Viktor Kortsjnoj

mars">23. mars 1931 i Leningrad i Sovjetunionen, død 6. juni 2016 i Wohlen i kanton Aargau i Sveits) var en profesjonell sveitsisk sjakkspiller. Han var født og vokste opp i Leningrad der han overlevde den tyske beleiringen under andre verdenskrig. Kortsjnoj var i 2009 den eldste aktive internasjonale stormester i verden.

Viktor Kortsjnoj
Født		23. mars 1931 St. Petersburg
Død		6. juni 2016 (85 år) Wohlen (Sveits)
Beskjeftigelse		Sjakkspiller, skribent
Utdannet ved		Historisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg Annenschule
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Sovjetunionen (–1977) Sveits (1979–) statsløshet (1977–1979)
Medlem av		Mikhail Chigorin Club
Utmerkelser		Sjakk-Oscar (1978) Idrettens mester i Sovjetunionen
Tittel		GM
FIDE-rating		2552
Høyeste FIDE-rating		2695 (januar 1979)
Viktor Kortsjnoj på Commons

Mest kjent er han for finalen i kandidatturneringen til VM i sjakk 1975 og to kamper om verdensmestertittelen i 1978 og 1981 mot Anatolij Karpov. Musikalen Chess var inspirert av duellene mellom Karpov og Kortsjnoj. Kortsjnoj søkte politisk asyl fra Sovjetunionen i 1976. Han ble omtalt som «den grufulle» særlig på grunn av sin utskjelling av motstanderne.

Bakgrunn

Viktor Kortsjnoj gikk på Annenschule i Leningrad, studerte så historie i seks år og avsluttet i 1954 med fagdiplom. Han lærte sjakk av faren da han var seks år gammel.

Sjakkarriere

I 1943 ble Viktor Kortsjnoj medlem av sjakklubben i Leningrads pionerpalass. Her ble han opplært av Abram Model, Andrej Batujev og Vladimir Sak. I 1947 og 1948 ble han sovjetisk ungdomsmester. I 1951 fikk han den sovjetiske tittel «Mester i sport». Ett år etter kvalifiserte han seg første gang for det sovjetiske sjakkmesterkap. Kortsjnoj hadde så en lang og omfattende sjakkarriere på toppnivå, med mange seire. Blant de viktigste er fire sovjetmesterskap i sjakk, i årene 1960, 1962, 1964/65 og 1970.

Både i 1978 og 1981 klarte Kortsjnoj å kvalifisere seg til VM-kamp mot Karpov. Kampen i 1978 ble jevnspilt og dramatisk, med bruk av parapsykolog og anklager om juks, men til slutt vant Karpov. I 1981 vant Karpov klart.

Den første av disse var en kandidatfinale i 1974 om retten til å møte daværende regjerende verdensmester Bobby Fischer til tittelkamp i 1975. Kampen i 1974 ble vunnet 3–2 av Karpov, med 19 remiser. Da Fischer ikke stilte til VM-kamp året efter, ble Karpov verdensmester.

I forbindelse med en internasjonal turnering i Amsterdam emigrerte Viktor Kortsjnoj i 1976 til Vesten. Hans hustru og sønn var fortsatt i Sovjetunionen. Med hjelp fra FIDE forsøkte han å bevirke at de fikk utreisetillatelse. Til å begynne med oppholdt han seg i Nederland, deretter – fra 1978 – i Sveits, og for dette landet stilte han opp på turneringer. I 1981 ble det på Island opprettet en «Komité til støtte for Kortsjnojs familie», som engasjerte seg for at hans familie skulle få lov til å reise ut fra Sovjetunionen. Komiteen hadde hundre prominente medlemmer fra politikk og kultur, blant annet nobelprisvinneren Halldór Laxness.

Kortsjnoj vant sjakk-Oscar for 1978. Sjakk-Oscar blir tildelt den beste spilleren siste år, efter en avstemning blant sjakkjournalister og sjakkeksperter fra hele verden.

Han slo Magnus Carlsen (da 14 år) på tid i 2004.

• (de) Viktor Kortsjnoj – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Viktor Kortsjnoj – chessgames.com  
• (en) Viktor Kortsjnoj – OlimpBase  
• (en) Viktor Kortsjnoj – 365Chess.com