Hals: Kroppsdel som forbinder overkroppen og hode

For andre betydninger av hals, se Hals (andre betydninger)

Halsen består eksteriært av to halvdeler; framhalsen (cervix) og nakken (nucha). Den kan være kort eller lang, tynn eller tykk, og mer eller mindre bevegelig, avhengig av arten. Innvendig bærer halsvirvlene (cervicalcolumna) den øvre delen av ryggsøylen (thoracalcolumna), kraniet, godt støttet av hals- og nakkemusklene. Halsen og halsvirvlene danner dessuten kanal for blant annet blodkar (arteria basilaris) og halsarterien arteria carotis communis, som fører oksygenrikt blod til hjernen.

I overgangen mellom halsen og hodet sitter svelget (del av fordøyelsessystemet) og strupehodet (skille mellom de øvre- og nedre luftveier). Halsen omfatter dessuten deler av spiserøret og deler av luftrøret (del av de nedre luftveier).

Halsen er ulikt definert blant ulike arter og grupper av arter. Mest ekstrem er den hos sjiraffer og noen fuglearter, som eksempelvis flamingoer, svaner, hegrer, pelikaner, skarver, storker, traner og selvsagt slangehalsfugler med flere. Dette er dyr som kan sies å ha en svært bevegelig hals. Den mest bevegelige formen kalles gjerne slangehals. Hos fisk og sjøpattedyr er halsen eksteriørmessig enten fraværende eller svært lite definert. Disse har enten liten eller nærmest ingen bevegelighet i halsen, noe som betyr at de må snu på hele eller deler av kroppen når de skal vende på hodet. Primater (herunder også mennesket) har en kort, men tydelig definert hals. Sammenlignet med dyr med lang hals er primatenes hals betydelig mindre bevegelig, men allikevel godt bevegelig i forhold til dyr med dårligere definert hals.

• Nakke

• (en) Necks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons