Henry Kissinger: USAs utenriksminister
Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: ) (1923–2023) var en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker.
Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som nasjonal sikkerhetsrådgiver 1969–1975 og utenriksminister 1973–1977 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford.
| Henry Kissinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Heinz Alfred Kissinger 27. mai 1923  Fürth (Bayern, Weimarrepublikken) | ||
| Død | 29. nov. 2023 (100 år) Kent (Connecticut, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statsviter, diplomat, skribent, gründer, pedagog, selvbiograf, forretningsdrivende, utenriksminister | ||
| Utdannet ved | George Washington Educational Campus (1938–1940) City College of New York (1941–1943) (studieretning: regnskapsførsel) Harvard University (1947–1950) (akademisk grad: bachelorgrad, utmerkelse: Laud, studieretning: statsvitenskap) Harvard University (1950–1952) (akademisk grad: Master of Arts, studieretning: statsvitenskap) Harvard University (1952–1954) (akademisk grad: ph.d., studieretning: statsvitenskap) | ||
| Ektefelle | Ann Fleischer (1949–1964) Nancy Kissinger (1974–2023) | ||
| Far | Louis Kissinger | ||
| Mor | Paula Stern | ||
| Søsken | Walter Kissinger | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Weimarrepublikken (1923–1933) Nazi-Tyskland (1933–1935) USA (1943–2023) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
| Medlem av | Den trilaterale kommisjon American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa Harlem Globetrotters (1976–2023) (æresmedlem) Academy of the Kingdom of Morocco for Royaume (assosiert medlem) | ||
| Utmerkelser | 36 oppføringer Nobels fredspris (1973) (sammen med: Lê Ðức Thọ) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1976) Guggenheim-stipendiet Den bayerske fortjenstorden Bronze Star Medal (1945) Kommandørridder av Order of the British Empire (1995) Baden-Württembergs fortjenstorden (2007) Eric M. Warburg-prisen (1992) 1. klasse av T.G. Masaryks orden Presidentens frihetsmedalje (1977) Karlsprisen (1987) National Book Award Carnegie Wateler Vredesprijs (1975) Ewald-von-Kleist-prisen (2009) Golden Plate Award Medal of Liberty (1986) Francis Boyer-prisen (1981) Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Årets person i Time (1972) (sammen med: Richard Nixon) Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2005) Æresdoktor ved Waseda-universitetet Franz Josef Strauss-prisen (1996) Årets person i Financial Times (1972) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst Great Immigrants Award (2006) T.G. Masaryks orden Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Republikken Polens fortjenstorden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 3. klasse av Ukrainas fortjenesteorden Presidential Medal of Distinction (Israel) Ellis Island Medal of Honor Rizal-riddernes orden Global Citizen Awards (2012) | ||
| Nettsted | www | ||
| USAs 56. utenriksminister | |||
| 22. september 1973–20. januar 1977 | |||
| President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
| Forgjenger | William P. Rogers | ||
| Etterfølger | Cyrus Vance | ||
| USAs 8. nasjonale sikkerhetsrådgiver | |||
| 20. januar 1969–3. november 1975 | |||
| President | Richard Nixon, Gerald Ford | ||
| Forgjenger | Walt Rostow | ||
| Etterfølger | Brent Scowcroft | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobels fredspris 1973 |
Etter at Kissinger gikk av, søkte senere amerikanske presidenter og andre verdensledere hans råd. Han var en tydelig eksponent for realpolitisk tenkning i internasjonal politikk. I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, åpnet for diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, og fremforhandlet fredsavtalen i Paris, som avsluttet det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.
Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.
Henry Kissinger ble beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og handlinger i strid med gjeldende rett, sedvaneretten eller folkeretten». Han ble spesielt kritisert for håndteringen av Vietnamkrigen og bombingen av Kambodsja som kostet svært mange sivile liv.
Kissinger ble kritisert for å ha medvirket til kuppet i Chile i 1973 hvor den folkevalgte presidenten Salvador Allende ble styrtet av en militær junta ledet av Augusto Pinochet.
Richard Nixon viste antisemittiske holdninger og mente at jødene var illojale, med unntak for hans nære medarbeider Kissinger.
Liv og familie
Heinz Alfred Kissinger ble født 27. mai 1923 i landsbyen Fürth i den tyske delstaten Bayern under Weimarrepublikken. Familien var tyske jøder. Faren Louis Kissinger (1887–1982) var lærer, mens moren Paula Kissinger (født Stern) (1901–1998) var hjemmeværende husmor. Henry Kissinger hadde en yngre bror, Walter Kissinger. Tipptippoldefaren Meyer Löb tok slektsnavnet Kissinger etter den bayerske badestedet Bad Kissingen i 1817. Som unggutt spilte han fotball for favorittlaget sitt, SpVgg Fürth. I 1938 unnslapp familien nasjonalsosialistenes jødeforfølgelser ved å utvandre til London, senere til New York.
