Sakharovprisen

Den deles ut hver 10. desember av Europaparlamentet til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).

Prisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:

• forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
• beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
• utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.

Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.

• 1988 Nelson Mandela (leder for ANC) og Anatolij Martsjenko (sovjetisk dissident)
• 1989 Alexander Dubček (tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren)
• 1990 Aung San Suu Kyi (opposisjonsleder i Burma)
• 1991 Adem Demaçi (albansk forfatter)
• 1992 Las Madres de la Plaza de Mayo (argentinsk menneskerettsorganisasjon)
• 1993 Oslobodjenje (avis i Sarajevo)
• 1994 Taslima Nasreen (forfatter fra Bangladesh)
• 1995 Leyla Zana (kurdisk politiker)
• 1996 Wei Jingsheng (kinesisk regimekritiker)
• 1997 Salima Ghezali (journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie)
• 1998 Ibrahim Rugova (leder for Kosovoalbanerne)
• 1999 Xanana Gusmão (leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor)
• 2000 ¡Basta Ya! (spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen)
• 2001 Izzat Ghazzawi (palestinsk forfatter), Nurit Peled-Elhanan (israelsk akademiker) og Dom Zacarias Kamwenho (erkebiskop av Lubango i Angola)
• 2002 Oswaldo José Payá Sardiñas (kubansk regimekritiker)
• 2003 Kofi Annan og alle ansatte i FN
• 2004 Journalistforbundet i Belarus
• 2005 Kvinner i hvitt (motstandsbevegelse på Cuba), Reportere uten grenser (pressefrihetsorganisasjon) og Hauwa Ibrahim (nigeriansk menneskerettighetsadvokat)
• 2006: Aljaksandr Milinkjevitsj (belarusisk opposisjonsleder)
• 2007: Salih Mahmoud Osman (sudansk menneskerettsadvokat)
• 2008: Hu Jia (kinesisk menneskerettsaktivist)
• 2009: Memorial (menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker)
• 2010: Guillermo Fariñas (kubansk regimekritiker)
• 2011: Asmaa Mahfouz (Egypt), Ahmed al-Senussi (Libya), Razan Zaitouneh (Syria), Ali Farzat (Syria), Mohamed Bouazizi (Tunisia)
• 2012: Jafar Panahi og Nasrin Sotoudeh, iranske menneskerettighetsforkjempere
• 2013: Malala Yousafzai, pakistansk aktivist
• 2014: Denis Mukwege, kongolesisk lege
• 2015: Raif Badawi, saudiarabisk blogger
• 2016: Nadia Murad Basee og Lamiya Aji Bashar, begge tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL
• 2017: Den demokratiske opposisjonen i Venezuela
• 2018: Oleg Sentsov, ukrainsk filmregissør
• 2019: Ilham Tohti, uighursk intellektuell og samfunnskritiker
• 2020: Den demokratiske opposisjonen i Belarus
• 2021: Aleksej Navalnyj, russisk opposisjonell
• 2022: Det ukrainske folk

• Offisiell nettside (engelsk)
• Prisvinnernes taler (engelsk)