Voldtekt: Seksuelt overgrep

Overgriperen trenger ikke nødvendigvis å ha brukt fysisk eller psykisk makt; også seksuelle handlinger mot personer som sover eller på annen måte er bevisstløse, for eksempel ved hjelp av såkalt voldtektsdop, og personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen, defineres som voldtekt i norsk straffelov.

Virtuell voldtekt - der noen forledes til å utføre seksuelle handlinger foran kamera, uten at overgriper er fysisk til stede - har ført til domfellelse i norsk rettsvesen.

I Norge

I Norge er voldtekt definert i straffeloven av 2005s kapittel om seksuallovbrudd (kapittel 26). Norge ligger på bunn i Europa når det gjelder domfellelse for anmeldte voldtekter, i 2008 0,5-1 %, selv om 40-60 % av ofrene i ettertid får det svært vanskelig. Norge fikk omtale verden over etter Volda-dommen som fastslo at den som i Norge anmeldte en voldtekt, kunne dømmes til å betale den anmeldte en betydelig erstatning for ærekrenkelse, om politiet henla saken. Først i november 2001 fritok Høyesterett Volda-kvinnen for å måtte betale kr 20.000 til mannen hun hadde anmeldt. Høyesterett la til grunn at den som mener seg overfalt, må få lov til å snakke om det; men to av de fem dommerne tok dissens. Det ble klart at en lovendring var nødvendig da nok en kvinne, denne gang fra Buskerud, ble dømt til å betale mannen hun hadde anmeldt, kr 180.000 i oppreisning og saksomkostninger. Bakgrunnen for søksmålet var som i Volda-saken, at Buskerud-kvinnen hadde fortalt andre om overgrepet. Den nye loven fastslår at den som i god tro hevder at hen er blitt utsatt for et seksuelt overgrep som kan straffes med fengsel i fem år eller mer, er fritatt fra erstatningskrav. Det skal være lovlig å fortelle om overgrep man har vært utsatt for, for å få bearbeidet ettervirkninger og uten å måtte frykte for injurie- og erstatningssøksmål.

I loven er voldtekt definert som det å

• bruke vold eller truende atferd å skaffe seg seksuell omgang.
• har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
• ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen.
• ved hjelp av vold eller truende atferd får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Straffeloven som var gjeldende på 1900-tallet, la avgjørende vekt på at gjerningsmannen hadde brukt vold eller trusler for å tiltvinge seg sex. («Den, som ved vold eller ved fremkaldelse af frygt for nogens liv eller helbred», § 192 straffeloven fra 1902). I år 2000 ble såkalte «sovevoldtekter», det vil si sex med noen som er bevisstløse og ute av stand til å motsette overgrep, tatt inn i straffelovens definisjon av voldtekt. I den nye straffeloven vedtatt i 2005, ble all seksuell omgang med barn under 14 år definert som voldtekt (§ 299).

Straffelovrådet fremla 19.12.2022 NOU 2022: 21 «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten» med forslag til reform av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Sverige

I Sverige er voldtekt i loven definert som samleie og visse andre seksuelle handlinger, med en person som ikke deltar frivillig i handlingen. Bare rundt 1,5 % av alle voldtekter i Sverige fører til domfellelse.

Personer i alle aldre og fra alle sosiale lag kan bli utsatt for voldtekt, men faktorer som ung alder, kjønn, rus og sosial status innvirker både på hvem som blir overgriper og hvem som blir offer. En del seksuell vold foregår innenfor rammen av problemopphopning. Det er ukjent om, og i hvilken grad etnisitet, påvirker utsatthet.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av offerets personlige frihet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd, og kan gi omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystemer diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur, og bør behandles.

Enkelte delstater i USA praktiserte tidligere dødsstraff for voldtekt, der seksuell omgang mellom svarte menn og hvite kvinner automatisk ble ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall svarte menn ble lynsjet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 («Coker v. Georgia») erklærte at dødsstraff for voldtekt av en voksen kvinne var grunnlovsstridig. Flere delstater beholdt dødsstraff for voldtekt av mindreårige, og i Louisiana ble to personer dømt til døden for dette; men i saken «Kennedy v. Louisiana» slo høyesterett fast i juni 2008 at det er grunnlovsstridig med dødsstraff for en forbrytelse der offeret kommer levende fra det. De første amerikanske kvinnene som tok voldtekt for retten, var trolig de afroamerikanske kvinnene Lucy Smith og Frances Thompson som vitnet om gjengvoldtekt foran kongressen etter urolighetene i Memphis i mai 1866, da irske politi- og brannfolk sammen med hvite arbeidere og småhandlende angrep afroamerikanere bosatt i rønner rundt Fort Pickering i byens sørlige utkant, og fem kvinner ble voldtatt. Frances Thompson ble senere avslørt som en mann i kvinneklær.