Kissinger-familiene opplevde diskriminering og andre utslag av antisemittisme i Tyskland. Blant annet mistet faren lærerjobben han hadde hatt hele livet. Kissinger vokste opp som vitne til nazismens fremvekst og nazistenes maktovertakelse i fødelandet. I 1933 ble jøder blant annet nektet adgang til noen badestrender og til fotballkamper. Familien forlot Tyskland i november 1938, kort tid før krystallnatten.
Familien bodde i Washington Heights på øvre Manhattan, hvor det fantes et tysk-jødisk innvandrermiljø. Kissinger ble raskt assimilert inn i amerikansk kultur, men mistet ikke sin tyske aksent, fordi han var sjenert og fåmælt som barn.
Henry Kissinger døde i sin bolig i Connecticut, USA, 29.november 2023.
Utdanning
Etter det første året ved George Washington High School begynte han å ta skolen som kveldskurs og arbeide på en børstefabrikk på dagtid. Han fortsatte å arbeide sideløpende med studier i regnskapsføring ved City College of New York, og utmerket seg faglig.
Kissinger fikk sin baccalaurusgrad summa cum laude fra Harvard i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet Metternich, Castlereagh og fredens problemer 1812–22.
Han tok doktorgrad om europeisk stormaktspolitikk på 1800-tallet, og maktutøvelse og maktbalanse ble hans spesialfelt. Etter oppløsningen av Sovjetunionen advarte han om at Russland ville forbli en nasjonalistisk trussel.
Han pleiet forbindelser med Nelson Rockefeller. Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver fra 20. januar 1969 til 3. november 1975 under president Richard Nixon og USAs utenriksminister fra 22. september 1973 til 20. januar 1977 under Nixon og etterfølgeren Gerald Ford.
Militærtjeneste
Tidlig i 1943 ble han innrullert i United States Army og avbrøt studiene. William Donovan fremholdt at nylige immigranter fra sentral-Europa, med sine språk- og kulturkunnskaper, var nyttige i arbeidet med å bekjempe nazismen og kommunismen.
Han fikk grunntrening ved Camp Croft i Spartanburg i Sør-Carolina, og ble sommeren 1943 naturalisert som amerikansk statsborger. Han kom i kontakt med en annen tysk innvandrer, som merket seg Kissingers tyskkunnskaper og intellekt. Kissinger ble således overflyttet til den militære etterretningstjenesten, og meldte seg frivillig til risikable etterretningsoppdrag under Ardenneroffensiven. Under den amerikanske innmarsjen i Tyskland fikk Kissinger ansvaret for å administrere byen Krefeld i Nordrhein-Westfalen, og klarte å etablere et sivilt styre i løpet av åtte dager.
For sin innsats i å spore opp Gestapo-offiserer og sabotører i Hannover, ble han tildelt Bronze Star Medal. I juni 1945 fikk han ansvaret for avnazifiseringen av byen Bensheim i Hessen. I 1946 underviste han i etterretning ved Camp King i Oberursel, nordvest for Frankfurt am Main.
Publikasjoner
- Diplomacy (1994)
- On China (2011)
Referanser
Litteratur
- Walter Isaacson: Kissinger. A biography. Simon & Schuster, 1992.
- Holger Klitzing: The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany. Trier: WVT, 2007. ISBN 3-88476-942-1.
- David Andersson: Dr Kissinger och världshistorien. Stockholm: Bokförlaget Atlantis, 2012.
- Niall Ferguson: Kissinger: 1923-1968: The Idealist. New York: Penguin Press, 2015. 978-1594206535
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Henry Kissinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henry Kissinger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Henry Kissinger på Internet Movie Database
- (en) Henry Kissinger på Hong Kong Movie Database
- (da) Henry Kissinger på Filmdatabasen
- (da) Henry Kissinger på Scope
- (fr) Henry Kissinger på Allociné
- (en) Henry Kissinger hos The Movie Database
- (en) Henry Kissinger på Discogs
- (en) Henry Kissinger på MusicBrainz
- (en) Henry Kissinger på Genius — sangtekster
- (en) Henry Kissinger på AllMusic
- (en) Henry Kissinger – Olympics.com
- (en) Henry Kissinger – Olympic.org
- (en) Henry Kissinger – Olympedia
- (en) Nobels fredspris 1973 hos Nobelprize.org
- (en) Henry Kissinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1973
| Forrige mottaker: Folket i Luxembourg | Mottager av Karlsprisen (1987) | Neste mottaker: François Mitterrand og Helmut Kohl |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Henry Kissinger, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.