Brom: Grunnstoff

Atommassen (u) er 79,904.

Brom
Basisdata
Navn		Brom
Symbol		Br
Atomnummer		35
Utseende		rødbrun væske
Plass i periodesystemet
Gruppe		17
Periode		4
Blokk		p
Kjemisk serie		halogen
Atomegenskaper
Atomvekt		79,904 u
Empirisk atomradius		115 pm
Kalkulert atomradius		94 pm
Kovalent atomradius		114 pm
Elektronkonfigurasjon		[Ar] 4s2 3d10 4p5
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 7
Oksidasjonstilstander		1, 5
Krystallstruktur		ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		væske
Smeltepunkt		−7,2 °C
Kokepunkt		58,8 °C
Molart volum		19,78 · 10−6 m³/mol
Tetthet		3 102,8 kg/m³
Kritisk temperatur		588 K
Kritisk trykk		10,34 MPa
Fordampningsvarme		15,438 kJ/mol
Smeltevarme		5,286 kJ/mol
Damptrykk		5,8 kPa ved 280,1 K
Lydfart		135 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		2,96
Spesifikk varmekapasitet		480 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		0 S/m
Termisk konduktivitet		0,122 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Brom ble oppdaget i asken fra sjøgress av den franske kjemikeren Antoine-Jérôme Balard i 1826, men ble ikke fremstilt i større mengder før 1860. 2 år før Balards oppdagelse hadde den tyske kjemikeren Justus von Liebig fremstilt brom, men han trodde stoffet var jodklorid, og ikke et nytt grunnstoff.

Den franske kjemikeren og fysikeren Joseph-Louis Gay-Lussac foreslo navnet «brom» på grunn av den karakteristiske lukten (av gresk βρῶμος (brômos) «Stank av geitebukk»).

 

Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Rent brom opptrer som et diatomisk molekyl Br₂, og avgir en stikkende rødlig damp som er giftigere enn klor. Brom er delvis oppløselig i vann, men løses lett i karbondisulfid, metanol og eddiksyre. Det danner lett forbindelser med andre grunnstoffer.

Brom er en sterk oksidant og reagerer sterkt med metaller (unntatt platina og tantal), spesielt sammen med vann.

Isotoper

Naturlig forekommende brom består av to stabile isotoper: ⁷⁹Br (50,69 %) og ⁸¹Br (49,31 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ⁷⁷Br med halveringstid 57,036 timer, ⁸²Br med halveringstid 35,3 timer, ⁷⁶Br med halveringstid 16,2 timer, ^80m1Br med halveringstid 4,4205 timer, ⁸³Br med halveringstid 2,4 timer, og ⁷⁵Br med halveringstid 1,61 time. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.

CAS-nummer: 7726-95-6

 

Brom i ren form finnes ikke naturlig. Det finnes bare som bromid-salter i varierende mengder i forskjellige bergarter. På grunn av utvasking har bromid-salter akkumulert seg opp i sjøvann (85 ppm). Brom utvinnes av saltlake fra saltgruver, sjøvann og fra Dødehavet (som inneholder 50 000 ppm bromid). For å utvinne rent brom blir de bomid-rike saltlakene behandlet med klorgass og gjennomluftet. I denne prosessen oksiderer bromid-anionene til brom ved hjelp av klorgassen.

I 2007 ble det på verdensbasis produsert omkring 556 000 tonn brom, med USA (235 000 tonn) og Israel (200 000 tonn) som de største produsentene. Verdens utvinnbare brom-reserver er tilnærmet ubegrenset. Den årlige brom-produksjonen er seks-doblet siden 60-tallet.

Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. Brom ble tidligere brukt som tilsetningsstoff i blyholdig bensin, men siden flere og flere land har forbudt blybensin, er dette bruksområdet nesten forsvunnet. Metylbromid brukes som plantevernmiddel og til impregnering av trevirke, men på grunn av stoffets skadlige effekt på ozonlaget fases det ut (Jfr. Montrealprotokollen). Sølvbromid anvendes til den lysfølsomme emulsjonen i fotografisk film og papir.

• Bromerte flammehemmere
• Fotografisk film

Miljøstatus i Norge: Bromerte flammehemmere