Askenaser

Askenasenes tradisjonelle språk er jiddisk (som inneholder flere dialekter), mens hebraisk inntil nylig kun ble brukt som et sakralspråk.

Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers av Sentral- og Øst-Europa, som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nyere tid. De utviklet en særegen kultur og diasporiske identiteter. Opp gjennom sin tid i Europa har askenasene gitt mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.

I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover, da gjennom utvandring fra Det tysk-romerske rike til Det jødiske bosetningsområdet (bestående av deler av dagens Belarus, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina). I løpet av det sene 1700- og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning av den jødiske opplysningstiden og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane senter. Stadig færre snakket jiddisk, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.

Folkemordet Holocaust (utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie. Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent av verdens jødiske befolkning på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 prosent av alle jøder. Like før Holocaust, var antallet jøder i verden omtrent 16.7 millioner. Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner og 11,2 millioner. Sergio DellaPergola antyder, i en omtrentlig beregning av sefarder og mizrahimjøder, at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 prosent av verdens jøder. Andre estimater foreslår omtrent 75 prosent.

Genstudier på askenaser – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andel midtøstisk opphav. Studiene har kommet til ulike konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer. Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra Den iberiske halvøy (selv om andre jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.

Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figuren Asjkenas, Gomers førstefødte sønn, og en jafetisk patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok. I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas (hebraisk אשכנז ’Aškənaz) først assosiert med skytiske regioner, deretter og senere med slaviske Europa, og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland. Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme, kom således til å kalle seg askenasiske jøder. Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme, ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. Askenas er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs Rhinen hvor alemannerne bodde (sammenlign det franske navnet for Tyskland, Allemagne). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».

De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, Speyer, Worms, og Mainz, opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av Shpira, Vermayza, og Magentza). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra sefardisk jødedom hovedsakelig i ritualet for rosj hasjaná og jom kippúr, i uttalen av hebraisk og arameisk, i terminologibruk, i tolkningen av halakhá og i en del andre liturgiske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegde seg østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket tysk, blant annet Böhmen, Ungarn, Polen, Belarus, Litauen, Russland, Ukraina og Romania mellom 1000-tallet og 1800-tallet. De tok med seg et etter hvert mangfoldig jiddisch språk, et høytysk språk som benyttet det hebraiske alfabetet. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et lingua franca blant askenasiske jøder.

Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over. De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til middelhavsregionen. Flertallet av jødene som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11 000 prøver av mitokondrisk DNA fra 67 nasjonaliteter, viste at ca 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fra Midtøsten til Italia i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.

• Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland

• Goldberg, Harvey E. (2001): The Life of Judaism, University of California Press. ISBN 0-520-21267-3.
• Silberstein, Laurence (2000): Mapping Jewish Identities New York University Press. ISBN 0-8147-9769-5.
• Wettstein, Howard (2002): Diasporas and Exiles: Varieties of Jewish Identity University of California Press. ISBN 0-520-22864-2.
• Wex, Michael (2005): Born to Kvetch: Yiddish Language and Culture in All Its Moods St. Martin's Press. ISBN 0-312-30741-1.

• Om askenasiske jøder (engelsk)