I Nigeria er det streng straff for voldtekt, men dette håndheves sjelden. Da Bariya Ibrahim Magazu ble gravid, fortalte hun var blitt voldtatt av tre bønder fra sine hjemtrakter. Da disse nektet seg skyldige, ble piken etter sharialoven dømt til 100 piskeslag for utenomekteskapelig sex, pluss 80 for å ha fremsatt falske anklager. Både Amnesty International og UNICEF protesterte mot dommen, som ikke tok hensyn til at hun var analfabet og uvitende om sin rett til advokathjelp og til å anke. Voldtekt kan også tjene som hevn eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.

 

Seksuell vold i krig og konflikt, f.eks. gjennom voldtekt av kvinner og barn, er en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, gjøre dem redde og skamfulle. Voldtekter av fiendens kvinner og barn har skjedd i svært mange kriger. Mer systematisk har det skjedd i for eksempel i Kosovo, Sudan, Bosnia-Hercegovina og Burma. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820 (2008) har likestilt voldtekt med våpenbruk i krig, noe som betyr at det er mulig å bli dømt for krigsforbrytelser ved bruk av seksualisert vold (dette omfatter flere voldsformer enn bare voldtekt).

I Norge

Tidligere ble voldtekt ofte ansett for å være et seksuelt avvik. I takt med fremveksten av kvinnebevegelsen og radikalfeministisk teori fra 1970-tallet og frem har det i større grad blitt tolket som en voldelig motivert forbrytelse som er et symptom på menns strukturelle makt over kvinner. En del nyere teori og forskning om seksuell vold trekker frem at selv om makt, straff og dominans er relevante for å forstå motivasjoner bak enkelte former for voldtekt (spesielt overfallsvoldtekt og voldtekt som inngår i et langvarig mønster av vold i nære forhold) må man ha et differensiert voldtektsbegrep som fanger opp at overgripere er en sammensatt gruppe med ulike motiver for å begå handlingen. Ønske om seksuell erobring og erfaring eller status i guttemiljøer som er sterkt seksuelt kompetitive kan for eksempel forklare fest- og gruppevoldtekter.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ga i 2013 ut en rapport om mannlige overgripere i norsk kontekst. Her går det fram at de fleste som begår voldtekt er menn, og at de fleste også kjenner ofrene sine. Avhengig av type voldtekt, har dømte voldtektsmenn også visse karakteristika: De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse. Imidlertid presiserer rapporten at det er problemer med å bruke forskning på dømte voldtektsmenn som grunnlag for å si noe om overgripere generelt.

Noe internasjonal forskning peker i retning av at grenseoverskridende seksuelle handlinger begått av kvinner, også voldtekt, blir sterkt underrapportert, og at handlinger definert som voldtekt i en del land kanskje begås like ofte av kvinner som av menn.^{[trenger referanse]} Dette vil i stor grad avhenge av hvordan voldtekt er definert i det enkelte lands lovgivning. Det gir sjelden mening å bruke sammenligning på tvers av land da definisjonene varierer fra sted til sted. I en studie utført av Denise A. Hines trekkes det fram at generelle motsetningsforhold mellom kvinner og menn på gruppenivå ser ut til å føre til økt forekomst av voldtekt.

I Norge er straffen for voldtekt fengsel i inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang. Dersom det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter (jf. Straffeloven §§77-78) skal normalstraffen ligge på 4 år. For unge lovbrytere med bedre muligheter for rehabilitering idømmes oftere betingede straffer eller samfunnsstraffer.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for forsettlig voldtekt. Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 6 år.

Fra sommeren 2011 har Høyesterett satt normen for oppreisningserstatning til fornærmede til 150.000 kroner ved samleie.

Straff i tidligere tider

Norge har lange tradisjoner for strenge straffer for voldtekt. Ifølge Magnus Lagabøtes landslov var voldtekt såkalt «ubotamål». Ifølge Mannhelgebolken, kapittel 4 og også kapittel 5, kunne retten, om den ønsket det, dømme en voldteksmann til døden. Disse lovbestemmelsene var delvis i kraft helt frem til 1582 da det ble mulig for en gjerningsmann å slippe fra det med livet ved å inngå ekteskap. Dette forutsatte imidlertid at såvel kvinnen som hennes foresatte samtykket. Om de ikke gjorde det, måtte voldtektsforbryteren gi den krenkede parten erstatning i form av penger og gods for tapt ære. Ved annen gangs voldtekt måtte mannen bøte med livet.Voldtekt i ekteskapet var imidlertid ikke straffbart, og ble først kriminalisert med ny straffelov i 1902. Den første høyesterettsdommen for ekteskapsvoldtekt falt i 1974.

