Kirsebær: En steinfrukt

I samme slekt finner man også hegg (P. padus), morell (P. avium) og en rekke andre steinfrukter.

Kirsebær
Et blomstrende kirsebærtre
Nomenklatur
Prunus cerasus L.
Populærnavn
kirsebær (surkirsebær)
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		karplanter
Gruppe		blomsterplanter
Orden		roseordenen
Familie		rosefamilien
Underfamilie		Amygdaloideae
Slekt		kirsebærslekten
Miljøvern
Fremmedartslista:
PH — Potensielt høy risiko 2023
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		store deler av Europa og sørvest i Asia

Den er en løvfellende busk eller lite tre og blir 1–10 m høy, altså mye lavere enn morell. Den har mange rotskudd og danner ofte tette kratt. Bladene er 5–10 cm lange og fint enkelttannete. Ved basis av bladet sitter to røde kjertler som er ekstraflorale nektarier. Blomstringstiden er i mai, og de hvite blomstene sitter 2–4 sammen. Frukten er 1,5–2 cm i diameter, mørkerød og syrlig.

Kirsebær er allotetraploid med 2n = 32 kromosomer. Det antas at den er en naturlig hybrid mellom morell og dvergkirsebær (P. fruticosa) som har oppstått der de to artene vokser sammen i sørøstlige Europa eller sørvestlige Asia. Den er vanlig dyrket og forvillet i Europa nordover til Norge og Finland.

I Norge finnes kirsebær forvillet mange steder i innlandet til Gran og Østre Toten og langs kysten til Nordland. I Norsk svarteliste 2012 var kirsebær vurdert til høy risko på grunn av at den kan fortrenge andre arter, og fordi den kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og fuglene som utnytter og sprer dem. I Fremmedartslista 2023 er kirsebær vurdert til potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke sorter av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (P. × gondouinii), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel japankirsebær (P. serrulata).

I Norge kan kirsebær dyrkes til Nordland. Sorter med lys farge og fargeløs saft kalles amareller (var. cerasus), og sorter med mørk farge og farget saft kalles moreller (var. austera). Den siste gruppen må ikke forveksles med søtkirsebær. Populære amareller i Norge er 'Frosta' og 'Stora Klarbär', og de vanligste morellene er 'Fanal', 'Ostheimer' og 'Skyggemorell'. Amarellene har god motstandskraft mot soppsykdommen Monilinia, mens morellene rammes. 'Ostheimer' må pollineres av andre sorter, men de andre er selvfertile.

Kirsebæret er i motsetning til morellen (søtkirsebæret) ikke spesielt søtt og har en bitrere smak. Amarellene er litt søtere enn morellene, men ingen av sortene er godt egnet til å spise rett fra treet. Kirsebær brukes i saft, syltetøy, kompott og likører. I Norge dyrkes det mest kirsebær i Buskerud. Den totale produksjonen av kirsebær var i 2009 på 357 tonn. Til sammenligning ble det dyrket 960 tonn moreller og 13 769 tonn epler.

•  
  Bark
•  
  Blomster
•  
  Blad
•  
  Frukt
•  
  Kirsebærblomst med sandbie

• (en) Kirsebær i Encyclopedia of Life  
• (en) Kirsebær i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) Kirsebær hos Artsdatabanken  
• (sv) Kirsebær hos Dyntaxa  
• (en) Kirsebær hos ITIS  
• (en) Kirsebær hos NCBI  
• (en) Kirsebær hos The International Plant Names Index  
• (en) Kirsebær hos Tropicos  
• (en) Kategori:Prunus cerasus – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Prunus cerasus – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Prunus cerasus – detaljert informasjon på Wikispecies