Lingala (lingala: Lingála) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes i Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo.
Det er offisielt i begge disse landene, og det er omtrent 8 millioner andrespråksbrukere i tillegg til de to millioner morsmålsbrukerne. Det brukes også til en viss grad i Angola og Den sentralafrikanske republikk.
Lingala | |||
---|---|---|---|
Lingála | |||
Brukt i | Republikken Kongo, Kongo | ||
Antall brukere | 2 141 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Nigerkongo-språk Atlantisk Voltakongo-språk Benuekongo-språk Bantoid Sørbantoid Egentlig bantuspråk Nordvestlig Sone C Bangi-ntomba-språk Lingala | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Den demokratiske republikken Kongo Republikken Kongo | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | ln | ||
ISO 639-2 | lin | ||
ISO 639-3 | lin | ||
Glottolog | ling1263 | ||
Wiki på lingala Lingala på Wiktionary |
Lingala stammer fra bobangi, et språk som ble snakka langs elva Kongo mellom Lisala og Kinshasa. Bobangi fungerte som et regionalt handelsspråk før opprettelsen av Fristaten Kongo. I det nittende århundrets to siste tiår, før Leopold II av Belgias styrker erobra området og begynte kommersiell utnytting av det, økte bruken av bobangi. Språket ble lært av og påvirka av vestlige mellommenn og tolker. Koloniadministrasjonen, som trengte et fellesspråk for regionen, begynte å bruke språket til misjons- og administrative formål, og kalte det bangala for å skille mellom det og det gamle bobangi. Språket utvikla naturlig nok trekk vanlige for andre pidginspråk; til forskjell fra andre lokale bantuspråk er setningsstrukturen, ordstillinga og lydsystemet forenkla, og de som snakker det låner ofte ord og konstruksjoner fra andre språk de kan.
Rundt århundreskiftet 1900 begynte misjonærer fra CICM et prosjekt for å «rense» språket, og gjøre det til et «rent bantuspråk» igjen. Bruken av lingala har med årene vokst i takt med innflytelsen til språkets hovedområde, Kinshasa.
Lingala har sju vokalfonemer, fordelt på fremre og bakre vokaler.
Fremre | Bakre | |
---|---|---|
Trang | i | u |
Halvtrang | e | o |
Halvåpen | ɛ | ɔ |
Åpen | a |
Der konsonanter opptrer i par er den til høyre stemt.
Labial | Alveolar | Post- alveolar | Palatal | Velar | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nasal | m | n | ɲ | ||||||
Plosiv | p | b | t | d | k | g | |||
Frikativ | f | v | s | z | ʃ | (ʒ) | |||
Approksimanter | l | j |
Lingala er et tonespråk, dvs. at tone er betydningsskillende i minimale par. Språket har to toner, vanlig (lav) og høy. Høy tone markeres i skriftspråket med akutt aksent (´). Eksempler på minimale par er moto «menneske» mot motó «hode», kokoma «å skrive» mot kokóma «å ankomme».
Som alle andre bantuspråk har lingala et substantivklassesystem der substantiv klassifiseres etter hvilket prefiks de har og hvilke prefiks de utløser i samsvarsbøying. Tabellen under viser substantivklassene i lingala, og bruker tallsystemet som er vanlig i beskrivelsen av bantuspråk (se bantuspråk for mer informasjon).
klasse | prefiks | eksempel | oversettelse |
---|---|---|---|
1 | mo- | mopési | «tjener» |
2 | ba- | bapési | «tjenere» |
3 | mo- | mokíla | «hale» |
4 | mi- | mikíla | «haler» |
5 | li- | liloba | «ord» |
6 | ma- | maloba | «ord» (flertall) |
7 | e- | elokó | «krukke, steinflaske» |
8 | bi- | bilokó | «krukker, steinflasker» |
9 | m-/n- | ntaba | «geit» |
10 | m-/n- | ntaba | «geiter» |
9a | Ø- | sánzá | «måne» |
10a | Ø- | sánzá | «måner» |
11 | lo- | lolemo | «tunge» |
14 | bo- | bosoto | «skitt» |
15 | ko- | kotála | «å se/seende» |
De enkelte klassene utgjør par av entall/flertall. Oddetallsklassene 1–9 tar partallsklasseen 2–10 i flertall. «Unntak» fra dette er at mange husholdningsord i klasse 9 tar prefiks fra klasse 2 (lutu «skje», balutu «skjeer»). Ord i klasse 11 tar som regel klasse 10 i flertall. De fleste ord i klasse 14 (mengdeord, abstrakter) tar som regel ikke flertall.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Lingala, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.