Koolestof (dt.
Kohlenstoff, la. Carbonium) is n chemisk element mäd Symbol C un Atomnummer 6. Dät is n Nit-metal, dät in ferskeedene Modifikatione foarkuumen däd. Een deerfon is n faaweloosen Hoolichlaiter, een uuren n swot Hoolichmetal.
Oainskuppe | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Algemeen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Noome, Symbol, Oardnengstaal | Koolestof, C, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie | Nitmetal | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, Periode, Blok | 14, 2, p | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Uutsjoon | swot (Graphit) faaweloos (Diamant) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massenandeel an ju Äidhülle | 0,09 % | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 12,0107 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (bereekend) | 70 (67) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalenten Radius | 77 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van-der-Waals-Radius | 170 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronekonfiguration | [He]2s22p2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrone pro Energieniveau | 2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Uuttreedoarbaid | 4,81 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1. Ionisierungsenergie | 1086,5 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2. Ionisierungsenergie | 2352,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3. Ionisierungsenergie | 4620,5 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
4. Ionisierungsenergie | 6222,2 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Physikalisk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Aggregoattoustand | fääst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Modifikationen | 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kristallstruktuur | G: hexagonoal D: kubisk flächenzentrierd | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tichte | G: 2,25 g/cm3 D: 3,51 g/cm3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mohshädde | G: 0,5 D: 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Magnetismus | diamagnetisk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltpunkt | D: 3820 K (D: 3550 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sjoodepunkt | G: (Subl.) D: 5100 K (4800 °C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar Volumen | 5,29 · 10-6 m3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ferdampengswaarmte | Sublimation: 715 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smiltwaarmte | - kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dampdruk | 1 Pa bei 2710 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skalgauegaid | D: 18350 m/s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spezifiske Waarmtekapazität | G: 709 J/(kg K) D: 427 J/(kg · K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektriske Laitfäiegaid | G: 3 · 106 S/m D: 1 · 10-4 S/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Waarmtelaitfäiegaid | G: 119–165 W/(m · K) D: 900–1300 W/(m · K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Chemisk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxidationstoustande | 2, 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oxide (Basizität) | CO2; CO (licht suur) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Normoalpotentioal | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativität | 2,55 (Pauling-Skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Isotope | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NMR-Oainskuppe | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sicherhaidswaiwiesengen | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gefoarstofkänteekenge | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
R- und S-Sätze | R: Foarloage:R-Sätze | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
S: Foarloage:S-Sätze | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sowied muugelk un gebruukelk, wäide SI-Eenhaide ferwoand. Wan nit uurs fermäärkt, jäilde do anroate Doaten bie Standoardbedingengen. |
Koolestof wuud al in ju Foargeskichte äntdäkt un bruukt as Holtkoole, ju der moaked wuud truch organisk Materioal (maasttied Holt) heet tou moakjen in ne Suurstof-äärme Atmosphäre. Dät ängelske carbon is deeruume uk oulat fon dän Latienske Noome Carbonium foar Holtkoole, juust as die Noome fon dän Carbonium-Tiedruum, wieroun dät bilded wuude.
Uk Diamante, do der ne uur allotrope Foarm fon Koolestof sunt, sunt siet loang bekoand. Eerst siet eenige Jiertjaande kon me do synthetisk häärstaale. Fullerene, ju trääde allotrope Foarm, wuude in do tachentiger Jiere fon dät 20. Jierhunnert toufällich äntdäkt.
Die Koolestof kumt maastens foar in Foarm fon Koolewoaterstoffe, foarallen ju fossile Fjuurenge Äidgas un räie Oulje. Uut räie Oulje wäd in ju petrochemiske Industrie toun Biespil Petroleum, Benzin un Kerosin destillierd un dät tjoont as Gruundloage foar fuul synthetiske Stoffe, as Plastiks.
Uur Anweendenge sunt:
This article uses material from the Wikipedia Seeltersk article Koolestof, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Der Inhalt ist verfügbar unter CC BY-SA 4.0, sofern nicht anders angegeben. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Seeltersk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.