Aimé Fernand David Césaire (26.
juni">26. juni 1913–17. april 2008) var ein franskspråkleg forfattar, poet og politikar frå Martinique, eit fransk oversjøisk departement. Han er rekna som ein av grunnleggjarane av rørsla kjend som négritude i franskspråkleg litteratur.
Aimé Césaire | |
Statsborgarskap | Frankrike |
Fødd | 26. juni 1913 Basse-Pointe |
Død | 17. april 2008 (94 år) |
Yrke | politikar, lyrikar, skribent, skodespelforfattar |
Språk | fransk, antiller-kreolsk |
Politisk parti | Det franske kommunistpartiet, Martinican Progressive Party, Parti socialiste |
Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste, Académie des sciences d'outre-mer |
Ektefelle | Suzanne Césaire |
Born | Ina Césaire |
Aimé Césaire på Commons |
Aimé Césaire var fødd i Basse-Pointe nord på Martinique i 1913. Faren var skatteinnkrevjar og mora var sydame. Familien flytta til hovudstaden på øya, Fort-de-France, for at Césaire skulle kunna gå på den einaste vidaregåande skulen der, lycée Victor Schœlcher.
Césaire kom til Paris i 1931 med eit stipend for å studera ved Lycée Louis-le-Grand. I 1935 bestod han opptakseksamenen til École normale supérieure, og blei elev der. Han grunnla tidsskriftet L'etudiant noir i lag med Léopold Sédar Senghor frå Senegal og Léon Damas frå Fransk Guyana. Dei skapte rørsla og omgrepet négritude med manifest i den tredje utgåva av tidsskriftet.
I 1934 blei Césaire invitert til Jugoslavia av vennen Petar Guberina. Medan han var i Šibenik byrja han skriva diktet Cahier d'un retour au pays natal, som var eit av dei fyrste uttrykka for omgrepet négritude.
I 1939 vende han tilbake til Martinique for å undervisa ved lycée Schœlcher, i lag med kona Suzanne Roussi, som han hadde møtt under studiane. Her underviste han Frantz Fanon, som han fekk stor påverknad på. Césaire var også ei inspirasjonkjelde for forfattaren Édouard Glissant, sjølv om han ikkje var læraren hans.
I 1941 skipa Césaire og kona tidsskriftet Tropiques, der dei og andre lokale intellektuelle skreiv dikt og prosa, både fiksjon og sakprosa, for å støtta karibisk kultur og stå imot det nazistvennlege Vichy-regimet. I tillegg til bidrag frå ekteparet Césaire skreiv mellom anna René Ménil, Charles Péguy og André Breton for bladet.
Césaire sat i den franske nasjonalforsamlinga frå 1945 til 1993 og var leiar for det regionale rådet på Martinique frå 1983 til 1988. Han blei òg borgarmeister i Fort-de-France, ei stilling han hadde i 56 år, frå 1945 til 2001. Han var opphavleg medlem av det franske kommunistpartiet, men etter at Sovjetunion slo ned oppstanden i Ungarn i 1956 braut han med partiet, som han meinte gjekk ærendet til kolonialismen. Han skipa Parti progressiste martiniquais i 1958.
Den internasjonale flyplassen på Martinique, Aéroport International Martinique Aimé Césaire, fekk namn etter han i 2007.
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Aimé Césaire, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.