Camilo Torres: Kolombiansk prest

februar">3. februar 1929 i Bogotá i Colombia, død 15. februar 1966 i El Carmen nær Patio Cemento) var en colombiansk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var et aktivt medlem av Ejército de Liberación Nacional (ELN, Den nasjonale frigjøringshær).

Camilo Torres
Født		3. feb. 1929 Bogotá
Død		15. feb. 1966 (37 år) San Vicente de Chucurí
Beskjeftigelse		Universitetslærer, katolsk prest, sosiolog, partisan, revolusjonær, politiker, skribent
Utdannet ved		Bogotá seminar Det katolske universitetet i Leuven
Far		Calixto Torres Umaña
Nasjonalitet		Colombia
Camilo Torres på Commons

Bakgrunn

Torres tok slutteksamen ved Liceo Cervantes i 1946. Etter et semesters jusstudier ved Colomias nasjonale universitet gikk han over til prestestudier ved presteseminaret i Bogotá, der han var i syv år.

Prest

Torres ble presteviet i 1954, og reiste deretter til Belgia, der han på anbefaling av kardinal Crisanto Luque Sánchez i Bogotá ble opptatt som student i sosiologi ved Det katolske universitetet i Leuven.^{[trenger referanse]} I Europa kom han i kontakt med kristendemokratene, den kristne fagforeningsbevegelse og med algeriske motstandsgrupper i Paris.

Etter en tid som sosialarbeider og kurator i Vest-Berlin^{[trenger referanse]} returnerte han til Bogotá i 1959. Han ble ansatt som hjelpeprest ved universitetet der, og ble i 1960 ansatt som universitetslærer ved det nyopprettede fakultetet for sosiologi, som han sammen med blant andre Orlando Fals Borda var med på å etablere.^{[trenger referanse]} Han bidro i et forskningsprosjekt ledet av Germán Guzmán, som resulterte i publiseringen av rapporten «Vold i Colombia» i 1962.^{[trenger referanse]} Han publiserte sitt essay «Vold og sosiokulturelle forandringer på Colombias landsbygd» i 1963.

Politisk virksomhet

Etter 1965 ble han mer kjent i Colombia ved at han begynte å spre sine sosialistiske revolusjonære idéer. Da han i strid mot ordre fra sin erkebiskop, kardinal Luis Concha Córdoba, fortsatte sin politiske virksomhet, ble han suspendert fra sin prestelige tjeneste, og måtte også forlate stillingen ved universitetet.

Underjordisk virksomhet

I 1965 publiserte Torres sitt program for enhetsfronten. I oktober samme år gikk han inn i den kommunistinspirerte Ejército de Liberación Nacional (ELN) og gikk under jorden.

Død

Den 15. februar 1966 ble han drept av regjeringsstyrker i landsbyen El Carmen ved Patio Cemento i departementet Santander i sin første våpenstrid mot den colombianske arméen. Han ble nektet kristen begravelse. Hans gravsted er ukjent.

http://www.camilovive.org/ Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine.

• Wim Hornman: Der Guerilla-Priester. Roman um Camilo Torres, Herder, Freiburg i. Br. 1969
• Hildegard Lüning: Camilo Torres: Priester, Guerrillero. Darstellung, Analyse, Dokumentation, Furche-Verlag, Hamburg 1969
• Renate Wind: Bis zur letzten Konsequenz. Die Lebensgeschichte des Camilo Torres, Beltz & Gelberg, Weinheim 1994, ISBN 3-407-80730-9