Forskningen som er utført for å kartlegge andelen falske voldtektsanklager er sprikende. I sin masteroppgave ved Politihøgskolen skriver Mathilde Bouyssou og Marina Fiskum Wendt at det i perioden 2014–2019 var registret 343 anmeldelser for uriktig anklage om voldtekt i politiets straffesakssystemer.

Av godt over tusen voldtektssaker i perioden 2012–2017 vurderte Oslo-politiet at det i 69 saker forelå falsk anklage.

I 2013 publiserte Storbritannias påtalemyndighet en rapport om temaet hvor de fant at i perioden januar 2011 – mai 2012 var antallet retterganger for voldtekt 5651. Antallet retterganger for falske voldtektsanklager i den samme perioden var 35. I 2010 publiserte en amerikansk forskergruppe en artikkel som gjennomgikk tidligere forskning om emnet og studerte alle voldtektssaker ved et større amerikansk universitet i en tiårsperiode. De fant at 5,9 % av sakene skyldtes falske anklager, og konkluderte ut ifra dette materialet at andelen falske anklager i voldtektssaker kan anslås til å ligge et sted mellom 2 og 10 %.

Omfang og ofre

Den første nasjonalt omfangsundersøkelsen av et representativt utvalg av menn og kvinner i den norske befolkningen ble gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og ble publisert i 2014. Studien slår følgende fast:

Forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var 9,4 % hos kvinner og 1,1 % hos menn. Studien omfatter bare straffelovens §192a om seksuell omgang ved hjelp av vold og trusler. De såkalte bevisstløshetsvoldtektene er ikke inkludert i tallene. Halvparten (49 %) av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år. Det var ingen indikasjoner på at voldtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. Like mange yngre som eldre kvinner rapporterte voldtekt før fylte 18 år. Av de kvinnene som opplevde voldtekt var mange (44 %) redd for å bli alvorlig skadet eller drept, og mange fikk fysiske skader (29 %). Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå (11 %). Nesten en tredjedel (29 %) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Av de kvinnelige respondentene opplevde 2% at deres overgripere ble straffeforfulgt. Cirka 25% av respondentene hadde blitt utsatt for grove og mindre grove seksuelle overgrep i bevisstløs tilstand.

Av de 24 mennene som rapporterte at de hadde vært voldtatt, var det fire (16,7 %) som hadde anmeldt. I ytterligere en sak ble forholdet anmeldt av noen andre. Fire av de fem kjente voldtektssakene ble etterforsket. I motsetning til for kvinnene ser det altså ut til at neste alle voldtektene med menn som ofre som politiet kjente til var blitt etterforsket. To av voldtektene kom for retten, og i begge sakene ble overgriper dømt. En mann hadde mottatt erstatning fra den som begikk overgrepet, men ingen av mennene hadde søkt eller fått voldsoffererstatning. Ingen av anmeldelsene gjaldt voldtekt i nære forhold. Det er grunn til å tro at voldtekt og seksuelle overgrep mot menn, spesielt de som begås av kvinner, er sterkt underrapportert. Det er forbundet med stor skam for menn å bli utsatt for dette, og mange opplever at hendelsen påvirker hele deres maskuline selvfølelse. Det er en myte at voldtekt av menn, også når de begås av kvinner, ikke påvirker ofrene svært negativt.

Voldtektsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen, legger til grunn at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter og voldtektsforsøk i Norge årlig. Utvalget regner dette som et konservativt anslag. Svenske undersøkelser viser liknende mørketall. Mørketallene gjelder særlig overgrep som skjer i nære forhold. Flesteparten av ofrene for voldtekt blir voldtatt av noen de kjenner.

Overgripere

Såkalte overfallsvoldtekter er en type voldtekter hvor offer og gjerningsmann normalt ikke kjenner hverandre. En del siktede gjerningsmenn i saker om overfallsvoldtekt er ikke etnisk norske. Flere forblir imidlertid ukjent for politiet, og deres etnisitet kjennes ikke. Det er umulig å konkludere noe generelt om etnisk overgriperprofil i voldtektssaker basert på anmeldelsesdata i et enkelt politidistrikt, da det statistiske grunnlaget ikke er representativt for befolkningen som helhet. Ifølge tilgjengelig kriminalstatistikk, blant annet fra SSB, synker betydningen av etnisitet kraftig når man kontrollerer for levekårsfaktorer som alder, kjønn, utdanning og sysselsetting. Etter et stort antall overfallsvoldtekter i Oslo i 2011 (51 tom. oktober), innkalte regjeringen til pressekonferanse 4. november. 14. november 2011 publiserte vg.no en oversikt som viste at det totalt var anmeldt 116 overfallsvoldtekter i Norge så langt i 2011.

