Kim Philby: Britisk spion

januar">1. januar 1912 i Ambala i Britisk India, død 11. mai 1988 i Moskva) var et høytstående medlem av britisk Secret Intelligence Service som spionerte for og senere hoppet av til Sovjetunionen. Philby var kommunist og arbeidet for NKVD og senere KGB.

Kim Philby
Født		Harold Adrian Russell Philby 1. jan. 1912 Ambala (Britisk India, Det britiske imperiet)
Død		11. mai 1988 (76 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
Beskjeftigelse		Spion, journalist, kommentator, etterretningsoffiser
Utdannet ved		Trinity College Westminster School
Ektefelle		Litzi Friedmann (1934–1946) Rufina Pukhova (1971–1988) Aileen Amanda Furse Eleanor Kerns
Far		St John Philby
Mor		Dora Johnston
Barn		Harry George Philby Josephine F. Philby Miranda Philby Dudley Thomas Philby John David Philby
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Kuntsevo gravlund
Medlem av		Cambridge Five
Utmerkelser		6 oppføringer Offiser av Den britiske imperieordenen (1946) Røde fane-ordenen Leninordenen 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Ordenen folkenes vennskap Cross of the Military Merit - Red Decoration (1938)
Kim Philby på Commons

I 1963 ble Philby avslørt som medlem av spionringen Cambridge Five, sammen med Donald Duart Maclean, Guy Burgess og Anthony Blunt (og muligens John Cairncross). Av de fem er Philby antatt å være den mest fremgangsrike hva gjaldt å levere hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Hans aktiviteter ble kun begrenset av Josef Stalins bekymring for at han kunne være dobbelagent. Philby ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1946, men ble fratatt denne i 1965. I 1965 ble han tildelt Den røde fanes orden av Sovjetunionen.

Bakgrunn

Kim Philby ble født i Britisk India, der hans far var embedsmann i Punjab. Han ble sendt til England for å studere, og gikk først på Westminister School. Senere kom han inn på University of Cambridge, der han studerte historie og økonomi. I studietiden ble han politisk aktiv, og var blant annet kasserer for en sosialistisk forening på universitetet.

Spion for Sovjetunionen

I 1933 ble Philby rekruttert som spion for Sovjetunionen, før han gikk inn i det britiske etterretningsvesen.^{[trenger referanse]} Året etter, i 1934, ble han gift med den østerrikske kommunisten Litzi Friedmann.

Under den spanske borgerkrig hadde han vært spion for Komintern, men offisielt arbeidet han som korrespondent for avisen The Times.

Kim Philby var født inn i overklassen og kunne derfor være i MI6 uten at man hadde mistanke om at han var klasseforræder.^{[trenger referanse]} I 1944 ble han sjef for en avdeling innenfor den britiske etterretningstjeneste MI6 der hans arbeide var å bearbeide informasjoner om Sovjetunionen. Under dette arbeidet menes han å ha sabotert det britiske spionnettverk i Øst-Europa, samt å ha gitt opplysninger om USAs kjernevåpen til russerne.^{[trenger referanse]}

Kim Philby oppdaget at MI6 ikke gjorde sitt arbeid seriøst nok.^{[trenger referanse]} Han tok som sjef dokumenter med hjem, og overleverte det til sovjetspioner. Neste morgen fikk han dokumentene tilbake etter at de var fotografert, og han la da dokumentene tilbake.

Etter at Philbys tidligere studiekamerater og medspioner Guy Burgess og Donald Maclean i 1951 flyktet til Sovjetunionen var det en mistanke om at han hadde advart dem innen de skulle ha blitt avhørt om deres spionforbindelser.^{[trenger referanse]} I første omgang ble han klarert i 1955, men mistanken ble igjen styrket i 1961 da Anatolij Golitsyn, en russisk KGB-offiser, hoppet av til Vesten.

Den 23. januar 1963 stakk Philby så av fra Beirut på det sovjetiske skip Dolmatova til Odessa i Sovjetunionen. Det var i ettertid stadig spekulasjoner om Nicholas Elliott, som hadde vært sjef for MI6 i Beirut tidligere, hadde latt en anledning stå åpen for flukt, for gammelt vennskaps skyld. Da han ble konfrontert av Elliott og hadde avlagt en muntlig tilståelse, flyktet han til Sovjetunionen der han til tross for sine fortjenester ble holdt under oppsyn. Han ble senere sterkt alkoholisert, og man er senere kommet til den konklusjon at hans møte med kommunismen ikke ble slik han hadde forventet.^{[trenger referanse]}

Han utgav senere en bok om sine opplevelser.

Han ble belønnet med Leninordenen og levde i Sovjetunionen som en helt frem til sin død i 1988.