Fiskeørn: Art av haukefugler

Enkelte steder er den også kjent som fiskejo eller fiskefalk, men fiskeørnfamilien inngår i gruppen av haukefugler (Accipitriformes). Fiskeørn ble totalfredet i Norge i 1962. Arten består som fire underarter, hvorav to er trekkfugler og to er standfugler.

Fiskeørn
Nomenklatur
Pandion haliaetus (Linnaeus, 1758)
Synonymi
Falco haliaetus Pandion Savigny, 1809 Pandionidae Sclater & Salvin, 1876
Populærnavn
fiskeørn (fiskejo, fiskefalk)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Haukefugler
Familie		Fiskeørnfamilien
Slekt		Pandion
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 LC — Livskraftig
Norsk rødliste:
VU — Sårbar Artsdatabanken (2021)
Økologi
Habitat:		terrestrisk, primært skog, ferskvannsinnsjøer i innlandet og våtmarksområder
Utbredelse:
Inndelt i
se inndeling

På den internasjonale rødlista har arten status som livskraftig. Lokalt i Norge endrer arten status fra nær truet i rødlista for 2010 og 2015 til sårbar i den nye rødlista for 2021. Årsaken hevdes å være revidering av nedgraderingsreglene og en dokumentert nedgang i delbestander. Som sådan ble den norske hekkebestanden i 2015 anslått til omkring 800–1 200 individer.

 

 

Fiskeørn tilhører slekten Pandion og blir av og til inkludert i haukefamilien (Accipitridae), men da i den selvstendige underfamilien Pandioninae. I dag hersker det imidlertid stor enighet om at denne fuglen er så fjernt beslektet med andre haukefugler at den plasseres i sin egen familie – Pandionidae. Både familien og slekten regnes i øyeblikket som monotypiske.

De fire underartene inngår i hver sin klade. Østlig fiskeørn (P. h. cristatus) har, med bakgrunn i genetikk,) blitt foreslått som en selvstendig art. Det trengs imidlertid mer forskning før artsspørsmålet kan avklares.

Fiskeørnen blir omkring 55–58 cm lang. Hannen veier cirka 990–1 800 g, mens hunnen er større og veier cirka 1 200–2 050 g. Vingespennet måler cirka 127–174 cm, avhengig av kjønn. Den fysisk største av underartene er ssp.carolinensis, mens ssp. cristatus regnes som den minste (fordi den har kortere vinger enn ssp. ridgwayi).

Fjærdrakten er hvit og brun. Hodet, framhalsen, brystet og buken er i hovedsak hvit, mens oversiden ellers i hovedsak er brun. På overbrystet har arten små brune spetter, som kommer mest til uttrykk hos hunner. Vingene er brune på oversiden og hvite med brune spetter på undersiden. Det hvite hodet har et relativt begrenset og kort nebb som er gråsort i fargen. Øyne har gul iris og ei karakteristisk mørk brun stripe som renner fra bakkant av nebbet og gjennom øynene og videre bakover og ned i nakken. Denne stripen varierer i intensitet mellom underartene og er mest framtredende hos nominatformen – ssp. haliaetus, som er brun i nakken. De andre underartene er mer hvite i nakken, ispedd brune spetter, og har ei mindre framtredende stripe. Også de undere ekstremitetene er hvite, men klørne på tærne er sorte. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene.

Inndelingen av fiskeørn følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Underartenes utbredelse følger Bierregaard et al. (2020).

• Accipitrimorphae
  • Cathartiformes, kondorer
  • Accipitriformes, haukefugler
    • Sagittariidae, sekretærfuglfamilien, 1 art
    • Pandionidae, fiskeørnfamilien, 1 art
      • Pandion, fiskeørnslekten
        • P. haliaetus, fiskeørn
          • P. h. haliaetus, nominatformen kalles også vestlig fiskeørn og er utbredt fra det nordlige Storbritannia og Skandinavia østover til Kamtsjatkahalvøya og Japan, og sørover til Kapp Verde og Kanariøyene, Middelhavet, Rødehavet, Sentral-Kina, og Taiwan. Overvintrer i Afrika sør for Sahara, India, Vest-Indonesia, og på Filippinene. Inkluderer også de lokale variantene friedmanni og mutuus.
          • P. h. carolinensis, utbredt fra Alaska gjennom Canada til Labrador, sørover gjennom USA til California og det nordlige Arizona, Florida og Baja California i Mexico. Har hekket på Cuba. Overvintrer i Karibia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika sørover til Chile og det sentrale Argentina. Har besøkt Island og Asorene. Inkluderer også den lokale varianten cayennensis.
          • P. h. ridgwayi, utbredt som standfugl i Karibia, fra Bahamas og Cuba sørover til kysten av Sørøst-Mexico og Belize.
          • P. h. cristatus, også kalt østlig fiskeørn, er standfugl i Australia og det sørvestre Stillehavet, fra Ny-Guinea vestover til Celebes og kanskje Java, østover til Ny-Caledonia og Vanuatu. Inkluderer også de lokale variantene leucocephalus, gouldii, australis, minor, melvillensis, og microhaiaetus.
    • Accipitridae, haukefamilien, 252 arter

 

Fiskeørnen hekker i alle verdensdeler, bortsett fra Antarktis og Sør-Amerika. Det er fire anerkjente underarter.

I Norge hekker arten først og fremst Østafjells og i Finnmark. Østafjells kan man i sommerhalvåret blant annet observere arten når den jakter på føden i Steinsvika naturreservat, i Steinsfjorden i Hole kommune, der den gjerne er en regulær gjest hvert år. Over halvparten av den europeiske bestanden hekker i Sverige (cirka 2 000 par) og Finland (cirka 1 000 par).

I 1930- og 1940-årene var den norske bestanden nesten borte. Den ble totalfredet i 1962 og i 1990 ble bestanden anslått til cirka 150–200 hekkende par i Norge. I 2015 ble den norske bestanden estimert til cirka 400-600 par. Norske fugler trekker til middelhavsområdet og tropisk Vest-Afrika.

Arten regnes mer eller mindre som en standfugl på lave breddegrader, men på høye trekker den mot lavere breddegrader omkring ekvator om vinteren.

Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, gjedde og abbor med en vekt på 150–300 g (opptil 2 kg er kjent). Arten jakter mer fra 10–30 meters høyde (5–75 m i sin helhet) og fanger fisk med klørne etter et kort stup. Den stiller av og til på flaksende vinger mens den speider etter fisk.

Forplantning

Fiskeørnen bygger vanligvis kvistreir helt i toppen av en stor, glattstammet furu, men kan også velge en toppknekt gran eller bjørk, eller til og med i toppen av en høyspentmast. Hunnen legger 2–4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetiden er 35–38 døgn. Ungene er flygedyktige etter 8–10 uker, i Sør-Norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august. Den hekker helt nær vann.

• (en) fiskeørn – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) fiskeørn i Encyclopedia of Life  
• (en) fiskeørn i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) fiskeørn hos Artsdatabanken  
• (sv) fiskeørn hos Dyntaxa  
• (en) fiskeørn hos Fauna Europaea  
• (en) fiskeørn hos Fossilworks  
• (en) fiskeørn hos ITIS  
• (en) fiskeørn hos NCBI  
• (en) Kategori:Pandion haliaetus – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Pandion haliaetus – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Fiskeørn video, bilder & lyd se hos Internet Bird Collection
• Norsk ornitologisk forening – Fiskeørn (Pandion haliaetus)