Eduard Buchner

mai">20. mai 1860 i München, død 13. august 1917 ved Focșani i Romania) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1907 for sitt arbeid med fermentering.

Eduard Buchner
Født		20. mai 1860 München (Det tyske forbund)
Død		13. aug. 1917 (57 år) Focșani (Kongedømmet Romania)
Beskjeftigelse		Biokjemiker, kjemiker, universitetslærer
Akademisk grad		Professor
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München Technische Universität München Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg
Doktorgrads- veileder		Adolf Baeyer
Ektefelle		Lotte Stahl
Søsken		Hans Buchner
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike
Gravlagt		Focsani German Soldiers Cemetery
Medlem av		Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser		Nobelprisen i kjemi (1907) Liebig-Denkmünze (1905)
Arbeidssted		Eberhard-Karls-Universität Tübingen Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Universitetet i Wrocław Humboldt-Universität zu Berlin Ludwig-Maximilians-Universität München
Fagfelt		Kjemi, biokjemi
Doktorgrads- veileder		Otto Fischer, Adolf von Baeyer
Kjent for		Mannichreaksjon
Eduard Buchner på Commons

Nobelprisen i kjemi 1907

Bakgrunn

Buchner ble født i München som sønn av en lege og professor i rettsmedisin. Også hans bror Hans Buchner ble lege.

Karriere

Buchner ble professor i kjemi ved landbrukshøgskolen i Berlin i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren organisk kjemi og gjæringskjemi, men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der å bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forårsaket av et enzym produsert av denne soppen som Buchner benevnte zymas. Det er mulig å fremstille en fullstendig cellefri saft fra gjær, med det formål å fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.

Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstående medarbeider Jakob Meisenheimer, som senere ble professor i Greifswald. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med Nobelprisen i kjemi. Etter dette ble han kalt til professor 1909 i Breslau og i 1911 til Würzburg.^{[trenger referanse]}

Ved utbruddet av første verdenskrig ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet.^{[trenger referanse]} Idet universitetsmiljøet i Würzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Würzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, «slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt».^{[trenger referanse]} Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.

Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne.^{[trenger referanse]} Han ble alvorlig såret den 11. august 1917 ved Focșani i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet på soldatgravlunden ved Focșani.

• Eduard Buchner (1897). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen (Vorläufige Mitteilung). s. 117–124. 
• Eduard Buchner, Rudolf Rapp (1899). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen. s. 2086. 

• (de) Friedrich Klemm: «Buchner, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 705 (digitalisering).
• Robert Kohler (1971). The background to Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 35–61. 
• Robert Kohler (1972). The reception of Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 327–353. 
• Lothar Jaenicke: Hundert Jahre Nobelpreis an Eduard Buchner, den Begründer der Biochemie im Reagenzglas, damit der experimentell-molekularen Biowissenschaften. In: Angewandte Chemie. 2007, 119, S. 6900–6905. (Reihe: Essay)

• (en) Nobelprisen i kjemi 1907 hos Nobelprize.org
• (en) Eduard Buchner hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1907