Koala: Pattedyrart

Koalaen har altså ingen nære nålevende slektninger, men den er et pungdyr (Marsupialia) i ordenen Diprotodontia, som blant annet også inkluderer vombatfamilien (Vombatidae) og kengurufamilien (Macropodidae) med flere. Koalaene er trelevende og nært knyttet til savanne med eukalyptusrik skog.

Koala
Nomenklatur
Phascolarctos cinereus (Goldfuss, 1817)
Synonymi
Lipurus cinereus Goldfuss, 1817
Populærnavn
koala, koalabjørn, pungbjørn
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Infraklasse		Pungdyr
Orden		Diprotodontia
Familie		Phascolarctidae
Slekt		Phascolarctos
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 VU — Sårbar Woinarski & Burbidge (2016)
Økologi
Habitat:		trelevende, savanne med eukalyptusrik skog
Utbredelse:		øst og sør i Australia (New South Wales, Queensland, South Australia, Victoria)
Rød: naturlig utbredelse; Lilla: introdusert

Det er uklart hvor mange koalaer som fortsatt eksisterer. I 2014 ble bestanden estimert til omkring 100 000 til 500 000 (anslagsvis omkring 300 000) i IUCNs rødliste. Den australske stiftelsen Australian Koala Foundation (AKF) meldte imidlertid i mai 2019 at koalaen praktisk talt snart kan være utryddet. De anslår totalbestanden til omkring 80 000 individer, men anslaget møtes med skepsis. Biologen Christine Adams-Hosking, ved University of Queensland, påpeker at koalaene ikke står i fare for å bli utryddet i hele Australia, men at nedgangen i leveområdene vil føre til at bestanden i økende grad kan forsvinne på lokalt nivå. Klimaendringene utgjør den største trusselen.

 

Ordet koala stammer fra dharuk gula. Vokalen /u/ ble opprinnelig skrevet i engelsk ortografi som «oo» (i stavemåter som coola eller koolah), men ble endret til «oa», muligens på grunn av en feil. Ordet sies feilaktig å bety «drikker ikke.»

Det vitenskapelige navnet på koala-slekten, Phascolarctos, er avledet fra de greske ordene phaskolos «posen» og arktos «bjørn». Artsnavnet, cinereus, er latin og betyr «aske-farget».

Selv om koala ikke er en bjørn, ble den kalt koalabjørn av engelsk-talende nybyggere fra slutten av det 18. århundre, som først kalte koalaen for koalabjørn på grunn av likheten med bjørn. Selv om det er taksonomisk feil, er navnet koalabjørn fortsatt i bruk i dag utenfor Australia, men bruk av ordet frarådes på grunn av unøyaktighet i navnet. Andre beskrivende engelsk navn for koala basert på «bjørnen» har inkludert apekatt-bjørn, den innfødte bjørnen, og tre-bjørn. På norsk har koala ofte blitt kalt pungbjørn.

Opprinnelsen er uklar, men den nedstammer trolig fra terrestriske vombat-lignende dyr. Fossiler etter koalaer er veldig sjeldne, men noen har blitt funnet nord i Australia, og man regner dem for å være cirka 20 millioner år gamle. På denne tiden var den nordlige halvdelen av Australia regnskog. Koalaen spesialiserte ikke eukalyptusdietten sin før klimaet kjølnet og eukalyptusskoger vokste i stedet for regnskog. Fossilene indikerer at det for over 50 000 år siden fantes gigantiske koalaer som holdt til i de sørlige regionene i Australia.^{[trenger referanse]}

Det er beskrevet tre underarter av koala, men en slik inndeling av arten blir normalt ikke allment akseptert. Etter Bergmanns regel er individer fra de sørlige, kaldere klimaområdene større enn individene fra de varmere områdene.

En typisk Victoriansk koala (P. cinereus victor) har lengre og tykkere pels. Pelsen er gjerne en mørkere, mykere gråtone, gjerne med sjokolade-brune partier på ryggen og armene, og har en mer fremtredende lys bakside og loddent, hvite øretupper. New South Wales-koalaens vekt er 11,8 kg for hanner og 7,9 kg for hunner. I tropiske og sub-tropiske Queensland er koalaen mindre (rundt 6,5 kg for en gjennomsnittlig hann og cirka 5,1 kg for en gjennomsnittlig hunn), og har en lysere og ofte nesten smussfarget grå, kort, tynn pels. I Queensland ble koalaen tidligere klassifisert som underarten P. cinereus adustus, og mellomliggende former i New South Wales som P. cinereus cinereus. En fjerde variasjon, som teknisk sett ikke er en underart, er «gullkoalaen», som har et svakt gyllent skjær i pelsen som et resultat av fraværet av melanin-pigmentet som forårsaker albinisme hos de fleste andre pattedyr. Variasjonen fra en form til en annen er kontinuerlig og det er betydelige forskjeller mellom enkelte koalaer en gitt region, som for eksempel pelsfargen. Koalaer kan også ha hvit pels i sjeldne tilfeller, noe som skyldes et recessivt gen.

Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe klør, og brølet fra koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Klørne er formet slik at den lett kan holde seg fast i trærne. Blir den truet, kan den klore kraftig fra seg.

Koalaer sover omkring 18 timer i døgnet og regnes som stasjonære dyr, med en normal levetid på omkring 6–8 år i vill tilstand. Ungene er cirka 2 centimeter lange når de fødes, og de blir hos moren til de er rundt 18 måneder gamle, eller til moren får nytt avkom.^{[trenger referanse]}

• (en) koala i Encyclopedia of Life  
• (en) koala i Global Biodiversity Information Facility  
• (en) koala hos Fossilworks  
• (en) koala hos ITIS  
• (en) koala hos NCBI  
• (en) Kategori:Phascolarctos cinereus – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Phascolarctos cinereus – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Phascolarctos cinereus – detaljert informasjon på Wikispecies  
• Australian Koala Foundation