Mendelevium: Grunnstoff

Mendelevium (tidligere unnilunium – kjemisk symbol Unu) ble første gang fremstilt i 1955 av Stanley G. Thompson, Glenn T. Seaborg, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. De fremstilte isotopen ²⁵⁶Md ved å bombardere ²⁵³Es (einsteinium) med helium-ioner i en 60 tommers syklotron:

${\displaystyle \mathrm {^{253}_{\ 99}Es\ +\ _{2}^{4}He\ \longrightarrow \ \ _{101}^{256}Md\ +\ _{0}^{1}n} }$ 

Mendelevium var det første grunnstoffet som bokstavelig talt ble fremstilt atom for atom. Det var det niende transurane grunnstoffet som ble fremstilt.

Grunnstoffet er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, en av opphavsmennene til periodesystemet.

 

Mendelevium er et radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er fremstilt svært lite av stoffet, og derfor vites lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas at utseende er metallisk sølvhvitt eller grått.

Isotoper

Mendelevium har ingen stabile isotoper. 16 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er ²⁵⁸Md med halveringstid 51,5 døgn, ²⁶⁰Md med halveringstid 31,8 døgn, og ²⁵⁷Md med halveringstid 5,52 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt. Over halvparten av mendelevium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).

CAS-nummer: 7440-11-1

Mendelevium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Mendelevium har i dag ingen bruksområder bortsett fra i forskning.

• Lawrence Berkeley National Laboratory – The Search for "Heavy" Elements Arkivert 7. september 2008 hos Wayback Machine.