Butsja-Massakren: Massakre på sivile i Butsja

Butsja-massakren ble begått av russiske styrker mellom 27.

februar og 31. mars 2022 i Butsja, en forstad til hovedstaden Kyiv i Ukraina. Dette skjedde mens russiske styrker holdt området etter Russlands invasjon av Ukraina 2022 fra 24. februar.

Butsja-massakren
Butsja-Massakren: Forløp og oppklaring, Vitneforklaringer, Russisk versjon
DeltakereRusslands væpnede styrker
LandUkraina
StedButsja
Datomars 2022 (–2022*) (utsagn støttet av: The New York Times)
Startdato27. februar 2022
Sluttdato31. mars 2022

Butsja-Massakren: Forløp og oppklaring, Vitneforklaringer, Russisk versjon
Ødelagt bil med ofre for angrepet.
Spesialstyrker fra det nasjonale politiet, rydder opp i Butsja. Video av National Police of Ukraine
Butsja-Massakren: Forløp og oppklaring, Vitneforklaringer, Russisk versjon
Bilde tatt i Butsja 3. april 2022. Foto (utdrag av video): National News Agency of Ukraine .

Forløp og oppklaring

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var det harde kamper i byen. Mange ble drept og store deler av byen ble ødelagt. Russerne erobret stadig mer av byen, og hadde hele byen under kontroll 12. mars. Det antas at den 64. motoriserte infanteribrigade deltok under kampene. President Putin tildelte 18. april 2022 brigaden ærestittelen garde. Brigaden hadde ifølge presidenten under «spesialoperasjonen» stått som et «forbilde ved utføringen av de militære plikter, ved sitt mot, besluttsomhet og store profesjonalitet».

Byen ble frigjort 31. mars under en ukrainsk motoffensiv. Det ble funnet massegraver med nærmere 300 sivile pluss mange sivile døde ukrainere i gatene. Dette ble dokumentert med bilder og videoer av mange nyhetsbyråer og medier, blant annet AFP (i VG), AP (i Aftenposten), NTB (i Dagbladet), Reuters (i Expressen), og NRK.

Massakren ble avdekket da Butsja ble frigjort av ukrainske styrker etter å ha vært okkupert av russiske styrker. Det ble funnet flere lik på åpen gate, og dessuten i massegraver. Noen av ofrene bar ifølge rapportene spor av å ha blitt torturert. Andre ofre hadde blitt halshugget eller fått andre kroppsdeler hugget av. Det ble også funnet lik av sivile som var truffet av flechetter. Massakren ble beskrevet som folkemord av ukrainske myndigheter. Per 3. april 2022 var 367 ofre kjent av ukrainske myndigheter. Ifølge lokale myndigheter skal minst 31 av ofrene være barn. Ifølge Human Rights Watch fortalte vitner at russiske soldater i dagevis voldtok, torturerte og henrettet sivile, og plyndret byen. Mange av likene bar preg av å ha ligget ute i dager eller uker.

Ukrainas ombudskvinne for menneskerettigheter, Lyudmyla Denisova, har fortalt om en rekke voldtektshendelser, blant annet i en kjeller der 25 ukrainske kvinner i alderen 14 til 24 år ble holdt innesperret i 25 dager og ble voldtatt av russiske soldater. 9 av dem ble gravide.

Vitneforklaringer

Human Rights Watch rapporterte om hva vitner har fortalt om hvordan russiske styrker henrettet en sivil ukrainer i Butsja med et skudd i bakhodet. Andre vitner fortalte om russiske stridsvogner som skjøt mot sivile. Vitneforklaringer gikk ut på at tsjetsjenske styrker hadde deltatt i massakren. Per 4. april 2022 var omtrent 340 døde hentet ut.

