alfabet kommer fra de to første bokstavene i det greske alfabetet; alfa og beta.
Det greske alfabetet | |||
---|---|---|---|
Elliniko alfavito, «det greske alfabetet» | |||
Type | Alfabet | ||
Språk | Gresk | ||
I bruk | Siden 9. årh. f.Kr. | ||
Avstamning | Førkananittisk → Fønikisk → Gresk | ||
Avledet | Gotisk, glagolittisk, kyrillisk, koptisk, gammelitalisk, latinsk | ||
ISO 15924 | Grek | ||
Unicode | U+0370 til U+03FF U+1F00 to U+1FFF |
Det greske alfabetet | |
---|---|
Α α Alfa | Ν ν Ny |
Β β Beta | Ξ ξ Ksi |
Γ γ Gamma | Ο ο Omikron |
Δ δ Delta | Π π Pi |
Ε ε Epsilon | Ρ ρ Rho |
Ζ ζ Zeta | Σ σ ς Sigma |
Η η Eta | Τ τ Tau |
Θ θ Theta | Υ υ Ypsilon |
Ι ι Iota | Φ φ Phi |
Κ κ Kappa | Χ χ Khi |
Λ λ Lambda | Ψ ψ Psi |
Μ μ My | Ω ω Omega |
Utgåtte bokstaver | |
Digamma | Qoppa |
San | Sampi |
Yngre ligaturer | |
Stigma | Ou |
Kai | |
Annet | |
Heta | (halv Eta) |
Sjo | (baktrisk ekstrabokstav) |
Det greske alfabetet ble utviklet fra et semittisk alfabet en gang før år 700 f. Kr., riktignok med visse endringer og tilføyelser. Tidligere hadde gresk blitt skrevet med det historikere kaller mykensk skrift (Se Linear B). Trolig ble grekerne kjent med alfabetet gjennom fønikerne. For eksempel er bokstaven alfa hentet fra bokstaven alef, bokstaven beta er hentet fra bet, delta fra dalet, og det samme gjelder flere av de andre bokstavene. På fønikisk stod imidlertid bokstaven alef ikke for en vokal, men for en strupelyd. På gresk ble bokstaven brukt som vokal og stod for lyden a.
Bokstavene gjennomgikk etter hvert noen endringer. Noen bokstaver som hørte til alfabetet i tidligere tider, gikk senere ut av bruk. Dette gjelder bokstaver som digamma og qoppa.
Det greske alfabetet gav senere opphav til nyere alfabet som det latinske og det kyrilliske.
Lydverdien til flere av bokstavene i det greske alfabetet har endret seg noe siden oldtiden. På moderne gresk gjengis noen bokstaver annerledes enn på oldtidsgresk.
Mange av tegnene i det greske alfabetet brukes i dag som symboler i matematikk, fysikk og tilstøtende fag.
Majuskel | Minuskel | Klassisk transkripsjon | Moderne transkripsjon | Navn |
---|---|---|---|---|
Α | α | a | a | alfa |
Β | β | b | v | beta |
Γ | γ | g | g/j | gamma |
Δ | δ | d | d | delta |
Ε | ε | e | e | epsilon |
Ζ | ζ | z | z | zeta |
Η | η | ē | i | eta |
Θ | θ | th | th | theta |
Ι | ι | i | i | iota |
Κ | κ | k | k | kappa |
Λ | λ | l | l | lambda |
Μ | μ | m | m | my |
Ν | ν | n | n | ny |
Ξ | ξ | ks eller x | x | ksi |
Ο | ο | o | o | omikron |
Π | π | p | p | pi |
Ρ | ρ | r | r | rho |
Σ | σ, ς | s | s | sigma |
Τ | τ | t | t | tau |
Υ | υ | y | y | ypsilon |
Φ | φ | f | f | phi |
Χ | χ | kh | kh | khi |
Ψ | ψ | ps | ps | psi |
Ω | ω | ō | o | omega |
Majuskel | Minuskel | Klassisk transkripsjon | Moderne transkripsjon | Navn |
---|---|---|---|---|
Ϝ | ϝ | w | digamma | |
Ϛ | ϛ | st | stigma | |
Ͱ | ͱ | h | heta | |
Ϻ | ϻ | s | san | |
Ϙ | ϙ | q | qoppa | |
Ͳ | ͳ | ss | sampi | |
Ϸ | ϸ | sj | sjo |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Det greske alfabetet, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.