Rna

RNA er en kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNA-ets oppskrift. RNA opptrer naturlig som en enkelt streng, ikke som dobbelstreng, slik DNA gjør.

I cellene er det mange ulike typer RNA og de fyller mange forskjellige oppgaver. De tre hovedtypene er:

• mRNA – budbringer-RNA (eng. messenger RNA)
• rRNA – ribosomal-RNA
• tRNA – transport-RNA (eng. transfer RNA)

Disse tre klassene RNA er bidrar alle til å dekode genene. Under genuttrykk skaper enzymet RNA polymerase en kopi av informasjonen i genet i form av mRNA («budbringer-RNA»). Før mRNA er klar til å bli fraktet ut av kjernen, må intronene i RNA fjernes. Fjerningen skjer i cellekjernen og kalles mRNA-spleising. Bare eksonene (uttrykte sekvenser) blir igjen i mRNA-tråden. Denne spleisingen av mRNA skjer ved hjelp av et spleiseenzym, spleisosom. Kun korrekt spleiset mRNA blir fraktet ut av cellekjernen. Translasjonen av mRNA foregår på ribosomene og er selve syntesen av proteiner. For å oversette baserekkefølgen i mRNA til et protein, brukes tRNA som ligger fritt i cystosol. tRNA-syntetase tRNA og en aminosyre sammen. Deretter løsner tRNA og i ribosomet finnes det faktorer som bringer tRNA til mRNA.

Aminosyrene blir bundet sammen på ribosomene ved at tRNA blir rekruttert til mRNA. Aminosyrene som sitter øverst på hvert tRNA bindes da sammen med peptidbindinger. Ribosomet tar en piruett og det dannes en stadig voksende polypeptid. Tre og tre baser (tripletter) i tRNA koder for aminosyrene. Det ferdige polypeptidet utvikles deretter videre til et protein. Det minste proteinet, insulin, har 51 aminosyrer.

Det finnes også følgende typer RNA:

• hnRNA –
• mikro-RNA –
• pre-RNA –
• siRNA –

Fra en biologisk prøve kan mengde RNA fra ett gen om gangen måles ved for eksempel

• Northern blotting
• RT-PCR (revers transkriptase polymerasekjedereaksjon)

Tilsvarende kan mengde RNA fra alle eller mange gener i genomet måles ved

• DNA mikromatriseteknologi
• SAGE (Serial Analysis of Gene Expression)