Russisk versjon

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet at de russiske styrkene ikke hadde skyld i dette, at de døde var skuespillere, og at ingen sivile ble utsatt for vold mens byen var under russisk kontroll. Det ble fra russisk hold hevdet at de russiske styrkene forlot byen 30. mars og at drapene må ha skjedd etter dette. Russisk TV rapporterte om kamper nært Butsja 1. april. Satellittbilder viser sivilkledde lik i gatene 19. mars, mange i samme posisjon som likene som ble funnet etter at russerne forlot byen. Videoopptak gjort med droner 12. og 13. mars viser også sivilkledde lik i gatene, i samme posisjon som de lå etter at russerne forlot byen. Russland anså bildene av døde i massegraver og i gatene som forfalskninger og provokasjoner fra Ukraina, og det ble hevdet at flere av dem som lå i gatene, rørte på seg.

Russlands president Vladimir Putin ga en æresbevisning til den 64. motoriserte infanteribrigade, som var tilstede i Butsja under massakren, for «deres heltemot og tapperhet, standhaftighet og modighet».

Putin har hevdet at han vet hvem som stod bak provokasjonen og hvordan det ble gjort, uten å gå i detaljer eller legge fram bevis. Han hevdet at dette ikke har noe med det russiske militæret å gjøre.

En russisk opposisjonsleder, Ilja Jasjin, ble dømt til 8 1/2 års fengsel for å ha fortalt om Butsja-massakren, siden russiske myndigheter definerer dette som å spre falske nyheter.

Forente nasjoner

Russland ba om et møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere saken.

FN besluttet å sende etterforskere for å granske hva som hadde skjedd.

FNs generalforsamling vedtok 7. april 2022 å suspendere Russland fra FNs menneskerettighetsråd.

Den internasjonale straffedomstolen

Den internasjonale straffedomstolen i Haag har startet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, besøkte Putin i Moskva 11. april. Ifølge Nehammer ville Putin samarbeide om etterforskning av hendelsene i Butsja.

Kommentarer

Frankrikes president Emmanuel Macron krevde at de ansvarlige ble stilt for retten for krigsforbrytelser. Norges statsminister Jonas Gahr Støre mente at bildene høyst sannsynlig viste resultater av krigsforbrytelser og at Vladimir Putin måtte holdes ansvarlig.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba uttalte 4. april 2022 at de kriminelle handlingene i Butsja bare er toppen av isfjellet av alle de kriminelle handlingene begått av Russlands hær.

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Butsja-Massakren Forløp og oppklaringButsja-Massakren VitneforklaringerButsja-Massakren Russisk versjonButsja-Massakren Forente nasjonerButsja-Massakren Den internasjonale straffedomstolenButsja-Massakren KommentarerButsja-Massakren ReferanserButsja-Massakren Eksterne lenkerButsja-MassakrenButsjaKyivRusslandRusslands invasjon av Ukraina 2022Ukraina

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

Marie Antoinette av FrankrikeJakob OftebroJan MayenSerbiaTromsJohn F. KennedyThe Voice – Norges beste stemmeLyndon B. JohnsonBenjamin FranklinOppsal IdrettsforeningBen AdamsNederlandMGM-140 ATACMSSvalbardVerdensmesterskapet i fotball for mennStore norske leksikonWiderøeListe over NRKs korrespondenterNorsk motstandsbevegelse under andre verdenskrigAdresse Malmö (2024)Humle (plante)SigøynereFamiliesagaen De syv søstreKristiansundNorgesmesterskapet i fotball for mennMongoliaIben AkerlieNordlandVidkun QuislingSalabyBybanen i BergenB-gjengen (Oslo)Sophie EliseStorfyrstedømmet LitauenTungtvannsaksjonenBerlinblokadenBrede HangelandTsjetsjeniaLyn 1896 FotballklubbJantelovenNadia HasnaouiVåndLionel MessiVoyager 1KosovokrigenSolClas Ohlson (selskap)Kristin HarilaGeorgiaEtiopiaEspen Lie HansenIslams fem søylerWikipediaBadehotelletHeksekostEmil GukildPandaSpaniaShogunColombiaÅsa VartdalRwandaIsbjørnBærumKarpe (musikkgruppe)Karl Ove KnausgårdAnne HecheJulius CæsarJonas Gahr Støres regjeringJon FosseUkrainaAnførselstegnSandnesTønsbergThomas ØyeNils Ole OftebroSalomonøyeneAnne Frank🡆 More