Polonium: Grunnstoff

Atommassen (u) er 209,98.

Polonium
Basisdata
Navn		Polonium
Symbol		Po
Atomnummer		84
Utseende		Sølvgrått
Plass i periodesystemet
Gruppe		16
Periode		6
Blokk		p
Kjemisk serie		halvmetall
Atomegenskaper
Atomvekt		209,98 u
Empirisk atomradius		190 pm
Kalkulert atomradius		135 pm
Elektronkonfigurasjon		[Xe] 4f14 5d10 6s2 6p4
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 32, 18, 6
Oksidasjonstilstander		(-2) 2, 4, 6
Krystallstruktur		kubisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		254 °C
Kokepunkt		962 °C
Molart volum		22,97 · 10-6 m³/mol
Tetthet		9 196 kg/m³
Fordampningsvarme		102 kJ/mol
Smeltevarme		60,1 kJ/mol
Damptrykk		0,0176 Pa ved 527 K
Diverse
Elektrisk ledningsevne		2,19 · 106 S/m
Termisk konduktivitet		20 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Polonium ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898 mens de undersøkte strålingen fra uran-mineralet bekblende. Etter å ha fjernet både uran og thorium var mineralet fortsatt mer radioaktivt enn uranet og thoriumen de hadde fjernet. Dette ansporet ekteparet til å lete etter flere grunnstoff, og funnet av polonium ble etterfulgt av oppdagelsen av radium noen år senere.

Det nye grunnstoffet ble oppkalt etter polonia, det latinske navnet på Maries hjemland Polen. Marie Curie fikk i 1911 nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av radium og polonium.

 

Polonium er et sølvhvitt glinsende halvmetall, kjemisk beslektet med tellur og vismut. Det er et meget radioaktivt og ekstremt giftig grunnstoff uten spesiell smak eller lukt. I mørket avgir polonium en blåaktig glød på grunn av at den intense alfastrålingen eksiterer gasser i luften. Polonium løses opp av syrer som saltsyre, svovelsyre og salpetersyre, men løses bare langsomt opp av basiske løsninger.

Isotoper

Naturlig forekommende polonium består utelukkende av ustabile isotoper. De er fisjons-produkter fra radioaktivt henfall av blant annet:
²³⁸U (uran): ²¹⁰Po (halveringstid 138,376 døgn),
²¹⁴Bi (vismut): ²¹⁴Po (halveringstid 164,3 µs) og
²²²Rn (radon): ²¹⁸Po (halveringstid 3,10 minutter).
Av disse er ²¹⁰Po den mest vanlige.

I tillegg er 30 ustabile isotoper kjent, hvorav de mest stabile er ²⁰⁹Po med halveringstid 102 år, ²⁰⁸Po med halveringstid 2,898 år og ²⁰⁶Po med halveringstid 8,8 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.

CAS-nummer: 7440-08-6

Polonium er et meget sjeldent grunnstoff, og finnes bare i svært små mengder i naturen, hovedsakelig i uranmalm. På grunn av de små mengdene som finnes blir ²¹⁰Po vanligvis produsert ved nøytronbombardement av ²⁰⁹Bi i partikkelakseleratorer. Russland er verdens største produsent av polonium med omtrent 85 gram årlig, noe som utgjør 97 % av verdensproduksjonen. Produksjonen foregår ved Avangard atomreaktor ved elven Volga, 700 km sør for Moskva.

Den sterke radioaktiviteten utvikler mye varme, noe som gjør at ²¹⁰Po kan brukes som energikilde i termoelektriske kretser i satellitter. Polonium brukes i antistatiske materialer som for eksempel linsebørster.

Isotopen ²¹⁰Po er en meget sterk alfakilde som stråler 5000 ganger kraftigere enn radium, og er ekstremt giftig – 250.000 ganger giftigere enn blåsyre. Det må derfor håndteres med stor forsiktighet og strenge forholdsregler. Alfastrålingen stoppes av huden, men hvis polonium kommer inn i kroppen ødelegges cellenes DNA, slik at cellene dør eller blir til kreftceller. Symptomene er hårtap, nedsatte kroppsfunksjoner og nedbrytning av de indre organene. Døden inntreffer etter én-tre måneder. Så lite som et hundretusendels gram kan være dødelig.

Russeren Aleksandr Litvinenko døde i 2006 av polonium-forgiftning. Det er spekulert i om den tidligere palestinske presidenten Yasir Arafat ble drept av Polonium etter at det ble foretatt prøver fra hans grav og klær av franske myndigheter. I desember 2013 konkluderte imidlertid franske eksperter med at Arafat døde av naturlige årsaker og utelukket forgiftning. Et institutt i Russland kom til samme konklusjon.

Det blåglødende stoffet - artikkel fra forskning.no 6.12.06