Yngvar Nielsen (født 29.
juli">29. juli 1843 i Arendal, død 2. mars 1916) var en norsk historiker og geograf oppvokst i Kristiania. Han var leder for Etnografisk Museum 1877–1916, dr.philos. 1880 med avhandlingen Det norske Rigsraad, professor i geografi fra 1890.
Yngvar Nielsen | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juli 1843 Arendal | ||
Død | 2. mars 1916 (72 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Geograf, historiker, politiker, professor, skribent | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Karen Anne Juliane Hedvig Wedel-Jarlsberg | ||
Far | Carsten Tank Nielsen | ||
Barn | Roar Tank Gunnar Tank | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg | ||
Utmerkelser | Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden Kong Oscar IIs belønningsmedalje Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen, student fra Christiania katedralskole i 1860 og cand.mag. i 1865 En stund arbeidet han som lærer ved Nissens skole, men fikk kongens reisestipendium og besøkte dermed arkiver i Lund og København i 1866/67. Han fikk anledning til å fortsette sine arkivstudier i Linkøping, Stockholm og København i 1868/69, med særskilt fokus på materiale fra tiden rundt 1814 og Christian 4.s regjeringstid.
Nielsen er særlig kjent for et omfattende historisk forfatterskap og sin Reisehaandbog over Norge som kom i 12 opplag mellom 1879 og 1915 og hadde stor betydning for utviklingen av fotturismen i Norge. Han var en tidlig forkjemper for å opprette naturreservater i Norge.
Som formann i Den norske turistforening i årene 1890-1908 tok han opp muligheten for å opprette nasjonalparker i Norge på foreningens generalforsamling i 1904. Som historiker plasserte han seg på konservativ side (sammen med blant andre Ludvig Daae) og la vekt på materielle forklaringer i motsetning til idealistiske, som for eksempel Ernst Sars sto for. Nielsen hadde som historiker en internasjonal orientering, i sterk motsetning til Venstre-historikernes dominerende nasjonalisme. Nielsen var nasjonsbygger, men ikke nasjonalist. Ikke minst i studiene av begivenhetene i 1814 ga han et internasjonalt perspektiv på begivenhetene som hadde vært fraværende i norsk historieskrivning.
Som museumsmann bidro Nielsen til å forme sentrale institusjoner som Etnografisk museum og Norsk folkemuseum. Særlig var Yngvar Nielsen opptatt av å samle inn drakter, draktdeler og smykker og bygge opp en nasjonaletnografisk samling. I 1906 overtok Norsk folkemuseum mer enn 1 600 gjenstander fra universitetets etnografiske samlinger; de aller fleste hadde kommet til Etnografisk museum ved Yngvar Nielsens hjelp.
Nielsen var en meget aktiv skribent og i perioder tilknyttet Aftenpostens politiske redaksjon som lederskribent. Under kampen om parlamentarismen, som han var motstander av, var han en av de mest markante folketalerne og debattantene. Yngvar Nielsen var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre (1884–1898). Han var sterk tilhenger av unionen med Sverige.
Han var venn av og rådgiver for kong Oscar II og underviste kongens sønner mens de studerte ved det norske universitetet. Dette vakte folks uvilje og svekket hans stilling både hos venstresiden og blant hans egne partifeller.
Yngvar Nielsens viktigste verk som historiker er kanskje biografien over Eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779–1840, utgitt 1901–02. Andre betydelige historiske avhandlinger er Jens Bjelke til Østraat, utgitt 1872, Bidrag til Norges historie i 1814, to bind, 1882 og 1886, og Norges Historie efter 1814, utgitt 1882–92. Han utga sine erindringer i fire bind: En Christianiensers Erindringer, 1910, Under Oscar IIs Regjering, 1912, Fra Johan Sverdrups Dage, 1913, Da Unionen skulde briste, 1915.
I 1891 publiserte historikeren Nielsen artikkelen «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt», hvor han gjør rede for en teori om at samene først på slutten av 1600-tallet eller på 1700-tallet hadde bosetninger i Røros. Dette er kjent som «fremrykningsteorien», der han la til grunn mangel på skriftlige kilder fra eldre tid og fravær av samiske stedsnavn, gravsteder og kultplasser. Også blant svenske forskere var det enighet om Nielsens teori, og historikerne der mente at det ikke fantes samiske bosteder lenger sør enn Frostviken i nordlige deler av Jämtland. I nyere tid mener historikerene at det er liten grunn til å tro at den sørsamiske tilstedeværelsen skyldes innvandring fra nord. Tvert om mener en at de samiske bostedsområdene i sør var mye større enn hva dagens situasjon skulle tilsi.
Yngvar Nielsen ble i 1882 hedret med Kong Oscar IIs belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjerneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Yngvar Nielsen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Yngvar Nielsen, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.