Mochi

Mochi spises året rundt i Japan, men framfor alt av tradisjon ved det japanske nyttår.^{[trenger referanse]} Mochi er ekstremt klebrig og det rapporteres ikke sjeldent i de japanske medier om hvordan framfor alt eldre personer er døde av kvelning etter at de har spist mochi, gjerne i samband med nyttår.

Mochi er egentlig også en kinesisk matrett, som i Kina kalles «Ma Chi».^{[trenger referanse]} Den er en tradisjonell dessert i Kina, men den ganske lignende varianten som kinesere forbinder med nyttår, kalles nian gao.

Mochi er også utbredt på Taiwan, der den heter máshu (麻糬). Det benyttes japanske oppskrifter, og tradisjonene stammer fra den tiden Japan koloniserte øya.^{[trenger referanse]}

Mochi tilberedes ved at man knuser mochigome i en tradisjonell usu-morter (alternativt benytter en moderne elektronisk maskin) og deretter former det, vanligvis i runde eller firkantede former.

Mochi kan spises kokt, grillet, stekt (gjerne med smør og soyasaus, «shoyuu bataa»), fritert, rå eller som en ingrediens i en annen matrett. Den spises for eksempel pudret med kinako (japansk røstet soyamel) og sukker, med soyasaus (med eller uten sukker), i suppe (zoni, japansk nyttårsrett). Mochi sammen med anko (en postei bestående av røde azukibønner og sukker) er en dessertrett.

• Zoni, en suppe som inneholder riskaker. Zoni spises tradisjonelt på den japanske nyttårsdagen, ganjitsu. Foruten mochi inneholder zoni gulrøtter og et par stykk tradisjonelle japanske grønnsaker.
• Yakimochi, en grillet riskake som spises med nori og soyasaus.
• Shiruko, en søt azukibønnebasert suppe med biter av mochi i.
• Daifuku, en myk riskake fylt med bønnesyltetøy eller noe annet søtt.

• (en) Mochi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons