Veving

Veving kan gjerast for hand eller industrielt med maskinar. Under veving sit dei langsgåande trådane, kalla renning eller varp, fast i vevstolen. Dei tversgåande trådane som vevaren legg inn blir kalla innslag eller veft. Ved ulik fargebruk i eitt eller begge setta kan ein få fram ulike mønster i stoffet. Ved dekorativ veving kan ein skapa kunstforma biletvev.

For å veva må ein ha ei renning spent fast i vevstolen. Ho er sett fast i hovlar som igjen sit på skaft som kan hevast og senkast, og fordelt utover ved hjelp av ei vevskei. Ein legg innslaget inn i rommet mellom heva og senka renningtrådar. Ved konvensjonell veving fører ein tråden inn med ein skyttel som held han opplagt på ein liten spole. Etter at innslaget er ført gjennom skiljet, blir det slått inn mot vevnadsfronten med vevskeia. Deretter bytter trådane i renninga posisjon og dannar eit nytt skilje, og innslaget blir bunde.

«veving» i Store norske leksikon, snl.no.

  Denne kunstartikkelen som har med industri å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.