I alt ble 3.800 seksuallovbrudd anmeldt i 2007. Det blir anmeldt langt flere voldtekter enn før, noe som til dels kan forklares med at voldtektsdefinisjonen har endret seg over tid. De nær 950 registrerte tilfellene i 2007 er nesten tretten prosent flere enn i 2006. De seneste fem årene har tallet på anmeldte voldtekter steget.

Straffesaksbehandling

Politiet henlegger åtte av ti anmeldelser, og cirka hver fjerde sak ender med frifinnelse i retten. Det anslås at ca. nitti prosent av voldtektene ikke blir anmeldt til politiet og at to av tre ofre aldri oppsøker hjelp.

Kriminalstatistikk 1999 - 2011

Anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk 1999-2011

Tabell over antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk i Norge i perioden 1993-2011

Antall straffereaksjoner for voldtekt og voldtektsforsøk 1999-2010

Tabell over antall straffereaksjoner for voldtekt og voldtektsforsøk i Norge i perioden 1993-2010. Tabellen viser hvor mange straffereaksjoner som kom som en følge av anmeldelse for voldtekt og forsøk på voldtekt. En straffereaksjon kan komme som følge av flere anmeldelser og rettssaken går regelmessig ikke samme år som forholdet ble anmeldt. Tabellen er derfor ikke direkte sammenlignbar med tabellen over anmeldelser. Sett i sammenheng med tabellen over anmeldelser viser tabellen over straffereaksjoner at det er en forholdsvis liten andel av anmeldelsene som fører til en straffereaksjon.

Resultater av anmeldelser for seksualforbrytelser fra henleggelse til domfellelse

Tabell over resultat av anmeldelser for seksualkriminalitet. Anmeldelsene ble registrert i 1997. Dette er den nyeste statistikken som viser hva som skjer med de anmeldelsene som ikke fører frem til domfellelse og hvor stor andel i et gitt år som fører frem til domfellelse. Tabellen viser seksualforbrytelser. Det finnes ikke en tilsvarende statistikk over hva som skjer med alle voldtektsanmeldelsene. Antall domfellelser viser ikke hvor mange personer som blir domfelt fordi en person kan være anmeldt for flere forhold.

Tabellen viser seksualkriminalitet anmeldt 1997, fordelt på avgjørelse (per 1.1.2002).

Forskning

I Norge etablerte regjeringen i 2004 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som nasjonalt forskningssenter på blant annet området seksuell vold.

• Volda-dommen
• Mishandling

• Bergen, Raquel Kennedy (1996). Wife Rape: Understanding the Responses of Survivors and Service Providers. Newbury, CA: Sage Publications
• Bitsch, Anne & Kruse, Anja Emilie (2012). Bak lukkede dører. En bok om voldtekt. Oslo:Cappelen Damm.
• Bowker, Lee (1998). Masculinities and Violence. Thousand Oaks: Sage
• Groth, Nicolas (1979). Men Who Rape. The Psychology of the Offender. New York: Plenum Press
• Isdal, Per (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget
• Jeffner, Stina (1997): Liksom våldtäkt, typ: om ungdomars förståelse av våldtäkt. PhD avhandling, Uppsala universitet
• KRIPOS (2015): Voldtektssituasjonen 2014. Oslo: Voldtektsgruppa
• Kwarnmark, Elisabeth & Tidefors, Inga (1999): Förövarpsykologi : om våldtäkt, incest och pedofili. Stockholm: Förlaget natur och kultur
• Pape, Hilde & Stefansen, Kari (2004): Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Råkil, Marius (red.) (2002): Menns vold mot kvinner - behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget
• Svendby, Rannveig (2011): Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner. Masteroppgave i sosialantropologi, Universitetet i Oslo
• Preben Z. Møller (2013). Kampen om voldtekt : ekte voldtektsmenn og hvem som helst. Oslo: Dreyer forlag ISBN 978-82-8265-065-6

• (en) Rape – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• dixi.no – Ressurssenter for Voldtatte
• dagbladet.no – Dagbladets artikkel Lavere straff for uaktsom voldtekt av Jørgen Tangnes
• LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) §192
• Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
• Helsebibliotekets sider om kjønn og seksualitet