Dmitrij Mendelejev: Russisk oppfinner og kjemiker

Дмитрий Иванович Менделеев; født 27. januar^jul./ 8. februar 1834^greg. i Tobolsk i Russland, død 20. januar^jul./ 2. februar 1907^greg. i St. Petersburg) var en russisk kjemiker, best kjent for å ha vært en av to som laget det første utkastet til periodesystemet (1869). I motsetning til andre bidragsytere til periodesystemet klarte Mendelejev å forutsi egenskapene til grunnstoffer som ennå ikke hadde blitt oppdaget. I flere tilfeller satte han også spørsmålstegn ved riktigheten til de aksepterte atomvektene på bakgrunn av at de ikke samsvarte med de lovene man kjente til.

Dmitrij Mendelejev
Født		Дмитрій Ивановичъ Менделѣевъ 8. feb. 1834 Tobolsk (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Tobolsk) Verkhnije Aremziany (Guvernementet Tobolsk, Det russiske keiserdømmet)
Død		20. jan. 1907 (72 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)
Beskjeftigelse		Kjemiker, fysiker, universitetslærer, samfunnsøkonom
Embete		Jus docendi (Statsuniversitetet i St. Petersburg, 1857–1865) senior professor (Richelieu Lyceum, 1855–1856) professor (1865–1890) professor (1863–1872)
Akademisk grad		Doktor (1865) (utdannet ved: Statsuniversitetet i St. Petersburg)
Utdannet ved		Hovedpedagogisk institutt (1850–1855) Statsuniversitetet i St. Petersburg Saint Petersburg State Institute of Technology
Doktorgrads- veileder		Alexander Voskresensky
Ektefelle		Anna Ivanova Popova (1882–ukjent) Feozva Nikitichna Lescheva (1862–1882)
Far		Ivan Pavlovich Mendeleyev
Barn		Vladimir Mendeleev Lyubov Blok Vasiliy Mendeleev
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Literatorskije mostki
Medlem av		12 oppføringer Royal Society (1892–) Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1900–) Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1904–) Kungliga Vetenskapsakademien (1905–) Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1876–) (korresponderende medlem) Det ungarske vitenskapsakademiet (1900–) American Academy of Arts and Sciences (1889–) American Philosophical Society Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1893–)
Utmerkelser		13 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Copleymedaljen (1905) Faraday Lectureship Prize (1889) Demidov-prisen (1862) 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Ridder av Æreslegionen Davymedaljen (1882) (sammen med: Lothar Meyer) Utenlandsk medlem av Royal Society (1892)
Signatur
Dmitrij Mendelejev på Commons

Mendelejevbreen på Svalbard er oppkalt etter ham, likeledes også Mendeleevbreen i Antarktis.

Mendelejev vokste opp i en stor søskenflokk i Sibir. Faren var rektor på en videregående skole, men ulykker innhentet stadig familien. Først ble faren blind og måtte slutte å arbeide. Moren gjenåpnet og drev en gammel glassfabrikk, men faren døde, og fabrikken brant ned.

Mendelejev fikk tidlig et stipend ved Universitetet i St. Petersburg, der han senere ble professor. Han tok studiene svært alvorlig og fikk tidlig priser for sitt allsidige arbeid. Han var opptatt av teknologiske spørsmål, blant annet utnyttelsen av kull, olje og salt. Læreverket Principles of chemistry kom i mange opplag og ble oversatt til flere språk.

Mendelejev var også på andre områder forut for sin tid. Han opponerte sterkt mot at kvinner ikke hadde adgang til å studere ved universitetene. Naturvitenskapens svake stilling i den videregående skolen sammenliknet med de døde språkene gresk og latin, var han også sterkt imot. Dette bidro til at han ble mindre verdsatt i hjemlandet enn i utlandet.

I 1869 klarte han å konstruere et periodesystem bygd på de 63 grunnstoffene som da var kjent. Han forbedret periodesystemet flere ganger i årene framover. Han forutså i tillegg eksistensen av flere ukjente grunnstoffer og kunne komme med detaljerte egenskaper til de ukjente stoffene. Et eksempel er grunnstoffet gallium. Først da grunnstoffene som Mendelejev hadde forutsett egenskapene til, ble oppdaget, begynte kjemikerne å ta periodesystemet på alvor. Det periodesystemet som han utviklet i 1872, ble brukt i lærebøker i nesten 80 år.

Mendelejevs periodesystem var basert på grunnstoffenes økende atommasser. I dette systemet framkom en slags perioder (vannrette linjer) der for eksempel grunnstoff nr. 1 i en periode liknet grunnstoff nr. 1 i den etterfølgende perioden. Slik oppsto det grupper eller familier av grunnstoffer som liknet hverandre i viktige kjemiske og fysiske egenskaper.

• 1905 – Copleymedaljen